Rett etter at Jes Hogan hadde kommet innenfor sykehusdørene ble lille Max ble født – på sykehusgulvet. Fødselsfotograf Tammy Karin var på plass og foreviget alt med kameraet.

Fotograf Tammy Karin i Little Leapling Photography delte nylig bilder og film fra Jes Hogans fødsel i en post på Facebook. På Karins hjemmeside har mamma Jes Hogan (31) fra Kansas, USA, selv skrevet sin fødselshistorie om da barn nummer seks kom til verden:
Max’s birth story

Etter noen av de første bildene kan du lese et sammendrag av deler av morens fødselshistorie, samt et intervju med fødselsfotograf Tammy Karin. Nederst i artikkelen ligger video med bilder, film og moren som forteller om sin sjette fødsel.

Men først – se de fantastiske bildene.

Maxwell’s pregnancy was much like his delivery, not at all what I thought it would be.

Svangerskapet ble på ingen måte slik Jes Hogan hadde sett for seg da hun gikk gravid med lille Maxwell. Heller ikke fødselen ble som forventet.

Morgenen 19. juli 2017 dro hun til sykehuset med rier som kom hvert tredje minutt, og i løpet av den første timen på sykehuset gikk hun fra 3 til 4 centimeter åpning. Hun og ektemannen Travis trodde det var starten på fødselen, og at de snart skulle få ønske siste det siste barnet i familien velkommen til verden.

Men etter fire timer med opphold i badekaret, gynging på ball og turer i sykehusgangene, bestemte paret seg for å holde seg til sin opprinnelige plan og ikke gripe noe mer inn for å få fødselen i gang. De dro hjem igjen, og håpet at det skulle komme rier som kunne ende i fødsel.

Hjemme kom hun til 5 centimeter åpning, men hun kom ikke videre. Sammentrekningene var ukomfortable, men ikke vondere enn at Jes visste at det kun kom til å gi henne mer enn en søvnløs natt. De neste dagene brukte de på å gå til badebasseng med jentene sine, og de de fullførte små prosjekter i huset.

I was losing faith in my ability to tell when I would actually be in labor, and losing faith that my body knew what it was doing.

Etter hvert ble hun usikker på om hun kom til å merke når kroppen virkelig gikk i fødsel. For hver kveld fikk hun rier som holdt henne våken, men det utviklet seg ikke videre. Til slutt sa hun til ektemannen at var redd hun enten måtte bli satt i gang, eller at hun ikke ville vite at fødselen virkelig var i gang før det var for sent – og hun kom til å føde babyen hjemme.

Men én kveld kjente hun igjen hvordan livmoren trakk seg sammen, og hun lå våken til klokken to om natten. Hun skrev til en gruppe vordende mødre og klaget over riene som ikke ble noe, og om frykten for å ikke rekke sykehuset i tide. Hun lot ikke magefølelsen om at dette virkelig var starten på noe vinne, og la seg til å sove. Én time senere våknet hun til en merkelig, lang sammentrekning. Ikke veldig vondt, men nok ubehag til at hun sa til ektemannen ”Travis, nå skjer det”.

Oh that intuition is real, if only I had given some credit to that voice in the back of my head that night! Instead I finally decided that I would just drift off to sleep for a bit, assuring myself that I would know when it was time. After all, this was my 6th baby. I should know these things, right?

Like etterpå gikk vannet. Jes fryktet virkelig at de ikke skulle rekke sykehuset, og i løpet av et øyeblikk gikk riene fra å være ukomfortable til smertefulle. Travis forsikret Jes om at de skulle rekke fram til sykehuset, noe de også klarte. Bare så vidt.

Sykehuset ble varslet om at de var på vei, og Jes meldte til fra til fødselsfotograf Tammy om at vannet hadde gått og at de var på vei til sykehuset.

I had somehow managed to make it to the bathroom before my ruptured waters made any mess, something I’m admittedly still pretty proud of and mystified by.

– Jeg var faktisk både våken og påkledd da Jes tekstet meg litt etter klokken 3 om natten den 24. juli.  Jeg ringte henne med én gang meldingen kom, og jeg kunne høre stemmen hennes gjennom riene. Jeg visste at hun hadde en lenger kjøretur enn meg, så jeg tok meg tid til å forsikre meg om at jeg hadde alt jeg trengte før jeg gikk ut dørene. Jeg forsto at ting kom til å skje veldig fort, og regnet nesten med at hun ville ankomme sykehuset med en baby i fanget, forteller Tammy Karin til Babyverden.

Karin sier at paret ankom sykehuset rett etter at hun hadde parkert bilen sin, og hun sprang bort til bilen deres.

Like etter at Jes hadde kommet seg gjennom den andre automatiske døren til sykehusmottaket, forsto hun at babyen var på vei ut. Jes forteller i sin fødselshistorie at hun kunne kjenne hvordan kroppen begynte å presse ut babyens hode. Hun kjente hodet krone, og ba Travis ta imot ham.

Bildene forteller hele historien, og har gått viralt etter at fotograf Tammy Karin nylig delte video og bilder på Facebook og på sin hjemmeside.

– Reaksjonene har stort sett vært positive. Noen har kommet med tåpelige kommentarer om at dette var iscenesatt, men det var det altså ikke, sier Karin.

Fotografen synes det var en utrolig opplevelse å få bli med på denne fødselen, og hun sier at både hun og Jes er lidenskapelig opptatt av å vise folk hvor vakker en fødsel kan være og å hjelpe kvinner til å kjenne på sin indre styrke. De håper også flere kan bli inspirert til å ha med noen som kan dokumentere fødselen sin.

Jes sier i videoen at hun ikke kan få roset alle rundt henne nok. Ektemannen som holdt roen hele tiden, Tammy Karin som fotograferte og alle de ansatte på sykehuset. Og hun synes det er fantastisk å kunne se bildene og filmen i etterkant, slik at hun ikke bare har vage minner om alt som skjedde.

It was my craziest birth, but also, the most perfect. It was not at all what I had planned, but it ended without any intervention, with a healthy baby, and amazing support people by our sides. It was beautiful and I’ll forever love every memory of it.

En stolt pappa med Maxwell i armene. Den lille gutten veide 2,9 kilo og var nesten 51 centimeter lang.

Jes og Travis hadde fem døtre fra før. Her er hele familien samlet rundt lille Maxwell.
Mange stolte storesøstre beundrer lille Maxwell.

 


Videoen er hentet fra YouTube.


Hva synes du om artikkelen?