Den politiske vinden er ikke i favør av de kvinnene som gjør den innsatsen å føde nye verdensborgere. Og vi ser både blant politikere og mange andre i samfunnet vårt, en holdning til nybakte mødre som etter min mening er skammelig og respektløs.

Sist oppdatert: 31. May 2018

Da jeg vokste opp hadde moren min hadde en gammeldags kjøttpresse. Før jul sydde hun rull, og la den i pressen og skrudde til med noen omdreininger, så kjøttet ble skviset bra.

Av en eller annen grunn har jeg dette bildet av denne pressa, med de store skruene, når jeg tenker på det å bli mor i dag. For meg må livet som nybakt mamma i dag føles som en slik skvis for mange. Jeg har et inntrykk av at Mor er ut, og alle begreper som toucher innpå moderlighet passer fryktelig dårlig inn i dagens tanker om hva likestillingspolitikk er, og hva som skal til for å være et produktivt menneske for AS Norge. Mange ferske mammaer opplever et rævkjør, fra de klemmer ut ungen, til de må ut i jobb igjen, og det helst så fort som mulig, for å være produktive nok og ambisiøse nok innen arbeidslivet.

Fød, del permisjonen og tilbake i jobb

Den politiske vinden er i alle fall ikke i favør av de kvinnene som gjør den innsatsen å føde nye verdensborgere, og vi ser både blant politikere og mange andre i samfunnet vårt, en holdning til nybakte mødre som etter min mening er skammelig og respektløs. Det er ikke lov til å være sliten, man skal helst ikke trenge ekstra støtte og hjelp etter fødsel, men være sprek som en fole, komme seg på bena og ut av sykehuset fort som svint. For man er da ikke pasient, må vite!

Og i den andre enden av det som for ikke mange årene siden ble kalt mammapermisjon eller barselperm, og nå har fått det kjønnsnøytrale navnet foreldrepermisjon, så er det nå stadig reduksjon i de avsatte ukene for mor, i favør av far. Fordi det er et viktig tiltak for likestillingen.

At fødselstallene går ned, og ammefrekvensen daler, får så være. Det er sparte penger for sykehuset å kaste ut mor og barn med fostervannet. I alle fall har jeg til gode å høre noen saklige og faglige argumenter for at de nå sendes ut stadig tidligere.

Alt dette gjør meg både trist og opprørt.

Bekymret for mor, barn og familie

Som både mor til mange, som lege med ansvar for veldig mange gravide og barselkvinner og deres barn, og som engasjert lege som har jobbet mye med disse sakene helt oppe på nasjonalt nivå i styre og stell, så er jeg oppriktig bekymret for hvordan det skal bli med våre mødre og deres opplevelse med å få være barselkvinne, og den helt unike tiden dette egentlig er for både dem, for barnet og for en nybakt familie.

Jeg vet at: man som nybakt mor har helt spesielle behov for omsorg, hjelp og råd de første dagene, og at dette er mye bedre å få til ved en barselavdeling, der erfarne barnepleiere og jordmødre kan veilede og gi råd døgnet rundt.

Jeg vet at: Man føler seg veldig hjelpeløs når brystene sprenger etter et par dager, og er såre og vonde, og at det er lett å gi opp ammingen, når man ikke får gode råd når det trengs.

Jeg vet at: det er uansvarlig å sende hjem et nyfødt barn som ikke en gang er undersøkt av barnelege, eller blitt observert over nok tid av fagfolk, før en stakkars mor og far skal ta ansvaret, etter noen timer.

Jeg vet at: det er umulig for en avdeling å vurdere i løpet av få timer, om en mor har abstinens for rus, og ønsker seg fort hjem fordi hun vil hjem til rusen.

Jeg vet at: man kjenner seg både liten og hjelpeløs etter få timer, når kroppen begynner å verke, og tårene trille, etter at den første adrenalinrusen i forbindelse med fødsel gir seg.

Jeg vet at: de tusen spørsmålene man har, ikke kommer etter noen timer, men etter en natts søvn, og når man har kommet ut av den første fødselsrusen.

Jeg vet at: man ikke klarer å ta imot mange råd og informasjon fra jordmødre og avdeling etter bare noen timer.

Jeg vet at: mange kvinner sier at de ønsker seg hjem, fordi det er så hektisk på barselavdelingen.

Jeg vet at: vi har sittet sammen som fagfolk og ment at kort liggetid ikke er til det beste, men at de politiske føringene har vært det som har styrt.

Jeg vet at: det er en del nybakte mødre som gruer seg til å gå så tidlig tilbake i jobb som det nå legges opp til, fordi de ikke kjenner seg fysisk eller mentalt klare for det.

Jeg vet at: det er mange kvinner som må redusere og avslutter ammingen tidligere enn de kunne ha gjort, for å tilpasse seg tidlig start i jobb.

Jeg vet at: EU har amming på sin liste når det gjelder tiltak som forebygger kreft hos kvinner.

Og jeg vet at jeg syns denne utviklingen er fryktelig trist og en falitt i et Norge som har vært et foregangsland når det gjelder vilkår for mor og barn.

Ta tilbake respekten for kvinner som føder

Vi må ikke bli så opptatte av den tallmessige og strukturelle likestillingen, som går på ”like” rettigheter for mor og far, at det rett og slett går utover kvinner på en måte som i siste ende rammer dem begge, og samfunnet som helhet. Det er og blir store forskjeller på kvinner og menn når det gjelder denne delen av livet, og det skal eller kan vi ikke vedta oss eller argumentere oss bort i fra!

Ta tilbake respekten for den jobben en kvinne gjør ved å bære, føde, amme og være barselkvinne, med den styrke og sårbarhet det innebærer. Det er kvinnesak og likeverd det!

Hva synes du om artikkelen?