Dette er for de fleste et kjedelig tema, men det er veldig viktig å ta tak i før noe skjer, da er det for sent.

Sist oppdatert: 7. mai 2019

Blogginnlegget er skrevet av forbrukerøkonom Eva Sørmo. Foto: Norsk Familieøkonomi

Når man etablerer familie tenker man gjerne ikke på konsekvensene av at noe skulle skje med en av foreldrene. Som regel skjer det ingenting, men det er viktig at man sikrer seg slik at man har forutsigbarhet, og vet at man kan greie seg økonomisk alene. Det er ofte lite som skal til, og når man er ung trenger det heller ikke å koste så mye.

I dag er det mange som etablerer seg på nytt med ny partner. Mange har barn fra tidligere forhold og får felles barn med sin nye partner. Man kjøper ny bolig sammen basert på felles inntekt og økonomi.

Dersom den ene parten skulle falle fra vil man normalt få lov til å beholde felles bolig, men det under forutsetning av at man har økonomi til å betjene felles lån alene. Dersom den andre parten har barn fra tidligere forhold må man i tillegg betale ut pliktdelsarv til disse.

Her er et eksempel:
Ola og Kari er samboere og har nylig kjøpt felles bolig til 6 000 000 kroner. De eier en halvpart hver og har begge 2 000 000 kroner i boliglån. De har dermed en egenkapital på 1 000 000 kroner hver i boligen. Ola har to barn fra tidligere forhold, og han og Kari har ett barn sammen. De har begge 500 000 kroner i inntekt.

Ola blir syk og dør. Kari ønsker å beholde boligen og må da ta over Olas andel av boliglånet. Det vil si at hun må alene greie med 4000 000 kroner i boliglån. I tillegg må hun betale ut barna som Ola har fra tidligere forhold. Som samboer med felles barn har Kari krav på 4G av verdiene etter Ola, det vil si ca. 390 000 kroner i 2019. Da Ola har tre barn vil hver av disse arve en tredjedel av resterende beløp. Kari trenger ikke å betale ut arven til felles barn, da hun kan sitte i uskiftet bo, men hun må betale ut arven til Olas barn med tilsammen 400 000 kroner.

I dette tilfellet vil Kari sitte igjen med 4400 000 kroner i lån og forsørgeransvar alene for felles barn. Dette vil bli tøft for henne økonomisk. Dersom Ola har forsikringer som dekker lån og utbetaling av arv ville Kari kunne beholdt boligen, innfridd lån og fått en grei økonomi alene.

Her er en enkel oppskrift for hvordan dere kan sikre dere økonomisk dersom noe skulle skje:

  • Sjekk personforsikringer gjennom arbeidsgiver. Hvor mye dekker de dersom den ene parten skulle falle fra. Forsikringene bør dekke noe av tapt inntekt, lån og arv til særkullsbarn?
  • Sjekk at jobbforsikringene både dekker i jobb og fritid, og gjelder både ulykke og sykdom.
  • Sjekk at man har begunstiget den andre parten med livsforsikringene. Dersom man har vært i tidligere forhold kan man ha begunstiget tidligere partner, og da er det eventuelt han/hun som får pengene fra livsforsikringen dersom noe skulle skje.
  • Dersom man bytter jobb er det ikke sikkert man har de gode livsforsikringene som man hadde hos tidligere arbeidsgiver. Da er det viktig å sjekke. Har man vært syk kan man også risikere å få reservasjoner på ny forsikring.
  • Tegn egne livsforsikringer med «god nok» dekning til å sikre hverandre, slik at man kan fortsette å bo i felles bolig dersom man blir alene. Når man er ung trenger ikke disse forsikringene å koste så mye. Dersom man synes det blir for dyrt med en «optimal» løsning er det bedre å ha en liten livsforsikring enn ingenting.

Synes du dette blir vanskelig bør du ta kontakt med uavhengig økonomisk rådgiver for råd.

Lykke til!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTermin i januar 2020
Neste artikkelSe hvordan det befruktede egget deler seg
DEL