May-Brit Helliesen var bare sju uker på vei med nummer tre da hun begynte å snakke med legen om keisersnitt. Etter to harde fødsler visste hun at vaginal fødsel ikke var et alternativ for henne. Men det ble en lang kamp før hun fikk det som hun ville.

Sist oppdatert: 13. juli 2011

May-Brit Helliesen er mor til fire døtre. De to eldste, som nå er 13 og 17 år, kom til verden på vanlig vis.

– Den andre fødselen var veldig hard. Babyen var 4,5 kilo, og jeg syntes det var grusomt. Etterpå var det ikke noe snakk om hvordan det gikk, for alle regnet vel med at alt var greit. Dermed ble ikke fødselen et tema, forteller hun.

Engstelig
For tre år siden ble Helliesen gravid igjen. Lykken over en liten spire i magen var stor, men samtidig begynte hun veldig tidlig å grue seg.  Hun var sju uker på vei da hun første gang snakket med fastlegen om at hun ville ha planlagt keisersnitt.

– Legen var fantastisk. Han visste at jeg hadde født vanlig to ganger før, og sendte anbefaling til sykehuset om at jeg burde få keisersnitt, sier May-Brit. Også ektemannen Reidar Helliesen støttet kona fullt ut.

Full kontroll
Ekteparet mener at keisersnitt ble en tryggere ramme for deres fødsel. Det å ha leger og sykepleiere rundt seg ga en god følelse, i stedet for å bli liggende alene på et rom hvor jordmor kom innom og sjekket.

– Vi følte vi hadde full kontroll. Barnet skulle bli født klokken ti, og jeg fikk ansvaret for nyfødte Lykke-Merlot den første timen. Det var en sterk og god følelse. Moren hadde jo allerede fått et forhold til barnet mens hun var i magen. Nå var det min tur, forteller den stolte pappaen.

Men før de kom så langt, ble det måneder med usikkerhet. Selvvalgt keisersnitt var mot sykehusets anbefaling, og May-Brit Helliesen måtte kjempe for sitt ønske.

Les mer: Gravide ønsker keisersnitt – mot legens anbefaling. Når mener legene det er grunn til å ta keisersnitt?

Ga seg ikke
– Jeg fikk først vite at jeg aldri kom til å få keisersnitt, men jeg ville ha likevel. Jeg gikk noen ganger i terapi og snakket med jordmor om angst i svangerskapet, og ble rådet til vaginal fødsel. Men jeg grudde meg så veldig. Jeg leste masse på internett, og deltok i chatte-kanaler, May-Brit.

Les også om Marlen som hadde sterk fødselsangst

Flere får fødselsangst

Siden det er fritt sykehusvalg i Norge, begynte hun å se på hvilken praksis det var andre steder i landet. Hun fant ut at Rikshospitalet ikke anbefalte keisersnitt, men ville de fødende skulle føle seg trygge – selv med planlagt keisersnitt.

– Jeg bestemte meg for at hvis jeg ikke fikk keisersnitt hjemme i Stavanger, skulle jeg søke der. Men da følte jeg at de så alvoret. Da det var vel tre uker igjen til termin, fikk jeg beskjed om at jeg skulle få planlagt keisersnitt. Det var så deilig, og endelig kunne jeg senke skuldrene. Jeg var fremdeles litt engstelig for at fødselen skulle starte av seg selv før tiden, men mine to første jenter var jo født etter termin, sier hun.

Flott for mor og far
Fem dager før termin kom Lykke-Merlot til verden på keiserlig vis. Det var en god og rolig stemning, og både mor og far følte seg veldig godt ivaretatt. De kom til sykehuset dagen før keisersnittet og gikk gjennom prosedyrene.

Se bildegalleri fra May-Brits andre keisersnitt.

– Under en vanlig fødsel er det i prinsippet lagt opp for én part, og det er kvinnen. Etter keisersnittet fikk jeg hovedansvaret, og jeg føler at det har gitt meg et nært forhold til barna etterpå, sier pappa Reidar. For også etter at de kom hjem fra sykehuset, var han den som gjorde mest de første fjorten dagene.

– Etter fødselen har kvinnen gjort sin innsats, så da kan hun godt føle seg som en prinsesse og bli vartet opp, sier han.

Nytt keisersnitt
Nå er Reidar Helliesen omgitt av flere små prinsesser. På gulvet i familieboligen springer to nydelige småjenter med lure smil på lur. 17 måneder etter at Lykke-Merlot kom til verden, ble minstejenta Perle-Gamay født. Også hun ved keisersnitt.

– Det ble lettere å få keisersnitt denne gangen, selv om noen prøvde å overtale meg til vaginal fødsel dagen før det planlagte keisersnittet, sier May-Brit Helliesen.

Tenkte dere aldri på risikoen ved et keisersnitt?
Det er en risiko med alt. Det blir snakket mye om å få til en ”naturlig” fødsel. Men er det naturlig når de må til med medikamenter, sugekopp eller tang? Vi følte oss tryggere og bedre ivaretatt under keisersnittet. Men dette var jo også planlagt. Dersom du må ta hastekeisersnitt, hadde det kanskje blitt en helt annen opplevelse, sier ekteparet.

De er glade for at de hadde støtte i hverandre, og var to om en avgjørelse som var vanskelig. De kjenner flere som har gitt opp og født vaginalt i stedet for å ta opp kampen.

Tok det lenger tid å komme seg etter et keisersnitt?
– Jeg kom meg like fort igjen, og var oppe og gikk allerede første dag. Jeg hadde selvfølgelig vondt i arret en stund, men da var Reidar flink og hjalp mye til med bæring og bleieskift, sier May-Brit Helliesen.

Ønsker fritt valg
Men selv om keisersnitt ble den beste løsningen for henne, vil ikke May-Brit Helliesen si hva som er det beste for andre.

– Hver kvinne må ha rett til et fritt valg, og det bør ikke være så vanskelig å få et planlagt keisersnitt dersom du ønsker det, sier firebarnsmoren.

Hun er ikke fremmed for at det kan bli flere arvinger med tiden. Da blir det keisersnitt uansett, for det kvinner som har hatt to keisersnitt fra før, anbefales planlagt keisersnitt. Men i mellomtiden har hun nok å ta seg til – med to små keiserinner som leker og skal oppdage verden.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFikk tvillinger med surrogatmor
Neste artikkelBeate fikk baby på over seks kilo!
DEL