Stadig flere kvinner i fruktbar alder er overvektige. Samtidig er mange av rådene til gravide ment for normalvektige. Men hvordan skal overvektige forholde seg til råd om vektøkning, kosthold og trening? Og hvilke forholdsregler bør tas under graviditeten, fødselen og barseltiden?

Sist oppdatert: 6. desember 2019

For de fleste overvektige går både svangerskap, fødsel og barseltid helt fint. Men samtidig er det flere risikofaktorer knyttet til overvekt, særlig når det blir snakk om fedme. Over en fjerdedel av alle gravide er overvektige, og i 2017 hadde 12 prosent av gravide fedme (KMI/BMI over 30). Det er stor lokal variasjon, men generelt kan man si at andelen overvektige gravide er lavest i Oslo og høyest i Nord-Norge. Dette stemmer også med en nasjonal trend for hele befolkningen.

Slik starter rådene ved landets fødesteder:

Overvekt og fedme medfører en helserisiko som kan reduseres ved sunnere kosthold og fysisk aktivitet. Svangerskap er en periode der kvinner synes spesielt motivert og mottagelig for informasjon og oppfølging av overvekt og fedme. Sunnere kosthold og økt aktivitet gir så langt vi vet ikke uheldige utfall for svangerskapet. Aktiv slanking anbefales ikke.

Går som regel bra

Professor i fødselshjelp, Tore Henriksen, har i ulike medier uttalt seg om overvekt og graviditet. Han sier at de aller fleste gravide er mer enn sunne nok til å bære fram friske og fine barn. Men han understreker at gravide bør være ekstra oppmerksomme på å leve sunt.

Fødselslege ved Rikshospitalet, Marie Cecilie Roland, jobber også på poliklinikk for overvektige gravide. Hun holder på med et forskningsprosjekt som blant annet handler om overvekt i svangerskapet, sier seg enig.

– Mitt inntrykk er at gravide generelt er veldig opptatt av å gjøre det beste de kan både for seg selv og babyen i magen. Og vi ser også at svært mange overvektige gravide vi møter på poliklinikken på Rikshospitalet også lykkes bedre med å gjøre endringer med tanke på livsstil enn ellers, sier Roland.

Samtidig skal man være klar over at overvekt også medfører økt risiko for komplikasjoner i graviditeten.

– Det er et faktum man ikke kan underslå. Særlig øker risikoen for svangerskapsdiabetes og svangerskapsforgiftning, sier Roland.

Kroppsmasseindeks (KMI/BMI):

Regnes slik: Vekt : høyde x høyde

Kroppsmasseindeks på under 18,5 er undervektig, mellom 18,5 og 24,9 er normalvektig, over 25 er overvekt og over 30 regnes som fedme.

Hvor mye bør overvektige gravide legge på seg?

En normalvektig gravid legger i snitt på seg ca. 12 kg i svangerskapet. Overvektige blir gjerne anbefalt å legge på seg mindre enn dette. Samtidig skal ikke gravide og ammende slanke seg. Så hvordan gjør man det?

– I anbefalingene til normalvektige vil deler av vektøkningen være baby, morkake, økt blodmengde og lignende, og noen kilo vil være økning av fettreserver som man kan tære på i ammeperioden. Overvektige anbefales å gå mindre opp i vekt fordi de ikke trenger like mye fettreserver, sier Roland.

Rådet er at overvektige med KMI/BMI mellom 25 og 30 legger på seg mellom 7 og 11,5 kilo, mens overvektige med KMI/BMI over 30 legger på seg 5 til 9 kilo.

– Dette er internasjonale anbefalinger, og som man ser, vil de med høyest BMI ikke anbefales å gå mer opp i vekt enn vekten til babyen, morkaken og så videre, sier Roland.

Ved poliklinikken på Rikshospitalet får gravide med KMI/BMI over 27 tett oppfølging av jordmor, ernæringsfysiolog og fødselslege, og ifølge Roland klarer de fleste å holde seg innenfor disse rammene.

Rådene om vektøkning handler om flere ting, blant annet at babyen ikke skal bli for stor. Men kanskje vel så viktig er det av hensyn til mor selv.

