Fødende har ulike opplevelser av å bruke lystgass – noen får god smertelindring av det, andre hjelp til riktig pusting, mens andre igjen blir kvalme eller liker det ikke. Dessuten er det ikke alle fødende som får tilbud om lystgass.

Publisert: 13. juni 2016

Sist jeg var på jobb på Fødeloftet hjalp jeg en førstegangs-fødende som var godt i fødsel. Hun brukte lystgass fra 6-7 cm åpning, og hadde stor glede av den lindrende effekten som lystgassen gir. Hun kombinerte lystgassen med å være i badekar, og fant en utrolig fin arbeidsrytme på denne måten.

For høye utslipp av lystgass?
Mens hun holdt på banket det på døren. Det var ‘måledamen’. Vi har nemlig en stund holdt på å måle lystgass-konsentrasjonen på fødestuen. ‘Måledamen’ kjørte inn et apparat som måler hvor mye lystgass det faktisk er i luften inne på fødestuen, og apparatet ble stående til fødselen var avsluttet.

Det som er en utfordring på mange fødesteder rundt om i Norge er nemlig at utslippet av lystgass er for høyt. Det spiller helgigvis ingen rollen for deg som fødende og din partner som bare bruker det noen timer om gangen, noen få ganger i livet. Men for oss jordmødre som tilbringer manger timer, dager, uker og måneder på fødestuen er det ikke så bra. Det er blant annet forbunnet med en økt risiko for spontabort i det tidlige svangerskap og også andre uheldige påvirkninger.

Foto: Ragna T. Larsen

Ikke alle fødesteder tilbyr lystgass
Derfor er det også flere fødesteder som ikke lenger har tilbudet om lystgass under fødselen. Arbeidstilsynet stenger det simpelthen ned hvis utslippet er for høyt. Hvis du er usikker på om det tilbys der du skal føde, kan du spørre din jordmor på neste kontroll eller rett og slett ringe til fødeavdelingen og spørre. Der jeg jobber, på Fødeloftet i Stavanger er vi heldige å ha lystgass som et tilbud – og det ser heldigvis ut som om vi skal kunne fortsette med det fremover.

Foto: Ragna T. LarsenDette er lystgass
Dinitrogenoxid er navnet på lystgass. Til medisinsk bruk er det en blanding av lystgass og surstoff hvor konsentrasjonen kan varieres alt etter behov. Vanligvis brukes en blanding med 70% oksygen og 30 % lystgass.

Hvis du ønsker eller trenger lystgass, vil jordmor forklare deg hvordan det fungerer og hvordan du skal bruke det. Lystgass brukes sjelden før fødekvinnen er godt og aktivt i gang med fødselen. Jeg ser typisk at det kommer opp som et tema en gang etter 4-5 cm åpning.

Hvordan bruke lystgass?
Lystgass er en type lindring som kun brukes når du har ri. Det vil si at du puster i lystgassmasken under rien, og puster uten maske og helt vanlig i pausene. Det er viktig å vite at det går en liten stund fra du begynner å puste i masken til du kjenner effekten i kroppen. Det betyr at det er kjempeviktig at du begynner å puste lystgassen med én gang du kjenner rien begynner så vidt. Da får du nemlig timet effekten av lystgassen med toppen av rien – og det er jo nettopp det vi ønsker å oppnå.

Det er også viktig at du puster både inn og ut i masken under rien. Lystgassen du puster ut skal nemlig i avsuget og IKKE ut i luften på fødestuen – så det er vi ganske strenge på.

Kvalm av lystgassen?
Jeg opplever mange som lurer på om de blir kvalme av lystgassen, men det opplever jeg faktisk nesten aldri. Det som derimot skjer relativt ofte, er at du kan bli kvalm av intensiteten i riene. Det er ganske mange som opplever det, og der tror jeg nok at lystgassen av og til får skylden uten grunn.

God effekt av lystgass?
De som har opplevd å bruke lystgass har forskjellige erfaringer. For noen kan det være akkurat det som trengs for å komme over ‘kneiken’ og helt frem til full åpning, men andre igjen ikke opplever at effekten er så veldig stor.

Det som jeg ofte legger merke til er, at de aller fleste får til en veldig god og fin pusteteknikk når de puster i masken – og bare den effekten er jo veldig verdifull.

Slik virker lystgassen
I seg selv har lystgassen en lindrende og sederende effekt. Det betyr at mange opplever riene enklere å håndtere, og at du blir ganske avslappet under pustingen. Noen kan bli litt svimle og rett og slett føle seg litt rusa – i hvert fall i begynnelsen.

Lystgass kan kombineres med de fleste andre linndringsmetoder som badekar, akupunktur, massasje og til og med epidural. Det er også en mulighet å få litt lystgass når man skal sy etter fødselen hvis man trenger litt ekstra bedøvelse.

Til slutt kan det være fint å vite at lystgass brukt i fødsel ikke har kjente bivirkninger eller ulemper for hverken mor eller baby.

Tilleggskommentarer fra jordmor Grethe:

Jordmor Grethe har også skrevet om lystgass. Her er noen av hennes poeng:

Lystgass er godt utprøvd
En av de lindringsformene vi har, som ikke påvirker mor eller barn negativt, er lystgass. Den har vært brukt og utprøvd gjennom mange år, selv våre mødre og mange av våre bestemødre ble kjent med lystgassen.

En bestevenn i fødselen
Vi opplever at de som virkelig klarer å bruke lystgassen rett, kan ha veldig god effekt av denne. Faktisk ser vi at mange får en ny bestevenn. Når en puster rolig i masken gjennom rien, vil en også flytte fokuset litt vekk fra det som foregår i magen, så en lurer seg selv litt. Når en puster rolig, slapper kroppen bedre av, og riene oppleves mer håndterbare.

Kan kombineres med andre typer smertelindring
Lystgass kan kombineres med andre type lindringsformer, som akupunktur, badekar og epidural. Spesielt mange synes jeg har god effekt av lystgassen når de bruker den i badekaret. Da er det varme vannet lindrende, samtidig som fokuset på pusten blir bedre. Bare vær obs på ikke å forlate den fødende alene i badekaret når hun puster lystgass, hun kan ofte bli veldig avslappet …

Mange bruker lystgass
På vårt sykehus har der vært en ganske stabil bruk av lystgass de siste år, ca. 50 % av alle fødende bruker lystgassen i deler av fødselsforløpet.

Avvent litt før du sier at den ikke virker
Noen fødende kan reagere på lukten av gummi (masken), særlig hvis de er kvalme fra før. Men det er bare å prøve. Ofte kan det være smart å prøve den over flere rier, før en sier at den ikke hjelper.

Podcast: Smertelindring under fødselen
Gjest: jordmor Kirsten Jørgensen

Bloggen er publisert i samarbeid med Mamastork

Hva synes du om artikkelen?