Ingen greier helt å forklare hva søvn er, og søvnen rommer fortsatt mange hemmeligheter som forskere ikke har fått tak på.

Sist oppdatert: 15. november 2019

Et spedbarn som sover er et betagende syn for de fleste, og sikkert aller mest for foreldrene. Vi har vel alle stått over barnesengen lange stunder bare for å beundre den lille og følge med på ansiktsuttrykket som forandrer seg, og de små armene som fekter litt i luften. Hva drømmer du om nå, lille venn? Hva er det du ser, som ikke jeg ser?

Søvn – nødvendig for å fungere
Vi vet fortsatt ikke med sikkerhet hvorfor vi sover, men alle har erfart hva resultatet blir hvis man ikke får nok søvn: tretthet, irritabilitet, nedsatt hukommelse og nedsatt konsentrasjonsevne. Lengre perioder uten søvn kan føre til symptomer på angst og depresjoner, og også til tilstander som ligner diabetes. Overvekt og hjerte-kar-sykdommer kan også knyttes til mangel på søvn. Nyere studier viser at barn uten faste leggetider tidlig i barndommen, senere hadde mer problemer med følelser, psykisk helse, hyperaktivitet og venneforhold, enn barn med faste leggerutiner.

Forskjell på barn og voksnes søvn
Søvn hos spedbarn består av en mye større andel drømmesøvn (REM-søvn) enn hos voksne. Hos voksne er omtrent en firedel av søvnperioden drømmesøvn. Hos spedbarn kalles dette aktiv søvn, og nyfødte tilbringer om lag halvparten av sovetiden i slik søvn. Hos for tidlig fødte kan REM-søvnen utgjøre en enda større del av søvnen, opptil 80 prosent.

 

Søvnens syklus
En annen forskjell på spedbarns og voksnes søvn har med søvnsykluser å gjøre. En søvnsyklus går fra våkenepisode til våkenepisode. Før ettårsalderen er en søvnsyklus på cirka 50–60 minutter, det betyr at det er normalt at spedbarn har en våkenepisode en gang i timen. For de som sover sammen med noen, er det normalt å ha flere. Foreldrene legger som regel ikke merke til våkenepisodene hvis ikke barnet gråter.

Søvnens ulike stadier
Stadium 1 og 2: REM-søvn
(drømmesøvn), lett søvn, hos spedbarn også kalt aktiv søvn.
Stadium 3 og 4: Dyp søvn, også kalt “slow wave”-søvn eller deltasøvn.

Utvikling av søvnmønster
Søvnsyklusen utvikler seg hele veien fra vugge til grav. Hos de helt små utvikles søvnen med hjernens utvikling. For eksempel kan man registrere en begynnende differensiering mellom søvnstadium 1, 2, 3 og 4 etter cirka tredje til fjerde levemåned. Organiseringen i dyp søvn (stadium 3 og 4) og REM-søvn (stadium 1 og 2) er etablert ved ettårsalderen. Men lengden på hver søvnsyklus og prosentandelen av de forskjellige stadiene forandrer seg med økende alder.

Rundt toårsalderen er søvnsyklusen ca. 75 minutter, og den øker gradvis til ca. 80–90 minutter, som hos voksne, ved seksårsalderen. Det betyr at også vi voksne har en våkenepisode cirka hver halvannen time uten at vi husker eller registrerer det.

Les også:
Åpent brev til søvn
Så lenge bør barnet sove om dagen

Aktiv søvn

Inntil barnet er seks måneder gammelt, vil en søvnsyklus alltid starte med aktiv søvn. Det vil si at barnet sover svært lett. Barnet kan forandre ansiktsuttrykk, bevege armer og bein, åpne øynene og kanskje smågråte litt. Mange foreldre misforstår dette og tror det betyr at barnet ikke vil sove, eller at barnet har våknet når det i virkeligheten fortsatt er i REMsøvn.

Foreldre kan feiltolke barnets søvn
Kanskje våkner barnet ordentlig fordi foreldrene prater til det, mens foreldrene tror at oppvåkningen er et tegn på sult eller redsel. Foreldre som på denne måten er “overfølsomme” for barnets signaler mens det sover, kan bidra til å svekke barnets evne til å roe seg på egen hånd. Ved omtrent tre måneder endrer søvnmønsteret seg slik at barnet går via lett søvn til dyp søvn når det sovner – slik som voksne.

