Da Hilde ble gravid hadde hun i flere måneder problemer med å sove og å fungere i hverdagen. – Angsten for å føde overtok hele livet mitt, forteller Hilde. 

Sist oppdatert: 2. september 2013

Graviditeten kom som en overraskelse. Hilde hadde egentlig ikke tenkt å ha barn. At hun noen gang skulle føde, var nemlig ikke et alternativ.
– Jeg tenkte at det ikke var mulig. Uten å virke useriøs, er en fødsel det ekleste jeg kan tenke meg. Når jeg vet hvilken vei barnet skal ut, synes jeg det virker helt grotesk, sier Hilde. Hun har i denne artikkelen valgt å være anonym. Følelsene blir for personlige til å stå fram med navn og bilde.

Les mer: Marlen hadde sterk fødselsangst
Keisersnitt – en flott opplevelse

Ville ikke miste kontrollen
Det er snart tre år siden Hilde gikk gravid første gang. Uroen satt i kroppen hele tiden. Hun hadde virkelig ikke lyst til å være så smertepåvirket at hun ikke lenger hadde kontroll over seg selv. Derfor ønsket hun å føde ved keisersnitt.
– Selv om mange vil påstå at du har mindre kontroll selv under et keisersnitt, følte jeg det stikk motsatt.  Da følte jeg at jeg kunne være til stede og ha en god opplevelse, forteller hun.

Hilde sa tidlig fra om redselen, og fikk samtaler med jordmor på fødepoliklinikk.
– Jeg forsto at de ønsket å finne ut om det hadde skjedd noe tidligere i livet som gjorde at jeg ble så redd, som for eksempel et overgrep. Men for meg var det ingen slik forklaring. Jeg sto fremdeles på mitt, og sa at det ikke var noen seier for meg om jeg klarte å føde vaginalt, sier Hilde.

Hilde fikk henvisning til en gynekolog, men mener hun allerede på gangen kunne lukte at svaret kom til å bli nei.
– I tillegg møtte jeg en person som aldri burde ha jobbet med mennesker. Jeg arbeider selv i helsevesenet, og har forventninger til hvordan jeg ønsker å bli møtt som pasient. Her var det null forståelse, og det satte skrekken i meg, minnes Hilde.

Podcast: Jordmor Annett Hegen Michelsen er gjest og snakker om hvordan du takler fødselsangst

Fikk avslag på keisersnitt
Svaret ble nei. I flere dager visste ikke Hilde hvor hun skulle gjøre av seg. Mannen hennes ringte fødepoliklinikken, og fortalte at han ikke ønsket at hun skulle være alene. Han var redd for hva hun kunne finne på.
– Jeg husker at jeg var inne på tanken om at det ville være best å dø. Men så syntes jeg synd på mannen min, og tenkte at han nok mente det var best om jeg levde, forteller hun.

Hilde bestemte seg for å skrive et brev til fødepoliklinikken for å fortelle om sitt møte med gynekologen og følelsene knyttet til fødselen. At det skulle få noen innvirkning hadde hun liten tro på, men det var godt å få beskrevet hvordan hun hadde det inni seg.

– Jeg var helt på siden av meg selv. Jeg husker ikke om jeg dusjet. Om jeg skal kalle det akutt depresjon eller sorg vet jeg ikke, sier hun.

Les mer:  Brydde meg til slutt ikke om babyen i magen
Alt du trenger å vite om keisersnitt

Sykehuset skiftet mening
Men plutselig en dag fikk Hilde et brev og en telefon fra fødepoliklinikken. Det var gjort vedtak om at hun likevel skulle få keisersnitt.
– Endelig kunne jeg trekke pusten igjen! Det var helt fantastisk, og jeg følte meg som et nytt menneske. Jeg kunne spise og sove, leve som andre igjen, forteller Hilde.

Hun forstår og hører hva helsepersonell mener når de forsøker å overtale kvinner til å føde vaginalt.
– Jeg ser at det er absurd å legge seg under kniven for å ta en operasjon jeg egentlig ikke trenger. Noen vil kanskje også bli provosert av at det blir brukt skattepenger på en slik operasjon, når det sikkert finnes andre som kunne trengt hjelp. Men samtidig er jeg sjeleglad for at jeg har fått det som føles riktig for meg, sier Hilde.

Datteren kom til verden en høstdag for snart tre år siden. Hilde fikk epidural, og jenta ble lagt opp på brystet like etter keisersnittet. Hilde hadde den kontrollen hun ønsket seg.

Venter nummer to
I dag er Hilde 25 uker på vei med nummer to. Nylig fikk hun innvilget keisersnitt også for denne fødselen.
– Det betyr utrolig mye. Jeg har vært veldig redd, og var faktisk i kontakt med fødepoliklinikken før jeg i det hele tatt tenkte på å bli gravid igjen. De kunne ikke gi noen løfter, men var veldig forståelsesfulle. De så med egne øyne at jeg var «en håpløs sak», smiler hun.

Hadde hun måttet gå gjennom det samme som ved første svangerskap også denne gangen, tror Hilde det hadde blitt veldig vanskelig.
– Men samtidig har jeg et barn, og forstår verdien av å gå gjennom en fødsel. Jeg kunne ikke gått i kjelleren på samme måte som sist, for da hadde jeg ikke vært i stand til å være en god mamma. Måtte jeg ha gått gjennom en vaginal fødsel, ville det nok på sikt vært verdt det. For ungene betyr jo alt. Det er først når du har fått barn at du opplever den altoppslukende kjærligheten, sier Hilde.

Men nå kan hun nyte resten av graviditeten. På en helt annen måte enn første gang. Og hun vet hva hun går til.
– Kanskje lurer jeg meg selv med å ta keisersnitt, men det føles riktig for meg, avslutter Hilde.

