Har du en psykisk sykdom og ønsker å bli gravid, bør du beregne tid til planlegging. Det kan være lurt å snakke med fastlegen, psykologen eller psykiateren så tidlig som mulig, slik at du kan få tett oppfølging og tilpassing av eventuelle medisiner. Dersom det er mulig bør du faktisk ha en samtale allerede før du blir gravid.

Sist oppdatert: 5. februar 2020

Psykisk sykdom i forbindelse med svangerskap og fødsel omfatter hele spekteret av alvorlighetsgrader. Noen har psykiske problemer før de blir gravide, hos andre ligger det latent – og blir utløst av graviditeten.
– Å være gravid og bli forelder er en enorm omstillingsprosess, både fysisk og psykisk. Slike omstillingsprosesser gir ofte en økt psykisk sårbarhet, sier professor i medisin og spesialist i samfunnsmedisin, Malin Eberhard-Gran. Hun jobber ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP).

Eberhard-Gran sier det er viktig at helsepersonell er ekstra oppmerksomme på gravide som har psykiske problemer. Det er viktig å være klar over at når sjelen ikke har det bra kan det også påvirke svangerskapet, fødselen og barnet. Dersom kvinnen ikke blir godt nok ivaretatt påvirker det hele familien.
– Det er derfor viktig å heve kunnskapsnivået knyttet til hvordan man håndterer psykiske lidelser i svangerskapet og mulige forebyggende tiltak, påpeker hun.

I denne artikkelen kan du lese om følgende tema. Klikk på lenkene under for å komme direkte til ønsket tema:
Angstlidelser
Fødselsangst og fødselsdepresjon
Medisinbruk
Ingen hindring for å bli mamma
Fødsel kan være trigger
Hva kan du gjøre hvis du er/planlegger å bli gravid og har psykisk lidelse?

Mange med psykiske lidelser

Så mange som mellom 6000 og 12000 av alle gravide hvert år har ifølge Eberhard-Gran psykiske lidelser. Dette fordeler seg på flere diagnoser:
Klinisk depresjon: cirka 5 prosent – tilsvarende cirka 3000 kvinner
Angstlidelser: cirka 10 prosent – tilsvarende cirka 6000 kvinner
Bipolare lidelser: 2-4 prosent – tilsvarende 1200-2400 kvinner
Kroniske psykotiske lidelser, som f.eks. schizofreni: cirka 0,5-1 prosent – tilsvarende 300-600 kvinner
Spiseforstyrrelser: 3-10 prosent – tilsvarende mellom 1800 og 6000 kvinner

– En del av diagnosene er overlappende, det vil si at det er noen som kan ha flere diagnoser samtidig. Med dette sitter vi igjen med at psykiske lidelser rammer omtrent 10-15 prosent av alle gravide kvinner, sier Eberhard-Gran.

For å lese om graviditet og spiseforstyrrelser, se egen artikkel under.

Bipolar lidelse og schizofreni
Bipolar lidelse: Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humør og aktivitetsnivå svinger mer enn hva andre mennesker opplever. Bipolar betyr «to poler», og disse polene står for mani/hypomani (oppstemthet) og depresjon (nedstemthet).
Schizofreni: Langvarig psykisk lidelse som påvirker både tanker, følelser og måten du opplever verden på. I perioder har man vrangforestillinger eller hallusinerer, og kan miste kontakten med virkeligheten.
Kilde: Helsenorge.no

Angstlidelser er noe annet enn å være engstelig

– Mange kan jo kjenne at de urolige og engstelige i løpet av livet, men når vi snakker om angstlidelser betyr det at vedkommende har symptomer av en slik alvorlighetsgrad at det medfører innskrenkninger i personens liv, sier Eberhard-Gran.

Angstlidelser kan deles inn i fem hovedtyper:
1. Generalisert angstlidelse: en tilstand med «frittflytende» angst, det vil si at angsten ikke er varig knyttet til spesifikke situasjoner eller gjenstander.
2. Panikkangst: angsten kommer brått og uten forvarsel, gjerne sammen med fysiske reaksjoner som blant annet pustevansker og kvelningsfornemmelser, hjerteklapp, kvalme, svimmelhet, følelse av å skulle besvime og dødsangst. Anfallene kan være svært skremmende.
3. Fobier: irrasjonell og intens frykt for bestemte situasjoner, gjenstander eller aktiviteter. Det er vanlig å dele inn i tre hovedtyper: sosial fobi, spesifikke fobier og agorafobi (frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppfattes som usikre, f.eks. åpne plasser eller steder med mye folk)
4. Posttraumatisk stresslidelse: en forsinket eller langvarig reaksjon på en hendelse som opplevdes som ekstremt skremmende eller psykisk smertefull. Eksempler på dette kan være katastrofer, alvorlige ulykker eller voldtekt.
5. Tvangslidelser: tvangshandlinger og tvangstanker. Tvangstankene er forbundet med angstforestillinger.

