Gravide og små barn er ekstra utsatt for å bli dehydrert i sommervarmen. Derfor er det viktig med nok drikke. For de minste spedbarna er morsmelk det beste, men ekstra vann når barnet er tørst og ikke sultent, kan være bra. Gravide skal i utgangspunktet drikke mer væske, og vann er den beste tørstedrikken – så hell innpå!

Sist oppdatert: 14. juni 2019

Gravide og små barn har større risiko for å bli dehydrert. Gravide fordi de i utgangspunktet trenger mer væske, og barn fordi det ofte ikke er nok å slukke tørsten. Væsketap og dehydrering skjer kjappere og er mer alvorlig for barn enn voksne.

Væske er det kroppen klarer seg kortest uten før det går på helsa løs. Heldigvis finnes det en rekke mekanismer som hindrer at vi kommer så langt. Alle livsviktige funksjoner i kroppen er avhengig av en sunn væskebalanse. Vi skiller ut vann når vi puster, tisser og regulerer temperaturen. Hver dag. Hele tiden. Men når temperaturen øker, brukes mer vann på å regulere temperaturen, og vi trenger mer påfyll enn ellers.

Ifølge EFSA (European Food Safety Authority) trenger en voksen mann ca. 2,5 liter væske i døgnet, en voksen kvinne ca. 2 liter. 80 prosent bør inntas gjennom drikke, resten får vi i oss gjennom maten vi spiser. Kvinner som ammer har behov for ca. 0,7 liter ekstra væske hver dag, gravide ca. 0,3 liter ekstra.

Råd til småbarnsforeldre

  • La barnet die: Også småbarn trenger ekstra væske i sommervarmen. Legg det derfor ofte til brystet. Formelken er tynn og stiller tørsten godt. Ved høy temperatur kan du også gi barnet vann dersom det bare er tørst og ikke sultent. Dersom barnet fullammes, er det som regel ikke nødvendig med vann, bare noe hyppigere amming. Det er ikke noen aldersgrense for når du kan begynne å gi barnet vann, men sørg for at det er rent. Noen velger å koke vannet før de gir det til barnet, og vann på flaske er også et godt alternativ. For de minste barna er lunkent vann det beste. Gi vannet med skje eller kopp. Flaske kan forstyrre ammingen.
  • Sjekk at bleia er våt: Dersom barnet har våte bleier gjennom dagen, er det et godt tegn på at det ikke er dehydrert. Blir de våte bleiene sjeldnere, trenger barnet gjerne mer væske.
  • Hold barnet i skyggen: Små barn tåler lite sol og har generelt dårligere temperaturregulering enn større barn og voksne. Dette gjør at de lett får feber og tegn på dehydrering ved lengre opphold i direkte sol.
  • Tynt lag med klær: Mange tror at det er best for kroppen med minst mulig klær på. Men tynne, lyse sommerklær, gir både beskyttelse mot solbrenthet og dehydrering. Barn skal ha solhatt, gjerne som er ekstra lang i nakken. Husk også at barnet kan bli overopphetet om natten – bruk derfor lett sengetøy eller bare tepper. Kjenn i nakken til barnet om det er for varmt.

Les også: Hvordan smøre solkrem på et lite barn

Råd til gravide (og andre voksne)

