Hvor mange barn skal vi ha?

Kan penger motivere?

Enkelte politiske partier har gått direkte ut med forslag og premiering til dem som føder flere barn, i form av økonomiske fordeler. Også regjeringen har oppnevnt det såkalte Fødselstallutvalget, som neste år kommer med en NOU-rapport, der de skal se på hele denne tematikken. De skal så komme med noen forslag, ut fra det de har tillært seg av kunnskap som finnes på feltet. Og allerede nå har utvalget foreslått at de som er under 30 år når de får barn, skal få en ekstra barnetrygd. I tillegg skal det gjøres mer fristende å få barn mens man studerer ved å øke støtten til dem som er under utdanning.

Hvor trykker skoen egentlig?

Men er dette nok? Og hvor er det skoen trykker? Om den trykker da, for unge kvinner og menn, som skal avgjøre om de vil bli foreldre, oppi alt andre de har det travelt med, når de er i tyveårene og trettiårene.

Blir det flere barn av unge foreldre, om de får litt mer penger å rutte med? Jeg vet ikke, og det er det ikke så mange som vet helt sikkert heller. Noen sier at det allerede er mange og gode økonomiske ordninger for småbarnsforeldre i Norge i dag, og vi ligger på verdenstoppen når det gjelder både foreldrepermisjonsordninger og også barnehagetilbud og barnepass.

Biologisk sett bedre å få barn i tyveårene

Som lege ville jeg blitt glad, sett fra et biologisk og medisinsk ståsted, om flere valgte å få barn tidligere enn de gjør nå. I dag er gjennomsnittsalderen på en førstegangsfødende kvinne 30 år. Den alderen har økt nesten år for år, og er enda høyere i en storby som Oslo. Medisinsk sett må vi være ærlige og si at vi kvinner har en kropp som er ekstra godt egnet til å føde tidlig i tyveårene, mer enn i trettiårene. Dette krasjer en del med hvordan vi lever i dag, men det er likevel en kjensgjerning, biologisk sett. Det er flere komplikasjoner jo eldre vi blir, vi rekker å få flere andre plager og lidelser som kan komplisere både svangerskapet og en fødsel, flere blir overvektige, noe som blant annet kan gjøre en fødsel mer komplisert. Og ikke minst; den biologiske klokken tikker nådeløst når vi kommer i trettiårene, og etter 35 år dropper fruktbarheten en god del.

Kan man få barn samtidig som man skal rekke så mye annet?

Men den biologiske delen av dette temaet kolliderer med den virkeligheten mange lever i sine liv i denne fasen av livet. Det er jo akkurat i disse samme årene at man skal studere, finne seg en jobb, finne seg en partner, spare penger til å kjøpe seg bolig, reise, feste, og realisere seg selv. Og da sier det seg selv at dette ikke er et regnskap som alltid går opp. Det går faktisk ganske sjelden opp, det er bare å se på tallene, det.

Nå er det slik at det aller viktigste her er at folk må få velge selv, helt fritt, hvor mange barn de ønsker seg, og om de ønsker seg barn i det hele tatt. Det har verken politikere, forskere eller andre noe med. Men ut fra den virkeligheten vi ser, så er det likevel interessant, og viktig, mener jeg også, å se på om det er slik som tallene viser. Og det vet vi eller forskerne for lite om per i dag. Men det man vet er faktisk at flertallet i undersøkelser sier at de kunne tenke seg flere barn enn de faktisk får, og de får også barn senere enn de hadde sett for seg da de var yngre. Og om dette stemmer, så kan det faktisk være slik at det er en form for diskrepans, eller viss motsetning da, mellom det at den jevne nordkvinne i dag får 1,44 barn, etter hun er 30 år, og det hun kanskje egentlig hadde sett for seg?

Skremmes mange fra å få barn?

Jeg tror dette er utrolig komplekst, og at det er like mange årsaker og sammensatte grunner til at fødselstallene går ned. Se bare i avisene eller på nettet; det er negative og skremmende overskrifter som gir mange et pessimistisk syn på det å føde barn inn i denne verdenen. Andre har et miljøaspekt til det; at det allerede er for mange her på kloden, mens noen blir vettaskremte av alle overskriftene over travle fødeavdelinger og stressende barselperiode. Her tror jeg personlig at det er noe å ta fatt i. Fra mitt legeperspektiv; skal vi få flere kvinner til å føde flere barn, må vi jammen tilby både dem og de barna de føder, mer ro, tid og omsorg i denne sårbare fasen i starten av et liv som mor, barn og familie.

Må alt være på stell før man får barn?

Og vi har også en kultur der det å ha «det meste» klart når vi skal stifte familie, er viktig for oss, og med både boligpriser, og andre ting som tar både tid og penger, så er det heller ikke rart at slike kulturelle og økonomiske faktorer spiller inn. Men jeg skulle ønske at flere tok sjansen på å få barn, selv om ikke alt er på stell, og de skjønte at en gammel vogn, eller babyklær og utstyr som er arvet er helt fint.

Barnet gir iallfall blaffen i om vognen har den fargen eller en annen, og om det er litt trangt der det bor. Det trenger bare foreldre som har tid og omsorg, og det tror jeg mange har mer av enn de tror.

Livet med barn – annerledes og fint

Og til slutt tror jeg det er viktig å snakke opp det å bli foreldre og få barn! Det er ikke slik at verden går under om man får både to og tre barn heller, det blir bare annerledes. Jo, det blir litt mindre meg og deg og mitt, men er ikke det fint da?;)