Omtrent 85 prosent av alle fødende i dag revner under fødselen. Over 4 prosent får store rifter. Tallene er så høye at Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Nasjonalt råd for fødselsomorg nå har laget en handlingsplan for å få ned andelen.

Sist oppdatert: 13. mars 2006

Vi har pratet med fag- og forskningsjordmor Mirjam Lukasse ved Rikshospitalet. Hun har foretatt en omfattende litteraturstudie og er kjent med relevant forskning som forekomsten og konsekvenser av alvorlige rifter i forbindelse med fødsel. Hun var også blant dem som Nasjonalt Råd for Fødselsomsorg samlet til en arbeidskonferanse i fjor da de holdt på å utarbeide den nasjonale handlingsplanen for å få ned antallet store rifter.

”Svært mange fødende får rifter. Omtrent 85 prosent får en rift, og sju av ti blir sydd etter en fødsel,” sier Lukasse.

Handlingsplanen dreier seg om de store riftene. Andelen slike rifter har vært økende i Norge de siste 20-30 årene, og det ønsker man å gjøre noe med. I handlingsplanen blir helsepersonell oppfordret til å bli flinkere til å forebygge. Dette skal blant annet skje ved bedre opplæring av støtteteknikker for jordmødre, og videreformidling til gravide om ting de selv kan gjøre. Blant annet regner man at riktig pusteteknikk under fødselen kan minke risikoen for stor rift.

Kvinnen kan forebygge selv
”Studier viser at førstegangsfødende som masserte mellomkjøttet fra omtrent fire uker før forventet termin med ”sweet almond oil” i fem til ti minutter hver dag, hadde en betydelig større sjanse for å ikke få rifter, enn kvinner som ikke masserte mellomkjøttet,” sier Lukasse.

Hun oppfordrer også fødende til å presse forsiktig og sakte når hodet er synlig under fødselen. Før den tid kreves det mye pressing, men altså så snart hodet viser og ikke sklir tilbake mellom riene, skal det gå sakte fremover. Da får mellomkjøttet tøyd og strukket seg slik at det kan gi etter i stedet for å revne. Dette kan jordmoren hjelpe den fødende til, samtidig som hun eventuelt kan støtte opp om hode og mellomkjøtt.

Riftene deles inn i fire grader:

Grad 1:
Overfladisk rift i kjønnsleppene, hud, vagina og/eller mellomkjøttet (området mellom vagina og anus). Disse ligner ofte på skrubbsår og trenger ikke alltid å sys.

Grad 2:
Disse riftene går litt dypere enn grad 1, og involverer også musklene i mellomkjøttet. Rifter fra grad 2-4 krever at den sys etter fødselen.

Grad 3:
Disse riftene involverer alle lag nevnt over, men i tillegg også endetarmens lukkemuskel (anal sfinkter). Det vil si at også anus blir skadet. Grad 3 deles inn i tre underkategorier:
a) Mindre enn halvparten av anal sfinkteren har blitt skadet
b) Mer enn halvparten av anal sfinkteren har blitt skadet
c) Hele anal sfinkteren har blitt skadet

Grad 4:
I tillegg til det som kjennetegner grad 3, er også slimhinnene i endetarmen blitt skadet.

Kjenner ikke når det skjer
”Riftene kommer vanligvis når hodet eller skuldrene blir født. Den fødende kjenner det ikke selv,” sier Lukasse.

Man skal få bedøvelse når riften sys. Enten ved spray, gel eller sprøyte. Noen har nok bedøvelse igjen fra fødselen (for eksempel epidural eller pudendal) til at ekstra bedøvelse ikke er nødvendig.

”Hvorvidt en merker riften i etterkant varierer veldig. De fleste kvinner som får en grad 2 rift eller større, kjenner det nok i to til fire uker etterpå,” forklarer Lukasse.

Klipp forebygger ikke alvorlige rifter
”Når en blir klippet får en sjelden en rift i tillegg. Men studier viser at det ikke blir færre store rifter (grad 3 og 4) når det klippes mye. Så klipp bidrar ikke til å forebygge sfinkterskade,” sier Lukasse.

Hun sier at det ikke lenger klippes for å unngå rifter. Det er ikke uvanlig at man legger en episitomi (klipper) ved operativ forløsning (tang eller vakuum).

”Når man klipper lager man en kirurgisk grad 2 rift. Studier viser at en grad 2 rift gjør mindre vondt etterpå om en blir klippet. Derfor er det like greit at man revner til grad 2 som at jordmor klipper,” forklarer Lukasse.

Risikofaktorer
Det finnes studier som peker på at enkelte faktorer hos mor, barn eller hva som skjer under fødselen kan påvirke graden av rift.