Kilde:
Helsenorge.no

Eberhard-Gran sier at de som lider av generalisert angstlidelse ofte kan bli verre i graviditeten.
– Dette er fordi de oftere bekymrer seg mye for mange forskjellige ting. Hos de som har tvangslidelser kan det derimot oppstå en forverring etter fødselen, fordi de skal inn i nye rutiner. Mye rutiner kan trigge følelser om tvang, sier hun.

Fødselsangst og fødselsdepresjon

En del kvinner opplever også frykt og angst for selve fødselen.
­– Å føle frykt og uro er normalt, men for noen blir frykten så altoverskyggende at hverdagen blir helt ødelagt. Noen ser da keisersnitt som den eneste utveien, selv om forskning har vist at den beste medisinen mot fødselsangst som oftest er å føde vaginalt, sier Eberhard-Gran.

– Begrepet fødselsdepresjon blir ofte benyttet når man snakker om depresjoner i denne livsfasen. Men vi må være klar over at «fødselsdepresjon» er en sekkebetegnelse. Den rommer alle – fra de som er nedstemt etter fødsel til de som blir alvorlig syke. Det er viktig å være klar over at kvinner som har hatt depresjoner tidligere i livet er mer sårbare for å få tilbakefall i forbindelse med svangerskap og fødsel.

Advarer mot å slutte med medisiner

Ett av de viktigste rådene Eberhard-Gran vil gi til kvinner med psykiske lidelser som går på faste medisiner, er at de ikke bare slutter med medisinene – selv om de ønsker å bli gravide eller finner ut at de er gravide.
– En skal aldri ta bort medisiner som fungerer bra uten å konsultere med helsepersonell først, fordi det kan få fatale følger, sier Eberhard-Gran.

Ingen hindring for å bli mamma

Tidligere ble kvinner med bipolare lidelser som oftest frarådet fra å bli mødre. Det ble sagt at bipolare ikke burde få barn, fordi risikoen for tilbakefall og forverring er så pass stor.
– I dag vet vi at det med tett oppfølging stort sett går bra. Men de trenger god oppfølging for å unngå psykose etter fødselen, sier hun.

Når det gjelder schizofreni forteller Eberhard-Gran at tilstanden før i tiden ble behandlet med legemidler som påvirket fertiliteten, og at kvinner med denne diagnosen derfor sjelden ble gravide.
– Nå har det endret seg fordi de nyere medisinene ikke har denne bivirkningen. Disse kvinnene føder allikevel noe færre barn enn gjennomsnittet. Selv om det dreier seg om relativt få kvinner, utgjør de en svært sårbar gruppe som trenger tett oppfølging av faste fagpersoner gjennom hele svangerskapet og barseltiden, sier hun.

Fødsel kan være en trigger

– Vi vet at man arver en genetisk sårbarhet for psykisk lidelse, men det kan være ulike miljøfaktorer som får sykdommen til å vise seg. Hos en sårbar kvinne kan graviditet, fødsel og barseltid være en slik utløsende faktor. Forhold som kan bidra til å «trigge» det i gang er kroppslige påkjenninger, komplikasjoner under fødselen eller med barnet, ammeproblemer og ikke minst dårlig sosial støtte eller andre belastninger i tilværelsen. For eksempel er søvnmangel en velkjent «trigger» for å utløse en bipolar episode, sier Eberhard-Gran.

Hos noen kan en bipolar lidelse debutere i forbindelse med en fødsel, og begynner da ofte som en psykose. Selv om risikoen for psykose etter fødselen er økt, er forekomsten lav. Ifølge Eberhard-Gran kan én til to av 1000 fødsler ende i en psykose hos mor.

Ny fødselsveileder:
En ny fødselsveileder er i ferd med å bli utarbeidet. Her er det ifølge Eberhard-Gran lagt til 10 sider som handler om hvordan helsepersonell skal ivareta den psykiske biten av svangerskaps- og barselomsorgen. I tidligere utgave ble kun depresjon omhandlet, men nå blir også ivaretakelse av angstlidelser, bipolar lidelse, kroniske psykoselidelser og spiseforstyrrelser beskrevet. Den nye veilederen ventes å være klar i løpet av våren 2020.
Kilde: professor Malin Eberhard-Gran, RBUP

Hva gjør du hvis du har en psykisk lidelse?