– Vi ser jo at mange gravide, uavhengig av vekt, har problemer med å klare å være i fysisk aktivitet i minst 30 minutter hver dag, slik de nasjonale anbefalingene er. Som overvektig gravid kan det være enda vanskeligere fordi man er stor og tung, og kanskje også har tilleggsutfordringer som bekkenløsning. Mindre vektøkning kan gjøre det enklere å klare å holde seg i aktivitet, sier Roland.

Dessuten er det ifølge Roland ofte vanskelig å komme tilbake til startvekten før svangerskapet om man legger mye på seg. Dermed kan man sitte igjen med økt overvekt, og gjerne ha et dårligere utgangspunkt før et eventuelt neste svangerskap.

I 2018 undersøkte Folkehelseinstituttet på oppdrag fra Helsedirektoratet om rådet om å legge på seg 5-9 kilo var for høyt, og at man burde begrense vektøkningen mer. Konklusjonen var at man vet for lite om risikofaktorer knyttet til lav vektoppgang, og dermed ikke ønsker å anbefale at overvektige gravide går inn for å legge på seg mindre enn 5 kg. Samtidig var det ikke nok sammenligningsgrunnlag med overvektige kvinner som la på seg mellom 5 og 9 kg. Dermed er det altså usikkert hvor mye svært overvektige gravide bør legge på seg, men vekten bør følges tett opp under svangerskapet.

Lavere vektøkning skal nemlig ikke gå utover barnet.

– Selv om de fleste studiene handler om den økte risikoen for å få et stort barn, skal man også være obs på om barnet vokser for lite hvis mor legger lite på seg. Når overvektige følges opp med ultralyd for å se på babyens vekst, følger man både med på at barnet ikke blir for stort, men heller ikke for lite. På fagspråket kalles det relativ placentasvikt. At barnet vokser mindre enn forventet. Hvis det hos en overvektig gravid er gjort målinger som tilsier at hun skulle fått et barn på fire kilo, men babyen bare veier tre kilo ved termin, kan det hende at barnet har fått for lite næring, sier Roland.

Er det egne kostholdsråd til overvektige gravide?

I utgangspunktet er det ikke egne kostholdsråd for overvektige gravide, men de samme som for gravide ellers. Noen overvektige gravide kan derimot ha behov for enkelte kosttilskudd, blant annet D-vitamin og jod. Dette bør følges opp av lege.

Ellers handler det om å legge opp et kosthold som samsvarer med anbefalt vektøkning. Å ikke spise for to, men å spise sunt og variert.

Hvor mye fysisk aktivitet anbefales for overvektige gravide?
Det finnes ikke egne råd for fysisk aktivitet for overvektige. Det generelle rådet til alle gravide er å være i fysisk aktivitet i 30 minutter hver dag. Å gå tur er en god måte å være fysisk aktiv på.

– Det viktigste er å finne en måte å være fysisk aktiv som fungerer for den enkelte. Å gå tur, svømme eller sykle på ergometersykkel kan være bra for mange overvektige. Det handler ikke nødvendigvis om at de skal begynne å jogge eller lage et stort treningsopplegg, sier Roland.

Men 30 minutter hver dag kan være utfordrende nok for mange – uavhengig av vekt.

– Da gjelder det å tenke at mange små ting kan hjelpe på. Alt monner. Ta trappene i stedet for heisen, parker litt lenger unna slik at du får gått noen minutter ekstra. Det er bedre å gjøre småting hver dag enn å starte på et stort opplegg man ikke får gjennomført, sier Roland.

Skal overvektige følges tettere opp i graviditeten?

De fleste overvektige gravide trenger ikke ekstra oppfølging i graviditeten utover enkelte ekstra prøver som tas i forbindelse med plager og komplikasjoner som kan oppstå.

Alle overvektige gravide skal ta glukosebelastningstest (rundt uke 24-28).

