Hvert år får 40-50 gravide beskjed om at barnet i magen har en alvorlig misdannelse innenfor kategorien nevralrørsdefekter. Forskning viser at dette tallet kunne vært halvert om kvinner hadde tatt folat i månedene før de ble gravide, og gjennom svangerskapet.

Sist oppdatert: 9. januar 2019

Så snart det befruktede egget har festet seg i livmoren, skjer noe av det aller viktigste, og sammensatte i det lille embryoet: Det går fra å være flatt, til å krølle seg sammen til et rør. Dette røret er nevralrøret – opphav til sentralnervesystemet – kroppens sikringsskap. Dette lukkes av små humper langs kantene, kalt somitter, og måten de lukkes på minner om en glidelås. Hvis glidelåsen ikke lukkes fullstendig, kan det gå galt. Fryktelig galt.

Nevralrørsdefekter er en samlesekk av misdannelser forårsaket av at glidelåsen ikke ble skikkelig lukket. I nedre ende kan ufullstendig lukking gi ryggmargsbrokk – en tilstand hvor ryggmargshinner med nervevev poser ut gjennom åpningen i ryggraden. Ryggmargsbrokk er en komplisert og sammensatt tilstand med varierende grad av lammelser, urinveis- og tarmproblematikk, utvikling av hydrocephalus (vannhode) og kognitive vansker. Mangelfull lukking i øvre del av nevralrøret kan gi misdannelser som anencephali (manglende hjerne) og acrani (manglende lukking av hjerneskallen). Disse er ikke forenlige med liv utenfor livmoren.

Bra for vordende fedre også

En felles innsats for en frisk familie, kan være å ta folattilskudd sammen med partneren. Det kan gi gunstig effekt på sædkvaliteten, i tillegg til å forebygge nevralrørsdefekter. Her finner du flere råd om hva du selv kan gjøre for å øke sjansene for graviditet.

De fleste gravide som får beskjed om at barnet har nevralrørsdefekter velger såkalt senabort. I 2017 ble det født 45 barn med nevralrørsdefekt, 6 av dem var levendefødte, 4 var dødfødte og 35 var senaborter.

Folsyretabletter fra dag én
En liten tablett, eller en del av et multivitamin beregnet på gravide, daglig fra paret ønsker å bli gravide og fram til barnet blir født, kan utgjøre et hav av forskjell. Ordene folat og folsyre brukes om hverandre, men folsyre er den syntetiske formen at b-vitaminet folat, og er det som fås kjøpt i tablettform eller multivitaminer på apotek og butikker. Vanlige multivitaminer inneholder 0,2 mg folsyre, mens prøvere og gravide anbefales å ta 0,4 mg. Du skal ikke ta dobbelt av multivitaminet, for det kan gi for store doser av andre vitaminer. Det beste er derfor å ta rene folsyretabletter, eller multivitaminer tilpasset gravide.

Årsaken til at tilskuddet anbefales tatt i tre måneder før svangerskapet, er at det ikke fins naturlig i kroppen, men er viktig å ha klart når unnfangelsen og den viktige tidlige utviklingen skjer. I praksis er det ofte for seint å få den viktigste virkningen når man vet man er gravid. Men jo før jo heller, er regelen her.

Men folat er også bra for andre ting. For eksempel for å forebygge blodmangel (anemi) hos babyen. Da holder det riktignok med 0,2 mg som fins i de fleste kosttilskudd.

Ekstra viktig for dem i risikogrupper
Noen svangerskap innebærer høyere risiko for nevralrørsdefekter. Det gjelder om kvinnen tar epilepsimedisiner, og kvinner som tidligere har fått barn med nevralrørsdefekter eller om noen i familien har ryggmargsbrokk. Disse kvinnene bør planlegge svangerskapene slik at de tar ekstra høy dose folat også i tiden før svangerskapet, og for epileptikere, vurderer medisinbruk ettersom en del medisner mot epilepsi kan være skadelige for fosteret. Disse kvinnene vil få resept på tabletter med høyere doser.

