Noen får fødselsdepresjon etter en fødsel. Men svangerskap og fødsel kan også utløse tvangslidelser. – En er i en ny situasjon, og skal ta vare på et lite barn. Det kan oppleves som veldig skremmende, sier psykolog Bjarne Hansen.

Sist oppdatert: 18. April 2018

OCD, kalles det. Obsessive Compulsive Disorder. En er plaget av tilbakevendende ubehagelige tanker og/eller tvangshandlinger. At slike lidelser oppstår i forbindelse med svangerskap og fødsel, er ifølge psykolog Bjarne Hansen slett ikke uvanlig.

– Men dette skjer ikke bare hos kvinner som går gjennom svangerskap og fødsel, med alt det innebærer. Vi ser det også hos fedre. En helt ny situasjon med ansvar for et nytt, lite menneske kan være det som løser det ut, sier Hansen. Han er ekspert på tvangslidelser, og jobber i OCD-teamet ved Haukeland Universitetssjukehus.

Føles sprøtt – men også reelt

Tvangstanker og tvangshandlinger er ifølge Hansen mindre tabu nå enn det var tidligere. Likevel er temaet vanskelig å ta opp med andre, og man ønsker gjerne ikke å snakke om det.
– For det å for eksempel være redd for at en kan komme til å skade barnet sitt, kan oppleves helt sprøtt. Det siste man ønsker er å gjøre noe vondt mot noen man er glad i. Men når tankene dukker opp, er det utrolig ubehagelig – og de kan kjenne på redselen for at det er en reell risiko forbundet med tankene, sier Hansen.

 

Hva er så forskjellen på en fødselsdepresjon og tvangslidelser?

– Det typiske ved en fødselsdepresjon, er at en ikke finner noen glede i livet. En er preget av skyld og skam for at en ikke kjenner det en hadde forventet. Det er knyttet til opplevelsen av morsrollen, og mange blir deprimerte, sier Hansen.

Ved tvangstanker kan en gjerne ha veldig sterke følelser for barnet. Men det er også mange ubehagelige tanker.
– En kan være veldig redd for å gjøre noe en ikke ønsker, og ha frykt for at noe fælt skal skje. Det er klart at dette også kan gå ut over lykkefølelsen, og i noen tilfeller kan nok fødselsdepresjon og tvangslidelser gli litt over i hverandre, sier Hansen.

Søk hjelp tidlig

Hansens oppfordring er å søke hjelp så fort du merker at tankene eller handlingene blir et problem. Han sier at du kan få henvisning til spesialisthelsetjenesten fra fastlegen din.

– Før var hjelpen lite tilgjengelig. Slik er det ikke nå lenger. Det finnes god hjelp å få, og alle helseforetak skal ha et OCD-team som tilbyr det som er anerkjent som den beste behandlingen. Dersom du opplever at det tar tid, er det bare å stå på. Du har rett til nødvendig helsehjelp. Selv om det kan være lange ventelister, så kan du i forbindelse med svangerskap og fødsel bli prioritert, sier Hansen.

Ved urimelig lang ventetid anbefaler han at det sendes klage, slik at det blir vurdert om pasientens rett til hjelp innen rimelig tid er ivaretatt. 

I behandling av psykiske problemer blir det ofte fokusert på bakgrunnen for at et problem har oppstått.
– Vi opplever at slik behandling ikke nødvendigvis gir noen bedring for folk som sliter med tvang. Vi tenker at behandlingen ved tvangslidelser er lik uansett årsak – de må utfordres på de vanskelige situasjonene, sier han.

Han understreker at det finnes dokumentert god behandling for tvangslidelser. Og at det er viktig å få hjelp av helsepersonell med spesialkompetanse på feltet.

Eksponeringsterapi

– I behandlingen må en gå systematisk til verks. Gjennom eksponeringsterapi får en hjelp til å utfordre seg selv på det som en er redd for. Og måten dette gjøres på er avgjørende. Gjøres det riktig, er det dokumentert effekt, sier han.

Eksponeringsterapien strekker seg gjerne over 15-17 dobbelttimer, og en går gjerne i behandling én til to ganger i uken. Det finnes også en mer intensiv behandling, som foregår over fire hele dager. Dette opplegget har Hansen utviklet sammen med kollega Gerd Kvale. I 2015 fikk de to prisen for årets nyvinning i norsk psykologi. Den intensive behandlingen kan gi en rekke fordeler, fordi en blant annet får mer ro når hele dager settes av til trening.

Ingen fasit på hva tvangslidelser er

Men hva er egentlig tvangstanker? Ifølge Hansen finnes det ingen fasit på dette.

  Tvangslidelser kommer i mange former. Det kan være redsel for å gjøre visse ting, frykt for bakterier eller sære tanker. Det er altså stor variasjon, men motoren som holder det hele i gang er lik – ubehagelige tanker som gnager. Igjen og igjen og igjen, sier han.

Skreddersyr behandlingen

Siden tvangslidelser kommer i mange former, må behandlingsoppleggene skreddersys den enkelte.
– Noen er kanskje overdrevet renslige, noen må hele tiden sjekke om babyen puster mens andre igjen har masse skumle tanker. Vi er på jakt etter de ubehagelige tankene – og hva som utløser at de blir gjentatt. Igjen og igjen. Vi gir personene utfordringer knyttet til dette – ut fra motivasjonen om å være gode foreldre, sier Hansen.

– Det er et tankespill. Og man må gjenkjenne at man står fast. Dersom du mistenker at en mor eller far lever med tvangstanker eller tvangshandlinger, er det viktig at du får dem til å søke hjelp. Eller hjelper dem med å søke hjelp, avslutter han.

Det ingen forteller deg om tiden etter fødselen: Podcast med jordmor Kirsten Jørgensen:

Hva synes du om artikkelen?