  • Drikk før du blir tørst: Når kroppen sier ifra at den er tørst er det ofte et tegn på at væskebalansen allerede er i ulage. Sørg derfor for å drikke jevnt hele dagen. Når du er i fysisk aktivitet eller trener på varme sommerdager er det spesielt viktig å holde seg hydrert.
  • Drikk vann: Gravide trenger i utgangspunktet litt mer drikke. Og mange opplever også å bli ekstra tørste i svangerskapet. Unngå å drikke kaffe, te og andre koffeinholdige drikker – de er vanndrivende og virker mot sin hensikt. Unngå også for mye drikke som inneholder salt eller sukker. Mange drikker mineralvann som Farris som et godt alternativ for sukkerholdig brus. Vær imidlertid oppmerksom på at de inneholder salt. For mye salt kan gi høyt blodtrykk! Vann er den beste drikken. Punktum. Blir imidlertid vann kjedelig i lengden, kan du lage mye godt av ulike frukter og bær. Kanskje kan en kald smoothie smake inni mellom? Slike drikker er både delikate å se på, gode og fulle av næring!
  • Sjekk urinen: Om morgenen er gjerne urinen konsentrert og mørk i fargen, men ellers i løpet av dagen skal den være lys og gjennomskinnelig. Mørk urin på dagtid kan være tegn på væskemangel.
  • Hold magen i skyggen: Også fosteret kan bli påvirket av varmen. Kanskje litt rart å tenke på når det ligger godt beskyttet med vann på alle kanter? Fostervannet holder kroppstemperatur. I sterk varme kan imidlertid kroppstemperaturen stige, og dermed blir også fosteret varmere enn det skal. Sterk sol på magen kan også varme opp fostervannet. I motsetning til mor kan ikke fosteret svette, og tåler derfor mindre de temperatursvingningene som sommeren kan medføre. Skygge og rikelig med vann er godt både for mor og foster.
  • Kjøl deg ned: Å kjøle ned kroppen fra utsiden er et godt og forfriskende. Ta et bad eller en lunken dusj. Og sitt gjerne med føttene i kaldt vann eller vass langs stranden. Det er godt for sommerhovne ankler og bein.

Både barn og voksne har godt av å ha et vanlig, sunt kosthold også om sommeren. Da trenger dere heller ikke ekstra salt for å binde væsken i kroppen. En vifte kan være behagelig for temperaturen både inne og ute, men ikke sitt like ved siden av – da kan du bli forkjølet. En rask dupp i lunken sjø eller badebasseng er deilig både for små og store. Lett sengetøy og bedagelig tempo senker også risikoen for overoppheting.

Gravide og nybakte mødre svetter mer
Uansett årstid svetter gravide og nybakte mødre mer. Svettekjertlene er mer aktive og væskevolumet i kroppen øker. I svangerskapet øker blodmengden og man blir varmere i kroppen. Kroppens måte å kjøle seg ned på er ved urin og svette. Og med ekstra aktive svettekjertler sier det seg selv at det er nyttig å drikke mer. Skjer dette samtidig som sommersolen er på sitt varmeste, kan det bli ubehagelig. Lytt til kroppen og drikk mye!

Etter fødselen skal blod- og væskemengden i kroppen ned, og mye skilles ut ved svette. Også amming stimulerer til økt svetting, og barnet får mye av væsken gjennom melken, så det er viktig at du sørger for at det er rikelig med væske også til deg selv.

Tegn på dehydrering 

  • Kvalme
  • Føler seg tørst
  • Svimmelhet
  • Hodepine
  • Konsentrasjonsvansker
  • Dårlig hukommelse
  • Mørk farge på urinen (eller få våte bleier hos barnet)
  • Slapphet
  • Svetter mye
  • Muskelkramper

Heteslag
Når kroppen helt gir opp å kontrollere kroppstemperaturen, kan man få heteslag. Heteslag er en alvorlig situasjon hvor lege skal kontaktes. I forkant at heteslaget blir man gjerne irritabel og forvirret. Bevisstløshet kan inntreffe plutselig. Symptomer på heteslag er høy kroppstemperatur (over 40 grader celcius), varm, rød og tørr hud, rask og kraftig puls som blir svakere og synkende blodtrykk. Det er viktig med skygge og lunkent vann for å stabilisere kroppstemperaturen. Aldri gi iskaldt vann – det kan gi sjokk! Vift gjerne med en avis eller lignende. Ikke overdriv inntaket av kjølig væske.

Heteutmattelse
Heteutmattelse kan føre til heteslag. Heteutmattelse skyldes tap av vann og salter, og har ikke feber som symptom.

Kilder:
nhi.no (Norsk Helseinformatikk)
EFSA (European Food Safety Authority)

Hva synes du om artikkelen?