Noen blir så kvalme at de knapt klarer å ta til seg næring. Hva er egentlig hyperemesis, og hvorfor blir noen så syke?

Opp mot 2 prosent av alle gravide får ekstrem svangerskapskvalme, kalt hyperemesis gravidarum. For dem kan svangerskapet fortone seg som et mareritt, og Folkehelseinstituttet går så langt som å si at tilstanden er forbundet med sterkt redusert livskvalitet for mor.

Les også:

Kvalm?Akupunktur kan hjelpe

Gravid og ekstremt kvalm – igjen

Definisjonen av ekstrem svangerskapskvalme er vedvarende kvalme, brekninger og oppkast i svangerskapet før uke 20, som fører til redusert allmenntilstand med dehydrering, vekttap, og væske- og elektrolyttforstyrrelse.
 
Så mange som åtte av ti er kvalme i svangerskapet. En del kaster også opp, gjerne på morgenen. I de aller fleste tilfellene er dette bare vanlig svangerskapskvalme og helt ufarlig. Men hvis man kaster opp så mye at man mister for mye væske, salt og næringsstoffer, kan det være skadelig. Da kan det skje en uttørring av kroppen og man går ned i vekt.


Når har du termin? Sjekk vår teminkalkulator


Symptomer på ekstrem svangerskapskvalme (de fleste er tegn på dehydrering):
- Intens kvalme og oppkast flere ganger i døgnet
- Slapphet
- Tørste
- Svimmelhet
- Tørr hud
- Tørre, sprukne lepper
- Tørrhet i munnen
- Mindre mengde og mørk urin
- Vekttap over tid
- Ekstrem svangerskapskvalme oppstår vanligvis mellom 4. og 10. svangerskapsuke og bedres som regel i 14. til 16. uke, men for noen varer plagene lengre. I sjeldne tilfeller helt til barnet er født.


Les mer: Gode råd mot kvalme


Hvorfor blir man så kvalm?
Faktisk så vet man ikke sikkert hvorfor gravide blir kvalme i svangerskapet. Man vet heller ikke hvorfor noen blir så kvalme at det kan være skadelig for både mor og barn. Noen tror det kan skyldes økt mengde hCG (humant chorion gonadotropin, hormonet som gjør graviditetstesten positiv), for eksempel ved tvillinger og trillinger.


Les mer: Fintfølende gravidneser


Hvem er mest utsatt?
Stipendiat Åse Vikanes i Folkehelseinstituttet har skrevet en doktorgradsavhanding om nettopp årsaker til ekstrem svangerskapskvalme. Hun har funnet flere risikofaktorer:


Etniske forskjeller: Kvinner født i India, på Sri Lanka eller i Afrika sør for Sahara, hadde mer enn tre ganger så stor risiko for å utvikle sykdommen sammenlignet med kvinner født i Norge.


Arv: Blant etnisk norske kvinner er det tredoblet risiko for å utvikle ekstrem svangerskapskvalme dersom hennes mor også hadde sykdommen i et eller flere av sine svangerskap.


Vekt: Både kvinner med lavere og høyre kroppsmasseindeks enn normalt hadde forhøyet risiko for ekstrem svangerskapskvalme.


I tillegg nevner Legeforeningen:


Førstegangsgravide: Det er større risiko for å få ekstrem svangerskapskvalme i sitt første svangerskap, enn påfølgende svangerskap.


Flerlinger: Kvinner som venter tvillinger eller trillinger har oftere ekstrem svangerskapskvalme. Noen tror det kan skyldes økt hormonmengde.


Kvinner som røyker hadde mindre risiko for ekstrem svangerskapskvalme.


– Jeg vil likevel understreke at resultatene ikke er et argument for å røyke, sier Åse Vikanes.


Les mer: Svangerskapsplager


Når skal du ta kontakt med lege?
Hvis kvalmen vedvarer utover dagen, du kaster opp flere ganger daglig og allmenntilstanden din blir dårlig, skal du ta kontakt med lege eller jordmor. Det samme gjelder om du har blodig oppkast eller oppkastet ser ut som kaffegrut. Munntørrhet, svimmelhet og mindre urin (som er mørk og lukter sterkt) er tegn til dehydrering og kan være skadelig – ta kontakt med lege eller legevakt. Hvis du føler at du er så kvalm at du må ta kvalmestillende midler, skal du ta kontakt med lege.


Hvilken behandling fins?
Hvis svangerskapskvalmen er moderat kan det være nok med kvalmestillende midler. Men ekstrem svangerskapskvalme krever ofte mer behandling. Væskebehandling intravenøst for å dekke salttap og væske er vanlig. Dette kan gjøres poliklinisk – det vil si at man ikke legges inn, men er i avdelingen i de timene man får væskebehandling. Oppfølging med lege, sykepleier, jordmor og ernæringsfysiolog hvis nødvendig. God og tett oppfølging hos fastlege er viktig. Dersom tilstanden ikke bedres, kan det være aktuelt med sonde-ernæring. Et tynt rør legges fra nesen ned til øverste del av tynntarmen. Da kan næring tilføres uten kontakt med magesekken. Ved akutt dehydrering er sykehusinnleggelse vanlig.


Kilder:
Folkehelseinstituttet
Norsk legeforening 
Apotek 1