Overvektige gravide med KMI/BMI over 30 anbefales å ta HbA1c-måling av det gjennomsnittlige blodsukkeret de siste 6-12 ukene. Prøven bør tas i første trimester. Målet er å fange opp uoppdaget diabetes. Er prøven negativ, tar kvinnen glukosebelastningstesten som vanlig rundt uke 24-28 i svangerskapet for å sjekke for svangerskapsdiabetes.

Ved KMI/BMI mellom 30 og 35 skal den gravide få tett oppfølging hos sin fastlege, mens gravide med KMI/BMI over 35-40 anbefaler man at henvises til spesialist ved 24 ukers svangerskap, og få oppfølging med ultralyd der ved 24, 32 og 36 ukers graviditet. Kontrollen ved 32 uker av bør skje på svangerskapspoliklinikken ved kvinnens fødested. Det anbefales også tett oppfølging av jordmor. Det varierer noe fra sted til sted om terskelen er 35 eller 40, avhengig av lokale forhold.

Noen har også et tilbud til overvektige som ligger under denne grensen. På poliklinikken ved Rikshospitalet kan gravide med KMI/BMI fra 27 av få oppfølging.

– Det er også veldig individuelt hvor mye ekstra oppfølging man trenger. Er man frisk ellers og har et normalt svangerskap, trenger man ikke ekstra oppfølging ved BMI på 30. Har man andre sykdommer eller komplikasjoner, blir det naturligvis annerledes, sier Roland.

Hun sier at grensene som er satt er glidende, altså at det er en kontinuerlig sammenheng mellom risikofare og økt KMI/BMI.

Er det vanskeligere å kjenne babyen som overvektig?

Overvektige har ofte en del ekstra polstring på magen, som kan gjøre noen av undersøkelsene i svangerskapet vanskeligere. Blant annet måling av sf-mål, lytte til fosterlyd og å kjenne babyens leie.

– Noen ganger er det vanskelig å lytte til hjertelyden med tresteoskop, mens doppler pleier å fungere helt fint også på overvektige gravide, sier Roland.

Når jordmor eller lege skal kjenne på babyens leie mot slutten av graviditeten, brukes et håndgrep der man kjenner etter ulike deler av babyen. Dette kan være vanskeligere å gjøre på overvektige gravide, og det er da vanlig at den gravide henvises til en ultralydundersøkelse for å sjekke leiet.

– Noen overvektige gravide sliter også med å kjenne liv fra babyen i magen. De fleste blir som andre gravide kjent med babyen i magen, og lærer å kjenne dens rytme. For dem er det ikke nødvendig med ekstra oppfølging utover at de selv skal ta kontakt med lege, jordmor eller fødeavdeling dersom de ikke kjenner liv. Men noen få kjenner svært lite liv selv om babyen er mye i aktivitet. Da kan det være aktuelt å gå til hyppigere kontroller for å sjekke at alt går bra, sier Roland.

Er fødselen annerledes for overvektige kvinner?

Fordi overvekt er knyttet til økt risiko for komplikasjoner, kan det godt hende at fødselen overvåkes ekstra nøye. Det kan være aktuelt med blodprøver, ekstra fosterovervåkning, intravenøse tilganger og at epidural legges tidlig i fødselsforløpet.

– Ofte settes epidural tidlig i forløpet fordi det praktisk ofte er enklere å få til enn når den gravide har kraftigere rier. Det kan også være vanskelig å få til god overvåkning av babyens hjertelyd under fødselen med doppler, noe som gjør at man oftere bruker hodeelektrode på babyen, forklarer Roland.

Hvor man kan føde påvirkes også av den fødendes overvekt. Det er lokale variasjoner, men ofte selekteres overvektige til å føde på større fødesteder, og kan gjerne ikke føde på lavrisikoavdelinger.

Fødselshjelperen (jordmor eller lege) veileder under fødsel, særlig i slutten av utdrivningsfasen når babyens hode blir født.

Dersom det blir behov for å bruke vakuum/sugekopp eller tang, kan det hende at dette gjøres på en operasjonsstue, slik at det raskt kan gjøres keisersnitt om det skulle bli nødvendig.

Ved større avstander reiser den fødende gjerne til det aktuelle fødestedet et stykke unna hjemstedet en uke før termin (med mindre det er tegn på at fødselen starter før).

