Et spedbarn som sover er et betagende syn for de fleste, og sikkert aller mest for foreldrene. Vi har vel alle stått over barnesengen lange stunder bare for å beundre den lille og følge med på ansiktsuttrykket som forandrer seg, og de små armene som fekter litt i luften. Hva drømmer du om nå, lille venn? Hva er det du ser, som ikke jeg ser?
Søvn – nødvendig for å fungere
Vi vet fortsatt ikke med sikkerhet hvorfor vi sover, men alle har erfart hva resultatet blir hvis man ikke får nok søvn: tretthet, irritabilitet, nedsatt hukommelse og nedsatt konsentrasjonsevne. Lengre perioder uten søvn kan føre til symptomer på angst og depresjoner, og også til tilstander som ligner diabetes. Overvekt og hjerte-kar-sykdommer kan også knyttes til mangel på søvn. Nyere studier viser at barn uten faste leggetider tidlig i barndommen, senere hadde mer problemer med følelser, psykisk helse, hyperaktivitet og venneforhold, enn barn med faste leggerutiner.
Les også:
Forskjell på barn og voksnes søvn
Søvn hos spedbarn består av en mye større andel drømmesøvn (REM-søvn) enn hos voksne. Hos voksne er omtrent en firedel av søvnperioden drømmesøvn. Hos spedbarn kalles dette aktiv søvn, og nyfødte tilbringer om lag halvparten av sovetiden i slik søvn. Hos for tidlig fødte kan REM-søvnen utgjøre en enda større del av søvnen, opptil 80 prosent.
Søvnens syklus
En annen forskjell på spedbarns og voksnes søvn har med søvnsykluser å gjøre. En søvnsyklus går fra våkenepisode til våkenepisode. Før ettårsalderen er en søvnsyklus på cirka 50–60 minutter, det betyr at det er normalt at spedbarn har en våkenepisode en gang i timen. For de som sover sammen med noen, er det normalt å ha flere. Foreldrene legger som regel ikke merke til våkenepisodene hvis ikke barnet gråter.
(drømmesøvn), lett søvn, hos spedbarn også kalt aktiv søvn.
Stadium 3 og 4: Dyp søvn, også kalt “slow wave”-søvn eller deltasøvn.
Utvikling av søvnmønster
Søvnsyklusen utvikler seg hele veien fra vugge til grav. Hos de helt små utvikles søvnen med hjernens utvikling. For eksempel kan man registrere en begynnende differensiering mellom søvnstadium 1, 2, 3 og 4 etter cirka tredje til fjerde levemåned. Organiseringen i dyp søvn (stadium 3 og 4) og REM-søvn (stadium 1 og 2) er etablert ved ettårsalderen. Men lengden på hver søvnsyklus og prosentandelen av de forskjellige stadiene forandrer seg med økende alder.
Rundt toårsalderen er søvnsyklusen ca. 75 minutter, og den øker gradvis til ca. 80–90 minutter, som hos voksne, ved seksårsalderen. Det betyr at også vi voksne har en våkenepisode cirka hver halvannen time uten at vi husker eller registrerer det.






