De siste 30 årene har kjønnsrolledebatten rast, og dessverre ført til at rengjøring, tøyvask, rydding og matlaging er blitt redusert til å være de praktiske tingene i hjemmet. Det er trist fordi vi dermed overser en av de viktigste sidene ved disse aktivitetene: at den som utfører dem samtidig skaper en ”atmosfære” i hjemmet.
Jesper Juul
Jesper Juul var en dansk familieterapeut og forfatter som særlig hadde fokus på samliv, barn og barneoppdragelse. Juul skrev flere bøker, og var i Norge en periode også ansatt i Aftenposten og Dagbladet, hvor han tok imot spørsmål fra lesere om barn og familieliv. Babyverden hadde et samarbeid med Juul, hvor han skrev en rekke artikler. Juul døde i juli 2019. Men siden temaene han skrev om er eviggrønne, har vi valgt å bruke dem videre.  

Artikkelen er hentet fra www.famlab.no

Mange hjemmearbeidende husmødre har med god grunn følt seg redusert til ”vaskehjelper” eller ”kjøkkenassistenter”. I våre dagers moderne familie jobber begge voksne utenfor hjemmet og barna er i barnehage. Med slike betingelser er det svært vanskelig å skape en atmosfære i hjemmet. Akkurat derfor er det viktig at disse såkalte praktiske oppgavene igjen får anerkjennelse for den atmosfæreskapende verdien de faktisk har, men ikke kan ha så lenge de utelukkende defineres som ”praktiske” eller ”plikter”. Innkjøp og matlaging er en av disse viktige atmosfæreskaperne.

Kan kvinner atmosfære bedre enn menn?

Det er mange gode grunner til at kvinner har mer sans for det med atmosfære enn vi menn. Vi kan derfor lett havne i en situasjon hvor vårt bidrag blir for tynt eller smalt og hvor vi mister følelsen av å være så verdifulle for familien som vi ønsker.

Og husk: det handler ikke om rå arbeidskraft eller en likestilt fordeling av oppgavene. Man kan godt løse mange plikter uten å bidra til atmosfæren. Det handler mer om den ånden vi utfører dem i.

Derfor bør han stå for handling og matlaging

Jeg vil gjerne tilby mine medmenn den enestående muligheten det er å være den som primært står for handling og matlaging. Det er en enestående mulighet for å yte et sentralt bidrag til familiens atmosfære og trivsel og dermed ens eget velbefinnende. Men hvorfor?

– Fordi kjøkkenet er hjemmets ”hjerterom” og ”kommandobro”. Det er her man fortest kommer i kontakt med alle medlemmene i familien, samtidig som man utfyller en meningsfylt funksjon.

– Fordi det er en veldig konkret og handlingspreget (maskulin!) måte å gi sin familie noe næringsfullt, brukbart og omsorgsfullt på. Man kan nesten si at det er en typisk maskulin måte å levere et typisk feminint bidrag på.

– Fordi det er en daglig trening i å ta konkret ansvar for fellesskapet. Noe mange menn syns er vanskelig.

– Fordi det på en praktisk måte tvinger en til å stille seg selv noen viktige spørsmål: Hva har den enkelte bruk for nå for tiden? Hvordan kan jeg gi dem det de har bruk for på en så kreativ måte som mulig? Hvordan kan jeg kombinere den enkeltes smak og behov i et felles måltid?

Disse refleksjonene og spørsmålene er alltid viktige – også når det gjelder familiens åndelige og følelsesmessige trivsel – fordi det er spennende, viktig, slitsomt og enormt forpliktende, akkurat som alle andre sider ved familielivet.

Ja men hvis man absolutt ikke liker å handle eller lage mat? Prøv likevel med punktene over i bakhodet. Prøv å se det meningsfulle ansvaret i stedet for en kjip og stressende plikt. Matlaging er en av de mest effektive måtene å stresse ned på, hvis man gjør det med omhu og kjærlighet.

Ja men skal ikke de andre hjelpe til i det hele tatt?

Jo da, gjerne det. Men gjør det for all del ikke til en skjematisk plikt. Jo mer du nyter arbeidet ditt i kjøkkenet, jo mer blir du en magnet som alle vil føle seg tiltrukket av. Hjelpen kommer når du skaper atmosfæren.

Ja men vi jobber fullt begge to og kommer sent hjem og har rett og slett ikke tid til å gå så inn i det! Akkurat det punktet er det vanskelig å argumentere mot, men tenk i det minste nøye gjennom hva du bruker den tiden på som du sparer ved impulshandling, mikrobølgeovn og halvfabrikata. Kanskje oppdager du at tiden er bedre anvendt på å skape god mat og god atmosfære.

Det er vel det samme for barna?

Nei, det er det ikke. De er kanskje ikke dem som står først i køen for å gi kokken blomster og komplimenter, men i det lange løp gir du dem noe svært verdifullt med på veien, som de nok vil sette pris på når tiden er inne. Prøv! Gi deg selv et år og du vil ende opp med mannen som skrev boken ”Kvinner ut av kjøkkenet!”. God fornøyelse!

Hva synes du om artikkelen?