Bekymringen for spontanabort følger mange gravide, og mange er redde for at de på noe vis kan skade fosteret gjennom livsstil og kosthold. Men sannheten er at så lenge du unngår røyk og alkohol og ikke er utsatt for vold, skal det mye til for at du fremprovoserer en spontanabort.

Sist oppdatert: 3. september 2018

– Vi regner med at rundt 20 prosent av alle graviditeter der kvinnen vet at hun er gravid, ender i spontanabort (SA). Rundt 50 prosent av alle påbegynte graviditeter vil ende i en spontantabort, sier konstituert overlege Elisabeth Berge Nilsen ved Stavanger Universitetssjukehus.

Tallene kan virke høye, men heldigvis er det få kvinner som opplever flere spontanaborter etter hverandre.

– Selv om du har hatt en spontanabort, er risikoen for at det skjer igjen lav. De fleste oppnår et vellykket svangerskap senere, beroliger Berge Nilsen.

Spontanabort og missed abortion
Det er to typer spontanabort. Hos noen er det åpenbart at man aborterer, fordi man får menstruasjonslignende smerter og store blødninger. Andre får småblødninger. Uansett er regelen: Blør du under graviditeten, bør du henvises til lege.

En annen type er ”missed abortion”; forkortet som MA.

– I en MA støtes ikke svangerskapsproduktene ut av seg selv, og enkelte oppdager ikke at de har en abort før det har gått noe tid, forklarer Berge Nilsen.

Når aborten er konstatert, må livmoren tømmes for rester for å unngå infeksjon. Noen ganger blør man ut restene selv, mens det andre ganger er nødvendig med en utskraping. Hva som er nødvendig, ser man på en ultralydundersøkelse.

– Det ønskelige er å unngå det kirurgiske inngrepet en utskraping er. Derfor vil de fleste bli tilbudt riefremkallende medisiner, sier Berge Nilsen.

Podcast: Frykt for å miste babyen i graviditeten.
Gjest: jordmor Anett Hegen Michelsen

Ukjente årsaker
Rundt 80 prosent av alle spontanaborter skjer før 12. svangerskapsuke. Hvorfor det skjer i det enkelte tilfelle er det ingen som vet.

– Enkelt sagt skyldes de fleste spontanaborter at ”naturen ordner opp”. Vi vet at genetiske feil eller kromosomavvik som gjør at det ikke er levedyktig, er en hyppig og vanligste grunn til spontanabort. Risikoen for dette øker for gravide som er over 35 år gamle. Sykdom eller kromosomavvik hos mor eller far kan også føre til spontanabort, men det er mange ukjente mekanismer.

– Dersom man har tre spontanaborter etter hverandre med samme partner, kalles det habituell abort. Da kan man bli utredet hos gynekolog privat eller på sykehus for å se om man finner en årsak. Dette gjelder ikke dersom man opplever flere aborter, men har vellykkede graviditeter  mellom dem, sier Berge Nilsen.

Vold: En oversett risiko
Mange gravide er redde for at de selv kan påføre fosteret skade og fremprovosere en abort. Realiteten er imidlertid at det er lite en selv kan kontrollere.

– Røyk og alkohol er velkjente risikofaktorer, og noe alle gravide bør unngå. Det er ikke så mange som er klar over at det er en økt risiko for spontanabort blant kvinner som lever i voldelige parforhold, sier Berge Nilsen.

Ernæring og livsstil for øvrig utgjør liten eller ingen risiko, påpeker overlegen.

– Mange gravide blir så kvalme at de blir kraftig underernærte, men heller ikke blant disse ser vi noen økt risiko for spontanabort såfremt kvinnen får behandling for underernæringen. Undersøkelser av toppidrettskvinner viser at man også kan trene veldig hardt uten å skade fosteret.

Tenk positivt
I stedet for å bekymre seg over noe man til syvende og sist ikke kan kontrollere, er det kanskje vel så viktig for mange gravide å lære seg å leve med risikoen.

– Det er viktig å huske på at de fleste foster tåler veldig mye, og at et levedyktig foster stort sett vil klare seg helt fint. Selvsagt er det trist å oppleve én eller flere SA. Men for de fleste gravide er det nok vel så viktig å øve seg i å tenke at det som skjer, det skjer. Det har ingen hensikt å legge om hele livet sitt i redsel for abort, beroliger Elisabeth Berge Nilsen.

Hør podcasten om å prøve å bli gravid igjen etter å ha mistet her:

Hva synes du om artikkelen?