God søvn – viktig for immunforsvar og vekst
En betydelig andel av spedbarns søvn er aktiv søvn, og det er da spesielt stor aktivitet i barnets hjerne. Søvnforskere antar at prosessene som styrker hjernens modning og utvikling, foregår nettopp i periodene med aktiv søvn. Som nevnt kan mangel på søvn føre til nedsatt konsentrasjon og hukommelse. Det vil si at barn som sover lite eller dårlig i lengre perioder, kan ha et vanskeligere utgangspunkt for læring og utvikling. Tilstrekkelig med søvn har også en positiv innvirkning på immunforsvaret og produksjonen av veksthormoner.

Foreldre trenger også søvn
Du vil selvfølgelig også merke at hvis barnet har dårlige søvnvaner, går det utover din egen søvn. Dersom du i lengre perioder er trett, uopplagt og oppgitt over situasjonen, vil det påvirke din evne til å være en glad og opplagt mor eller far. Barns søvnproblemer kan også være en belastning på parforholdet. Ofte er det slik at far trenger å sove, for han skal på jobb, men mor trenger også å sove, for hun skal ta seg av barnet hele neste dag – og så er diskusjonen i gang. Da gjelder det å søke gode løsninger før situasjonen blir uholdbar for hele familien.

Definisjonen på “hele natten” når det gjelder spedbarn, er 5–6 timers sammenhengende søvn nattestid.

Når begynner barn å sove godt?
Når et barn har begynt å “sove hele natten”, det vil si at foreldrene ikke lenger merker at det våkner, er dette noe som ikke nødvendigvis vil vedvare. Barn som tidligere har sovet natten igjennom, kan noen ganger begynne å våkne igjen. Vanligvis er dette på grunn av sosiale faktorer. Undersøkelser viser at en tredel av alle barn vil fortsette å våkne om natten og vekke foreldrene sine til de nærmer seg fire år.

Søvnproblemer er normalt
Mange barn greier selv å tilegne seg en regelmessig døgnrytme og et godt søvnmønster uten for store vanskeligheter, men de første tre månedene er en urolig periode for mange. Det trenger ikke å bety at noe er galt. Barnet er umodent og har umoden døgnrytme og umodent søvnmønster.

Så mye sover babyen
Det er vanlig at nyfødte sover 16–17 timer i døgnet, og ved tre måneder er sovetiden kanskje redusert til 15 timer. Det er imidlertid store forskjeller på de barna som sover mest og de som sover minst.

Ta tak i problemene tidlig
Barnet er ofte sultent, magen kan være i ulage, og det er ikke så lett for den lille å kommunisere hva som er galt. Derfor er det ikke uvanlig med gråt og mye bæring. De fleste foreldre er innforstått med at det blir dårlig med nattesøvnen – det er en del av jobben i denne perioden. Men så roer det seg ofte.

Den lille kroppens evne til å lagre næring blir bedre, og barnet er ikke alltid skrubbsultent når det våkner. Ofte faller et mønster på plass når det gjelder søvn- og våkenperioder. Hvis dette ikke skjer, og du opplever det som et problem, bør du prøve å gjøre noe med søvnvanene så tidlig som mulig. Når babyen er tre måneder, kan den så smått begynne å tilpasse seg familiens rutiner.

Du er læreren
Barnets behov skal ivaretas, men som foreldre må vi lære oss at det av og til er forskjell på barnets ønsker og barnets behov. Hvis barnet ditt ikke selv greier å finne en fornuftig døgnrytme, trenger det din hjelp. Når det gjelder søvn og hvile – som så mye annet her i verden – er det du som er læreren og barnet som er eleven.

Barnets alder: Søvn
1-3 måneder:   16-19 timer søvn (hvorav nattesøvn **)
4-6 måneder:   13-16 timer søvn (hvorav nattesøvn 5-8 timer)
6-12 måneder: 12-16 timer søvn (hvorav 8-12 timer nattesøvn)
1-3 år:             12-15 timer søvn (hvorav 9-12 timer nattesøvn)
4-6 år:             10-12 timer søvn (hvorav 10-12 timer nattesøvn)

Søvnbehov
* Husk at det er store individuelle forskjeller når det gjelder barns søvnbehov. Det kan derfor
hende at ditt barns behov ikke faller innenfor det timetallet som er oppgitt her.
* * Barnet sover 1-3 timer mellom hvert måltid, det gjelder for mange også om natten, men en del barn begynner å sove lengre perioder om natten før de er tre måneder.

Hentet fra Babyverdens foreldreveilederserie. Fagkonsulent: Eli Sørensen , overlege dr.med., spesialist i barne- og ungdomspsykiatri

Hva synes du om artikkelen?