Vi har den siste uken fått lese om flere modige kjente kvinner som har fortalt om det vordende barnet de har mistet tidlig i svangerskapet. Det er fint med større åpenhet rundt spontanabort, som er både vanlig og naturlig, men også vondt og sårt.

Sist oppdatert: 30. november 2020

Det var først hertuginne Meghan som skrev et innlegg om den vonde opplevelsen, der de mistet sitt andre barn, som var på vei. Og rett før helgen fikk vi høre om håndballspilleren Kathrine Lunde, som tidligere i høst meldte forfall fra EM på grunn av graviditet, men som nå er klar for kamp og mesterskap, etter at hun har gjennomgått en spontanabort. Disse to kvinnene beskriver på hver sin måte litt om hvordan de har opplevd det, men de har også helt sikkert to helt ulike måter å takle den vonde situasjonen, og å komme seg videre på. Slik som vi alle har, som har opplevd at svangerskapet brått tar slutt.

Tidlige og sene spontanaborter
En spontanabort er definert som et ufrivillig tap av en graviditet før 22. uke. Men de deles gjerne inn i tidlige (før 12. uke) og sene spontanaborter (som skjer fra og med 13. uke). De jeg skriver om her denne gangen er de tidlige spontanabortene, som det er klart flest av, og som mange kvinner erfarer i løpet av sitt fruktbare liv. Rundt 10 prosent av alle bekreftede svangerskap ender faktisk med en spontanabort, og nesten alle skjer før 16. uke. Det er også slik at risikoen for å abortere øker nokså kraftig med mors alder.

Årsaker til spontanabort
Vi vet en del om hvorfor man plutselig opplever at svangerskapet tar slutt på denne måten. Og det er jo slik livet er noen ganger, at spontanabort i noen tilfeller er naturens egen måte å hindre at ikke-levedyktige foster skal bli født. Vi finner ikke alltid noen sikker årsak til en spontanabort.

Men kjente årsaker er kromosomavvik, utviklingsforstyrrelser, hormonelle årsaker hos den gravide, og sykdommer eller tidligere behandlinger i livmoren. Dersom man har sykdommer som diabetes eller stoffskiftesykdom, kan også risikoen øke. Det er også en klar risikofaktor dersom man røyker, eller har et høyt forbruk av alkohol. Det er faktisk også sett en mulig uheldig sammenheng mellom bruk av såkalte NSAID (Ibux, Naproxen, for eksempel), og risikoen for å spontanabortere, så man bør være svært måteholden med denne typen medisiner, som kan kjøpes på butikk eller apotek uten resept, og dermed regnes av mange som uskyldige. Det er ellers sagt at store psykiske belastninger kan være en medvirkende årsak til spontanabort, men det er uklart i hvor stor grad.

Fysiske symptomer
Man opplever og erfarer en spontanabort så forskjellig, både fysisk og psykisk, og det er kanskje én av grunnene til at det ikke er noe man snakker så mye med hverandre om. Fysisk sett merker man det oftest gjennom de vanligste symptomene, som er blødning fra skjeden, og gjerne ledsaget av smerter nederst i magen. For mange går det sin gang, og de går gjennom aborten fysisk uten behov for medisinsk hjelp. Men for noen er det blødninger som vedvarer, og det er store smerter. Da skal man kontakte fastlegen sin, og vi hjelper til med det vi kan. Er det slike symptomer, blir man gjerne henvist til gynekologisk avdeling, der det tas ultralyd. Noen ganger trenger medisinsk hjelp.

Det kan også skje at abortene er mer «stille», og man oppdager det først når man er til en tidlig ultralyd, for eksempel. Dette kalles også «missed abortion». Noen kvinner kommer også til oss og forteller at de er engstelige fordi de plutselig ikke lenger kjenner på svangerskapssymptomene de hadde begynt å venne seg til, som kvalme, spreng i brystene og trøtthet. Når man merker en slik nokså brå forandring, anbefaler jeg at man kontakter legen sin.

Psykiske reaksjoner
Når det gjelder den psykiske påkjenningen det er å gå gjennom en spontanabort, så er det veldig ulikt hvordan man opplever det. Men jeg er opptatt av, og glad for, at man faktisk erkjenner at det er mange som syns det er tøft og trist å oppleve å miste et barn på denne måten. Det er rart med det; mange av oss begynner faktisk å se for oss ting, planlegge inne i hodene våre, og å skape drømmer der dette lille fosteret er inkludert. Og det kan det være noen som trenger å snakke om, og å få en bekreftelse på at det er helt normalt og legitimt. Det er ikke det samme som å sykeliggjøre en slik naturlig prosess. Og det skal alltid være slik at den som ønsker det, kan komme til oss på legekontorene med det man har på hjertet også i denne situasjonen.

Og heldigvis, så går det bra for de fleste, og de kommer seg greit gjennom denne vonde tiden. Det er også heldigvis slik at de fleste slipper å gå gjennom flere eller mange spontanaborter, og at de opplever å få et normalt svangerskap senere. Men jeg møter også dem som gjennomlever abort etter abort, og det må være så tøft, på alle måter.

Ikke vær redd for å be om hjelp
Så kjære fine kvinner; dersom dere opplever å gjennomgå en spontanabort, så er det helt fint og greit om dette er noe dere takler på egenhånd, og kommer videre sammen med den dere er glad i. Men dere skal også vite at dere alltid skal ta kontakt med legen deres dersom dere er redd for at det er en abort på gang, eller at dere strever med tanker, følelser eller vonde erfaringer etter å ha erfart å miste et lite barn som dere har gledet dere til å bære frem.

Podcast: Å bli gravid igjen etter å ha mistet

Hva synes du om artikkelen?