”Studier viser at store barn er en risikofaktor for store rifter,” svarer Lukasse.

Disse studiene viser at bare to prosent av kvinner som føder barn mellom 2,5 og 3,5 kilo får grad 3 eller 4 rifter, mot mellom åtte og ti prosent av kvinnene som føder barn over fem kilo.

”Andre risikofaktorer er intrumentell forløsning (tang eller sugekopp), å være førstegangsfødende, når barnet kommer ut som en ”stjernekikker” (med ansiktet opp i steden for ned) og når barnets hode fødes for raskt”, sier Lukasse.

Hun forklarer at det er en viss risiko for at hodet fødes raskere i enkelte fødestillinger (for eksempel stående) eller når riene blir stimulert (økt) ved hjelp av drypp eller om kvinnen trykker aktivt med stor kraft hele tiden.

Skal informere om typen rift
”Etter fødselen skal jordmor eller lege informere kvinnen dersom hun har fått en rift. Hun skal også få vite hvor stor (hvilken grad) riften er,” sier Lukasse.

Hun forklarer at mange kvinner opplever noe smerter i den første uken etter fødselen, og at det er mulig å ta smertestillende som ikke er skadelig for barnet.

Problemer i etterkant
”Store rifter (grad 3 og 4) kan gi en del problemer i etterkant,” forklarer Lukasse. ”Derfor er det er veldig viktig at helsepersonellet oppdager hvilken grad rift det er slik at den kan sys på riktig sted og måte. Ved sfinkterskader (rifter som inkluderer lukkemuskelen i endetarmen) skal riften sys av en erfaren lege, vanligvis under narkose på en operasjonsstue.”

”En del kvinner vil ha lekkasje av luft eller avføring som følge av en sfinkterskade ved fødselen. Da er det viktig at hun forteller sin lege om dette. Det er nemlig mulig å bli operert på nytt, og muligens bli kvitt disse problemene,” understreker Lukasse.

”Urininkontinens har vanligvis ikke sammenheng med rifter en får i forbindelse med fødselen,” sier Lukasse.

De aller fleste får heldigvis ikke store rifter, og får som regel heller ikke store problemer i forbindelse med riftene i etterkant av fødselen. Hun forklarer at det kan danne seg litt arrvev etter syingen slik at vagina kan virke litt stram. De første samleiene kan medføre litt smerter. De fleste kvinner har gjenopptatt samleie innen tre måneder etter fødselen.

”Men mange kvinner er redd for sitt første samleie. Det er viktig at det planlegges litt. Når kvinnen ammer er ikke skjeden alltid så våt som den bør være, så litt glidemiddel kan være lurt. I tillegg hjelper det naturligvis å være seksuelt opphisset,” sier Lukasse.

Viktig med god hygiene
”Det er viktig med god hygiene når man har fått en rift. Kvinner liker vanligvis ikke å ta på såret og kan gjerne bruke litt flytende såpe med lav ph-verdi og dusj til å få området rent. Det kan tørkes med et håndkle, lufttørkes eller en kan tørke det med hårføner. Det er viktig at ikke avføring kommer på såret,” sier Lukasse.

En gang rift, alltid rift?
For grad 1 og 2 rifter er det ingen sammenheng mellom rifter en fikk ved en fødsel og den neste.

”Om en har hatt en grad 3 eller 4 rift, må man diskutere det med jordmoren eller legen i svangerskapet. Siden størrelse av barnet er viktig, og også andre faktorer virker inn, må en avgjørelse om hvordan det neste barnet skal fødes tas basert på alle relevante faktorer,” sier Lukasse.

Hun understreker at det likevel er fullt mulig å føde vaginalt etter en stor rift, men at avgjørelsen må tas i samråd med jordmor eller lege.

Typen rift – avhengig av fødested?
Det er store variasjoner for hvor stor prosentandel som får grad 3 og 4 rifter i ulike land. Ulike definisjoner og retningslinjer for registrering av denne typen rifter gjør at det kan være vanskelig å sammenligne. Finland for eksempel har færre store rifter enn vi har i Norge. Men Norge er ikke blant de verste. Hyppigheten varierer også i landet og i ulike typer fødeinstitusjoner.

”Siden instrumentell forløsning er en risikofaktor, er det klart at fødestuer hvor det er få slike forløsninger også har færre store rifter. Jordmorledede lavrisiko fødestuer, hvor høyrisikogravide blir selektert bort, bør også ha færre store rifter. Noen enheter har dessuten stor fokus på forebygging av store rifter, og får derfor færre rifter,” svarer Lukasse.

Les mer om fødselen her.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSiri uke 35
Neste artikkelBabyen vår
DEL