For dårlig informasjon?
I over 17 år har helsedirektoratet anbefalt gravide og prøvere å ta 0,4 mg tilskudd av folat daglig. Bruken blant gravide har økt, men tall fra 2017 fortsatt tar bare 1 av 3 folat før svangerskapet. Kvinnene i alderen 35-39 år var flinkest (4 av 10), og kvinnene under 25 år var dårligst (2 av 10) på å ta folat før svangerskapet.

Mors bruk av folsyre før svangerskapet etter fylke:

Oslo: 43,6%
Buskerud: 38,1%
Østfold: 37,1%
Hedmark: 36,4%
Oppland: 36,2%
Akershus: 35,1%
Aust-Agder: 35,0%
Telemark: 33,8%
Møre og Romsdal: 33,7%
Vest-Agder: 33,6%
Rogaland: 33,4%
Vestfold: 33,2%
Troms: 30,4%
Sør-Trøndelag: 29,9%
Nordland: 26,8%
Nord-Trøndelag: 26,1%
Hordaland: 23,8%
Finnmark: 23,8%
Sogn og Fjordane: 23,0%

Kilde: Medisinsk fødselsregister

Det er viktig å ta folat så tidlig som mulig i svangerskapet om man ikke har tatt det på forhånd. Tallene fra medisinsk fødselsregister sier ingenting om når kvinnene begynte med folat, men vi kan jo håpe at de fleste tok det tidlig nok til at det rakk å hjelpe den viktige lukkingen av nevralrøret.

Nesten 8 av 10 gravide tok i 2017 folat i svangerskapet. Flinkest var kvinnene i alderen 30-34, og dårligst var kvinnene under 25 år.

Mors bruk av folsyre i svangerskapet etter fylke:

Akershus: 88,3%
Oslo: 87,3%
Vest-Agder: 85,7%
Rogaland: 85,4%
Buskerud: 83,9%
Oppland: 83,4%
Troms: 82,6%
Aust-Agder: 81,9%
Telemark: 81,6%
Østfold: 81,1%
Hedmark: 80,4%
Møre og Romsdal: 79,0%
Vestfold: 77,4%
Nordland: 71,0%
Sør-Trøndelag: 68,6%
Nord-Trøndelag: 67,2%
Finnmark: 66,7%
Hordaland: 59,2%
Sogn og Fjordane: 58,1%

Kilde: Medisinsk fødselsregister

I enkelte land utenfor Europa er melet folatberiket for at kvinner skal få i seg nok. I Norge har det blant annet vært kampanjer for at apotekpersonell skal informere om folatbruk ved kjøp av graviditetstester, men Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen har også flere tiltak for nå flere kvinner som prøver å bli gravide, eller nettopp har blitt det.

Folsyre i kostholdet
Folsyre fins naturlig i matvarer som brokkoli, spinat, kjøtt, lever, egg, grove kornprodukter, tørre bønner og sitrusfrukter. Det er mulig å dekke dagsbehovet for folat gjennom kostholdet, men gravide anbefales likevel å ta tilskudd. Folat er et vannløselig b-vitamin, og kroppen kvitter seg med det overflødige.

Mulig økt astmarisiko
Folkehelseinstituttet har funnet en sammenheng mellom høye verdier av folat hos mor og en økt astmarisiko hos barnet. De mener likevel det er for tidlig å slå fast en årsakssammenheng mellom folat og økt risiko for astma, og beholder sin anbefaling om tilskudd av 0,4 mg folat daglig.

– Hvis vår forskning etter hvert får betydning for anbefalingen av folat, vil det antakelig være snakk om justering av dose, eventuelt for enkelte grupper, sier post.doc-stipendiat Siri Eldevik Håberg ved Folkehelseinstituttet.

De skriver også: «Det er vist at mors bruk av folat tidlig i svangerskapet reduserer risiko for autisme og forsinket språkutvikling hos barnet.»

En forskningsgruppe studerer videre på folats påvirksning på barnets hjerneutvikling, og studien skal avsluttes 31.12.19.

Les også:

Kilder: Medisinsk fødselsregister, Wikipedia, Sunnaas sykehus og Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Hva synes du om artikkelen?