Spontanabort har vært et tema som vi ikke har snakket, eller lest mye om. Det har vært noe kvinnene har båret på alene, uansett om de har kommet greit over det, eller om de har kjent at dette var noe de hadde hatt behov for å bearbeide sammen med andre. Vi har de siste par årene fått lese om flere kjente kvinner som har fortalt om det vordende barnet de har mistet tidlig i svangerskapet. Det er fint med større åpenhet rundt spontanabort, som er både vanlig og naturlig, men også vondt og sårt.

Det var først hertuginne Meghan som skrev et innlegg om den vonde opplevelsen i 2020, der de mistet sitt andre barn, som var på vei. I samme tidsrom fikk vi høre om håndballspilleren Kathrine Lunde, som meldte forfall fra EM på grunn av graviditet, men som raskt var klar for kamp og mesterskap, etter at hun gjennomgikk en spontanabort. Disse to kvinnene beskrev på hver sin måte litt om hvordan de har opplevd det, men de har også helt sikkert to helt ulike måter å takle den vonde situasjonen, og å komme seg videre på. Slik som vi alle har, som har opplevd at svangerskapet brått tar slutt.

Og nå nylig fortalte influenceren Stine Næss-Hartmann om sin spontanabort, som hun opplevde som tøff, og der hun etterlyste at sykehuset burde gitt henne råd om hvor hun kunne søke hjelp til støttesamtaler etter at hun dro hjem. Hun sier hun skulle ønsket å få informasjon om for eksempel Stiftelsen Amathea, som driver med nettopp samtaletilbud etter abort.

Tidlige og sene spontanaborter

En spontanabort er definert som et ufrivillig tap av en graviditet før 22. uke. Men de deles gjerne inn i tidlige (før 12. uke) og sene spontanaborter, som skjer fra og med 13. uke. De jeg skriver om her denne gangen er de tidlige spontanabortene, som det er klart mest av, og som mange kvinner erfarer i løpet av sitt fruktbare liv. Rundt 10% av alle bekreftede svangerskap ender faktisk med en spontanabort, og nesten alle skjer før 16. uke. Det er også slik at risikoen for å abortere øker nokså kraftig med alderen.

Årsaker til spontanabort

Vi vet en del om hvorfor man plutselig opplever at svangerskapet tar slutt på denne måten. Og det er jo slik livet er noen ganger, at spontanabort i noen tilfeller er naturens egen måte å hindre at ikke-levedyktige foster skal bli født. Vi finner ikke alltid noen sikker årsak til en spontanabort.

Men kjente årsaker er kromosomavvik, utviklingsforstyrrelser, hormonelle årsaker hos den gravide, og sykdommer eller tidligere behandlinger i livmoren. Dersom man har sykdommer som diabetes eller stoffskiftesykdom, kan også risikoen øke. Det er også en klar risikofaktor dersom man røyker, eller har et høyt forbruk av alkohol. Det er faktisk også sett en mulig uheldig sammenheng mellom bruk av såkalte NSAID (Ibux, Naproxen, for eksempel), og risikoen for å spontanabortere, så man bør være svært måteholden med denne typen medisiner, som er håndkjøpspreparater, og dermed regnes av mange som uskyldige.

Det er ellers sagt at store psykiske belastninger kan være en medvirkende årsak til spontanabort, men det er uklart i hvor stor grad.

Fysiske symptomer og psykiske reaksjoner

Man opplever og erfarer en spontanabort så forskjellig, både fysisk og psykisk, og det er kanskje en av grunnene til at det ikke er noe man snakker så mye med hverandre om. Fysisk sett merker man det oftest gjennom de vanligste symptomene, som er blødning fra skjeden, og gjerne ledsaget av magesmerter nederst i magen. For mange går det sin gang, og de går gjennom aborten fysisk uten behov for medisinsk hjelp. Men for noen er det blødninger som vedvarer, og det er store smerter. Da skal man kontakte fastlegen sin, og vi hjelper til med det vi kan. Er det slike symptomer, blir man gjerne henvist til gynekologisk avdeling, der det tas ultralyd, og man noen ganger trenger medisinsk bistand.

Det kan også skje at abortene er mer «stille», og man oppdager det først når man er til en tidligultralyd, for eksempel. Dette kalles også «Missed abortion». Noen kvinner kommer også til oss og forteller at de er engstelige fordi de plutselig ikke lenger kjenner på svangerskapssymptomene de hadde begynt å venne seg til, som kvalme, spreng i brystene og trøtthet. Når man merker en slik nokså brå forandring, anbefaler jeg at man kontakter legen sin.

Når det gjelder den psykiske påkjenningen det er å gå gjennom en spontanabort, så er det veldig ulikt hvordan man opplever det. Noen klarer å gå videre i livet sitt, med denne krevende opplevelsen, uten å trenge hjelp utenfra.

Ikke vær redd for å be om hjelp

Men jeg er opptatt av, og glad for at man faktisk erkjenner at det er mange som syns det er tøft og trist å gå oppleve å miste et ønsket barn på denne måten. Det er rart med det; mange av oss begynner faktisk å se for oss ting, planlegge inne i hodene våre, og å skape drømmer der dette lille fosteret er en del av dette. Og det kan det være noen som trenger å snakke om, og å få en bekreftelse på at det er helt normalt og legitimt. Det er ikke det samme som å sykeliggjøre en slik naturlig prosess.

Det skal alltid være slik at den som ønsker det, kan komme til oss på legekontorene, med det man har på hjertet også i denne situasjonen. Vi som er fastleger har alltid hatt dette tilbudet, og det er gratis med en samtale etter abort. Men vi blir i likhet med tilbudet fra Amathea, ofte glemt fra både gynekologene, og andre som møter kvinner som aborterer. Det har også i den offentlige debatten blitt skapt et inntrykk av at denne gruppen ikke har noe samtaletilbud i forbindelse med slike livshendelser, men det er ikke riktig. Det er veldig synd, for også Amathea har et gratis og unikt tilbud med erfarne ansatte rundt om i landet, som dessverre er altfor lite kjent, blant mange helsepersonell, og befolkningen ellers.

Dette angår også kvinner som har vært gjennom en selvbestemt abort, og som kjenner at det hadde vært fint å snakke med noen.

Du trenger ikke å være alene om dette

Heldigvis, så går det bra for de fleste, og de kommer seg greit gjennom denne vonde tiden. Det er også heldigvis slik at de fleste slippe å gå gjennom flere eller mange spontanaborter, og at de opplever å få et normalt svangerskap senere. Men jeg møter også dem som gjennomlever abort etter abort, og det må være så tøft, på alle måter.

Så kjære fine kvinner; dersom dere opplever å gjennomgå en spontanabort, så er det helt fint og greit om dette er noe dere takler på egenhånd, og kommer videre sammen med den dere er glad i. Men dere skal også vite at dere alltid skal ta kontakt med oss som er der for å hjelpe og veilede dere dersom dere er redd for at det er en abort på gang, eller at dere strever med tanker, følelser eller vonde erfaringer etter å ha erfart å miste et lite barn som dere har gledet dere til å bære frem.

Podcast: Å bli gravid igjen etter å ha mistet

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?