Farsrollen begynner under svangerskapet, men oppleves mer konkret idet barnet blir født. Da er det nok av annet å tenke på. Derfor gjør du lurt i å ha tenkt gjennom på forhånd hvordan du ønsker at den første tiden skal være.

Sist oppdatert: 21. mars 2006

Etter fødselen har du rett på 14 dagers pappapermisjon. I en del arbeidsforhold er den ulønnet. Dersom dere har dårlig råd eller du har vanskelig med å komme unna jobben, så kan det bli en løsning å droppe eller korte ned på den. Forsøk likevel å få så mange som mulig av disse første dagene sammen. Anledningen kommer aldri tilbake. Samme betraktninger må du gjøre deg i forhold til fedrekvoten. Du kan ta mer. Bli enig med mor om fordelingen.

Vær nær barnet fra første stund
Mor har en sentral rolle i barnets liv. Hun står for barnets føde gjennom amming. Barnet kjenner hennes lyder og bevegelser fra svangerskapet bedre enn det kjenner dine, og dette nære forholdet fortsetter. Det er opp til deg å skape et eget forhold mellom deg og barnet.

Et eksempel: Ingenting er bedre enn å sovne ved puppen, god og mett. Løfter du barnet da, kan det resultere i gråt som kun stopper gjennom mer amming. Som sliten far kan det der og da være helt greit å la mor håndtere innsovningen. Spørsmålet blir om du gjør deg selv en bjørnetjeneste. Fedre kan også få barn til å sovne. Kanskje ikke på første forsøk, men etter hvert. Det kan bli like trygt og godt å sovne hos pappa som hos mamma, men barnet må lære det. Du må ta posisjon.

Samme forutsetninger
Det samme gjelder andre situasjoner. Noen mødre lar ikke menn håndtere barnet på sin måte. Mor har neppe bedre fysiologiske evner til å skifte bleier, stelle, bade, trille vogn eller kle på før turen ut i vinterkulden. Hun må lære dette nye, og det må du også. Gå aktivt inn for oppgaven og krev tid alene med barnet fra første stund. Dette er viktig for barnet, mor og deg. Det er slik dere blir familie.

Når barnet begynner å krype og krabbe rundt på gulvet, er vi menn på hjemmebane. Vi syns det er stor moro å krype rundt, bygge med klosser og lignende. Kom deg ned på gulvet og lek! Utforsk verden ute og inne sammen med barnet så det får oppleve nærhet fra deg mens det utvikler sansene sine. Dette er verdifull tid for dere begge!

Livslangt prosjekt
Farskapet er et livslangt prosjekt som kan vekke eksistensielle tanker i oss. Barnet formes ut fra arv (gener) og miljø. Genene er gitt, men oppvekstmiljøet kan vi gjøre noe med. Det er en spennende oppgave å skape et miljø slik du og moren mener det bør være. Dere vil videreføre atferd som er naturlig for dere. I tillegg kan du gjøre deg en vurdering om det noe ved deg som du vil forsterke eller ikke ønsker at barnet plukker opp.

Blir du som faren din?
Noen ønsker, andre frykter, å utøve farsrollen på samme måte som sin egen far. Det er ikke lenger selvfølgelig at du ønsker å bruke din egen far som rollemodell. Forrige generasjons foreldre hadde allerede begynt å bryte med tradisjonelle rollemønstre, og utviklingen har gått videre. Du gjør mye forskjellig fra faren din allerede og vil gjøre det i barneoppdragelsen også. Men tenk gjerne etter hva du vil gjøre som ham, og hva du vil gjøre annerledes. Aktiv deltakelse i barnets liv er veien å gå også når barnet vokser. Vær bevisst på å gjøre ting som du vil at barnet skal oppleve eller lære. Er det kanskje noen manneting som du ønsker å gjøre sammen med barnet? Det nye familielivet gir rom for vekst og modning for deg både som mann og far.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSamliv på alvor
Neste artikkelVær aktivt til stede
DEL