Keisersnitt i Norge

Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det i 2017 var totalt 56.547 fødsler i Norge. 16 prosent av disse fødslene skjedde ved keisersnitt. Av alle keisersnittene som ble gjennomført, var 35 prosent planlagte og 65 prosent var hastekeisersnitt.

– Fødsel bør skje vaginalt
I Norge er det en utvikling som tyder på at flere og flere kvinner ønsker keisersnitt uten å ha en spesiell grunn. Noen gravide synes kanskje at et keisersnitt virker kontrollert, mens en vaginal fødsel er noe de ikke kan kontrollere selv. Fagfolkene sier at det i virkeligheten er omvendt.

Overlege og professor Pål Øian ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) mener at så lenge det ikke er noen medisinsk grunn, bør fødselen skje vaginalt.

Les mer:  Slik begynner fødselen
                Fødselens faser

Kvinnene må møtes med respekt
– Fødselsangst er i seg selv ikke grunn nok til at kvinnen bør få keisersnitt. Angst lar seg dårlig behandle ved kirurgi. Men samtidig har jeg ikke som mål å holde antallet keisersnitt nede. Det viktigste er å hjelpe til på best mulig måte, slik at fødselen blir en god opplevelse – både for mor og barn, sier Øian.

Dermed avviser han ikke kategorisk fødselsangst som grunn til å få innvilget keisersnitt.
– For noen kan keisersnitt være løsningen, men det er relativt sjelden. Mange som har angst sliter gjerne med at vanskelige opplevelser fra tidligere i livet reaktiveres, og er egentlig redde for andre ting. Derfor er det utrolig viktig å ha en god dialog med den gravide, og møte henne med respekt. En kan ikke bare si at dette er det vi som bestemmer, og du får ikke keisersnitt, sier Øian.

Mange skifter mening
Ved UNN i Tromsø har de et eget team med jordmødre som snakker med kvinner om hvordan de vil føde. Lignende tilbud finnes flere steder i landet.
– Jeg synes vi er flinke til å møte kvinner med fødselsangst, og mange ender opp med å føde vaginalt likevel. Undersøkelser har vist at 86 prosent av kvinnene som kom til oss med angst, snudde etter samtaler. Vi har også fulgt opp kvinnene i etterkant, og de sier at de er fornøyde med behandlingen og valget de tok. De følte seg ikke presset til å ta en beslutning, forteller Øian.

Men dersom kvinnen ikke får keisersnitt, og likevel ender opp med hastekeisersnitt, kan hun ikke da få en dobbelt opp negativ opplevelse?
– Jeg tror det viktigste er at kvinnene blir behandlet på en god måte før fødsel og før de skal ta en slik beslutning. Men jeg er ikke like sikker på at den prosessen alltid skjer på en god måte. Jeg tror det finnes et forbedringspotensiale ved mange sykehus, sier Øian.

Kan det være økonomiske årsaker til at kvinner nektes keisersnitt?
– Jeg tror økonomi har lite å si i Norge. Men på noen sykehus, spesielt de større, er det helt klart et kapasitetsproblem. På store avdelinger er det ofte et press på operasjonsstuer. Noen kan synes at et keisersnitt uten god begrunnelse kan virke provoserende, dersom for eksempel en kreftpasient må utsette sin operasjon. Det er nok realiteten på mange sykehus, mener Øian.

Varierer fra fylke til fylke
Rogaland er landets mest fruktbare fylke, men er likevel blant de som har færrest keisersnitt. Tall fra Stavanger Universitetssjukehus (SUS) viser at SUS de siste årene har ligget på cirka ni prosent akutte keisersnitt, og 5,2 prosent planlagte keisersnitt. I 2012 var keisersnittfrekvensen på 14,3 prosent. Av disse var 9,2 prosent hastekeisersnitt, de planlagte var på 5.11 prosent. Så langt i 2013 er keisersnittfrekvensen litt lavere – 13,8 prosent.

– Jeg synes ikke kvinner selv skal få lov til å velge om de vil ha keisersnitt. Det er en operasjon som kan medføre komplikasjoner. Gjennombruddsprosjektet, som var en studie i Norge i omkring år 2000, viste en komplikasjonsfrekvens på rundt to prosent ved keisersnitt. Det er mindre komplikasjoner både for mor og barn ved vanlig fødsel, sier seksjonsoverlege Torbjørn Moe Eggebø ved fødeavdelingen på SUS.

Ved SUS har de tidligere gjennomført en stor studie om blødning, og Eggebø sier det kommer klart fram at vaginale fødsler er best.

– Keisersnitt dobler risikoen for alvorlig blødning, og det samme gjør igangsetting av fødselen. Likevel skal vi selvsagt gjøre keisersnitt når det er nødvendig. Kunsten i fødselshjelpen er å gjøre nødvendig inngrep til riktig tid, og la være å gripe inn unødvendig i normale fødsler hos friske kvinner, sier Eggebø.

Her er noen av grunnene til at en fødsel blir et planlagt keisersnitt:

– Personer som har hatt keisersnitt tidligere. Noen av dem kan føde vaginalt etterpå, men i noen tilfeller ser en at det er nødvendig med et nytt keisersnitt. Etter to keisersnitt anbefales keisersnitt ved senere svangerskap
– Keisersnitt etter eget ønske
– Ved setefødsel – dersom krav til vaginal setefødsel ikke er oppfylt
– Ved noen tvillingfødsler
– Dersom morkaken ligger foran og dekker mormunnåpningen
– Dersom barnet ikke har det bra og ikke tåler vaginal fødsel, for eksempel ved vekstretardasjon.
– Noen alvorlige tilfeller av alvorlig svangerskapsforgiftning

Hva synes du om artikkelen?