Av Janet Molde Hollund27463Sist oppdatert 18.06.25
Måten babyen suger på når den får flaske eller smokk er ikke lik som når den dier fra mors bryst. Dermed kan det for noen barn oppstå såkalt sugeforvirring.
Begrepet sugeforvirring blir ofte brukt når man snakker om bruk av smokk og flaske i forbindelse med amming.
– Man kan oppleve sugeforvirring på flere områder. Det ene er om babyen suger på en av foreldrenes fingre for å finne roen, bruker narresmokk eller drikker fra flaske. Dersom barnet gråter, og man stapper en av disse tingene inn i babyens munn, vil barnet få tilfredsstilt sugetrangen ved stimulering av ganen, sier Hege Marissa Ødegård. Hun jobber ved føde/barsel på St. Olavs hospital, og er utdannet ammeveileder.
Barnet forstår ikke hvorfor melken ikke kommer
Ved suging på finger, narresmokk eller flaske, trenger ikke barnet gape så høyt for å få det inn i munnen. Dermed kan det bli forvirrende for barnet å legges til brystet etterpå.
– Et sugeforvirret barn vil kunne ligge ved brystet og gape, og forvente at brystet skal komme opp i ganen og stimulere sugerefleksen, men brystet vil ikke komme frem til ganen uten at barnet får et godt tak på brystet og begynner å suge først, sier Ødegård.
Ved diing må barnet bruke en bølgende tungebevegelse for å melke brystet, og melken klemmes ut med kraft fra utdrivningsrefleksen. Ifølge Ammehjelpen kan denne finstilte mekanismen bli forstyrret ved at barnet suger på smokker eller flasker, spesielt de første ukene etter fødsel. Det blir av denne grunn anbefalt at man venter med smokk til ammingen er vel etablert. Og skal man både amme og gi flaske, er det lurt å la barnet begynne måltidet ved brystet – slik at barnet lærer seg teknikken, og at brystet blir stimulert til melkeproduksjon.
Det kan også være snakk om forvirring i forhold til barnets preferanse for melkestrøm.– Dersom barnet drikker av en tåteflaske med store hull, fra kopp eller nebbflaske, kan det bli vant til å få større mengde melk om gangen. Melken kommer også med én gang. Barnet bare ligger og svelger unna. Det er behagelig og lite energikrevende. Når barnet dier, kan det derimot ta et par minutter før utdrivningsrefleksen blir skikkelig aktivert – så maten kommer ikke med én gang de åpner munnen, forklarer Ødegård.
Hva kan man gjøre for å unngå sugeforvirring?
1. Aktivere utdrivningsrefleksen før barnet legges til
Dersom barnet ikke klarer å die skikkelig, slik at utdrivningsrefleksen blir aktivert og melken strømmer, går det an å prøve å få melken til å renne før barnet legges til brystet. Det kan du få til ved å enten håndmelke eller bruke en pumpe. Ved å sette i gang utdrivningsrefleksen, er det lettere for barnet å koble seg på brystet.
2. Langsom flaskemating
Dersom barnet skal drikke av flaske, er det en fordel med langsom flaskemating. Dette betyr at det er små hull i flaskesmokken, slik at barnet må jobbe for å få melken ut.– Flere produsenter kommer med smokker som liksom skal være like brystet, men som ikke er det. Smokken bør være myk og smal, helst med gradvis overgang fra tut til base, slik at barnet får gapet høyt og fylle munnen med smokken, sier Ødegård.
Tanken er, ifølge Ammehjelpen.no, at forskjellen mellom amming og flaskemating skal være minst mulig. Ved å gi flaske i langsomt tempo, får babyen også mulighet til å ta naturlige pauser i sugingen. Når babyen klarer å drikke langsommere, og får mulighet til å ta pauser underveis, vil det lettere kunne veksle mellom å få mat fra både flaske og bryst.
3. Restarte ammingen
Dersom barnet er under 3 måneder gammelt, kan en mulighet være å restarte ammingen.– Man kan legge babyen hud mot hud, og prøve å trigge nyfødtinstinktet som får barnet til å komme seg opp og fram til brystknoppen på egen hånd. Dette gjøres med teknikken man kaller tilbakelent amming, forteller Ødegård.
Video fra helsenorge.no:
4. Hjelpebryst
Hjelpebryst består av en slange, der én ende tapes til brystet, og den andre enden er i en beholder med melk. Slangen tapes til brystet slik at enden stopper omtrent ved tuppen av brystknoppen. Barnet gaper over både brystknoppen og slangen.– Hjelpebryst gir litt lettere tilgang på maten, sier Ødegård.
Video fra helsenorge.no:
Ifølge Helsenorge.no kan hjelpebryst være fint om du ønsker å amme mest mulig, men har lite eller ingen melk. Med hjelpebryst får barnet ekstra melk (morsmelk eller morsmelkerstatning), samtidig som du ammer. Ammingen kan gjøre at du får mer melk, fordi det lages mer melk når barnet suger. Barnet slipper også å bli sugeforvirret på grunn av flaskesmokk.
5. Ammeskjold
– Dersom barnet har problemer med å die fra brystet, kan det i en overgangsfase ha nytte av brystskjold. Dette er tynne silikonhetter som legges over brystknoppen og areola, og kan hjelpe barnet med å få bedre sugetak, sier Ødegård.
Med brystskjold kan det bli vanskeligere å stimulere brystet til melkeproduksjon, og det kan være vanskeligere å få tømt brystet helt.– Men skjoldene har blitt både mykere og tynnere, og det er mindre risiko for dårlig innvirkning på melkeproduksjonen enn det var før. Dersom man ser på et ammeskjold i forhold til flaskesmokk, er det bedre for barnet å bruke skjold enn å gi barnet utpumpet brystmelk på flaske, sier Ødegård.