Dersom du vet at du har en psykisk lidelse, sier Eberhard-Gran at det er viktig å snakke med fastlege, psykolog eller psykiater – aller helst før du blir gravid eller så snart som mulig. Det er viktig å ha et psykososialt nettverk rundt seg i både svangerskap og barseltid.

Personer rundt en gravid eller nybakt mor bør være oppmerksomme på at enkelte tegn kan være symptomer som bør få varsellampene til å lyse, særlig dersom det finnes en genetisk sårbarhet i bunn.
– For eksempel kan en bipolar episode komme veldig plutselig. Tegn kan være rastløshet, lite søvn og irritabilitet. Bipolare lidelser er i stor grad arvelige, så dersom kvinnen viser slike symptomer, og i tillegg har en nær slektning med bipolar lidelse, bør dette tas på alvor og følges tett opp, sier Eberhard-Gran.

Medisinbruk:

Dersom du bruker medisiner, må du ikke slutte på egen hånd. Konsulter med lege hva du bør gjøre. Forskning viser at fostre tåler en del av de vanlige antidepressive medikamentene, det vil si medisiner som hører til gruppen SSRI (selektive serotonin reopptakshemmere). Men kanskje finner dere ut at du bør skifte ut medisinen du allerede bruker.

Stemningsstabiliserende medisiner som gis mot bipolare lidelser skal man være ekstra oppmerksom på, fordi ikke alle kan brukes av gravide. Benzodiazepiner skal ikke brukes i svangerskap. Har du en gang eller to tatt et par tabletter i stressede situasjoner, vil det mest sannsynlig ikke gjøre noe. Men det anbefales ikke å gå på slike medisiner jevnlig når man er gravid.

Dersom du får medikamentell behandling, anbefales det allikevel at du i tillegg får ikke-medikamentell behandling, som for eksempel kognitiv terapi.

Krev å få informasjon om hva som skal til for at du skal få et fint svangerskap:

Dessverre er det ikke alle som har like gode kunnskaper om temaet. Eberhard-Gran sier at det jobbes for å få på plass en egen utdannelse for å heve kunnskapsnivået omkring perinatal psykisk helse, slik at denne gruppen kan få en så god ivaretakelse som mulig.
– Det finnes mange ulike fagpersoner rundt mor og barn, som fastlege, jordmor, fødselslege, barnelege og helsesykepleier. I flere europeiske land finnes det en egen utdannelse i perinatal psykiatri, altså psykiatri knyttet opp mot svangerskap og den første tiden etter at barnet er født. Dette ønsker vi å få på plass også i Norge, sier hun.

En plan for graviditet, fødsel- og barseltid:

Ifølge Eberhard-Gran er det veldig viktig med tverrfaglig oppfølging, det vil si at jordmor og fastlege kan jobbe sammen med fødselslege og psykolog/psykiater for å komme fram til en oppfølging som vil hjelpe deg. Dersom det er behov for innleggelse ved psykiatrisk avdeling eller kvinneklinikk for å få avlastning, så bør det være mulig.

Barsel:

Har du en psykisk sykdom bør du være et sted hvor både du og barnet blir ivaretatt, og helst ikke bli overlatt til deg selv på et barselhotell. På barselavdelingen bør det derfor finnes mulighet for enerom og avlastning den første tiden. Det er viktig at du får nok ro.
– Enkelte kvinner bør få lov til å ha lengre liggetid på sykehuset. Det er nyttig også for å observere barnet dersom moren har brukt medisiner i svangerskapet, sier Eberhard-Gran.

Dette sier Fødselsveilederen fra 2014 om depresjoner i svangerskapet:

Det er en sterk anbefaling at depresjoner bør behandles fordi ubehandlet vil sykdommen i seg selv kunne ha store negative konsekvenser for mor og barn.

Videre står følgende anbefalinger:
Ikke-medikamentell behandling (samtaleterapi, kognitiv terapi osv.) er førstelinjebehandling ved milde til moderate symptomer.

Kvinner med alvorlig depresjon som står på antidepressiva når de blir gravide kan fortsette med det etter grundig risiko-nyttevurdering.

Gravide med alvorlig depresjon i svangerskapet og med tidligere god respons på legemidler, kan tilbys behandling med legemidler etter grundig risiko-nyttevurdering.

Kilde: Fødselsveileder 2014

Hva synes du om artikkelen?