Ved svært høy KMI/BMI kan det være aktuelt med planlagt keisersnitt. Risikoen for planlagt keisersnitt og hastekeisersnitt øker med økede KMI/BMI.

Kan overvektige gravide gå over termin?

Overvekt er forbundet med økt sjanse for å gå over termin. Det anbefales ikke at overvektige gravide går langt over termin. Ofte vil det gjøres en trivselskontroll ved termin, og om fødselen ikke starter spontant, settes den i gang i løpet av den første uken etter termin.

– Hovedregelen ved vår avdeling er at overvektige med BMI over 35 settes i gang sju dager over termin. Det var mye diskusjon om hvorvidt det var bra at så mange flere skulle igangsettes da de nye retningslinjene for overtidskontroll og igangsetting kom for noen år siden, men ved Rikshospitalet har det gått veldig bra. Det er betryggende å se, sier Roland.

Får overvektige gravide store barn?
Flere internasjonale studier viser at overvektige gravide har økt risiko for å føde store barn. Særlig er det en sammenheng mellom svangerskapsdiabetes og store barn, og særlig ved uoppdaget svangerskapsdiabetes. Høy vektøkning i svangerskapet kan også gi større barn.

Dersom man holder seg innenfor rammene for anbefalt vektøkning, lever sunt og er i fysisk aktivitet, er sjansen derimot stor for å få et normalvektig barn.

– De fleste overvektige vi ser får ikke veldig store barn. Spekteret for normalvektig er jo ganske stort, men hos oss ligger snittet rundt 3,6 kilo for barn født til termin, noe som er ganske nært gjennomsnittet for alle nyfødte i Norge, sier Roland.

Hva om overvektige gravide føder før termin?

Noen ganger starter fødselen prematurt. Retningslinjene er ikke så ulike for overvektige gravide enn andre, men fødselslege og anestesilege vil være innom under fødselen.

Studier, blant annet fra Sverige, har sett at overvektige gravide kan ha en økt risiko for å føde for tidlig.

– Det kan tyde på at overvektige gravide er særlig utsatt for å føde ekstremt prematurt. Og det skyldes ofte komplikasjoner som svangerskapsforgiftning hvor hensynet til mor gjør at barnet må fødes, sier Roland.

Er barseltiden annerledes for overvektige kvinner?

Fordi overvektige har økt risiko for stor blødning etter fødsel, vil fødselshjelperne være ekstra oppmerksomme på dette. Det er også stort fokus på at kvinnen kommer seg raskt i aktivitet etter fødselen for å unngå blodpropp. Støttestrømper og blodfortynnende sprøyter kan også vurderes i denne sammenheng.

– Overvektige barselkvinner som har hatt keisersnitt får som regel medikamenter for å forhindre blodpropp lenger enn normalvektige, og de har også økt risiko for å få infeksjon i keisersnittsåret. Det er ekstra viktig at disse barselkvinnene kommer seg raskt på beina igjen etter fødselen, sier Roland.

Overvektige skal også få god veiledning ved ammestart. Be gjerne om dette selv også.

– Overvekt er ikke være grunn til at man ikke prøver å amme. Men be gjerne om god ammehjelp, råder Roland.

Fødselslegens råd til overvektige gravide

Roland mener det ofte er for mye negativt fokus når det gjelder overvektige gravide.

– Veldig mange gravide bekymrer seg mye, også overvektige gravide. De trenger ikke ekstra skremselspropaganda. Joda, de bør være klar over risikofaktorene. Men i mitt møte med overvektige gravide opplever jeg ofte at det blir min jobb å ta bort noen av bekymringene. For det går stort sett bra. Særlig om man er motivert for gjøre en god innsats for seg selv og barnet, avslutter Roland.

Kilder:
Fødselslege Marie Cecilie Roland ved Rikshospitalet
Veileder i fødselshjelp
Helsenett
OUS
Folkehelseinstituttet
Helse Bergen
Vestre Viken
Helgelandssykehuset
Sykepleien.no

Hva synes du om artikkelen?