Grunnen til at mange ikke lager mat til barnet selv er ikke alltid bare mangel på kunnskap men også mangel på tid. Noen velger å bruke tiden sammen med barnet istedenfor å prioritere hjemmelaget babymat. Hva med å inkludere barnet i matlagingen som en aktivitet dere gjør sammen?
Gode grunner til å lage babymaten selv
Maiken Walle er ernæringsfysiolog. Hun mener det er mange grunner til å velge å lage babymaten selv.
– Maten du lager selv er mer næringstett, og du kan kombinere ulike smaker og retter i det uendelige. Og ikke minst får barnet ditt oppleve matlaging og matglede. Dessuten er det billigere og smaker bedre. Maten man får kjøpt i butikken er ganske smakløs, sier Walle.
– Å inkludere barna i matlaging er en fin måte å bruke tid sammen på. Da får de oppleve lukter, smaker og konsistenser de ellers ikke ville blitt introdusert for. De får se råvarene og får leke med maten før den ender opp på tallerkenen. En annen ting er at barn bruker alle sansene sine i læring, og det å lære barna til å elske mat, legger grunnlaget for matvanene barnet skal ha med seg videre i voksen alder, sier hun.
Enklere enn du tror
Å lage babymat selv kan virke ganske krevende, og det mange lurer på, er om dette virkelig er noe alle kan få til. Maiken mener at det er det absolutt. Det gjelder bare å trikse litt, sier hun. Hennes råd er å lage opp store porsjoner om gangen og fryse ned. Det hun får høre mest på kursene sine er: «Tenk at det kan gjøres så enkelt!»
Hva skal barnet spise når det begynner med fast føde? Det er ikke alltid like lett å vite. Ferdigprodusert babymat vil være merket med innholdsfortegnelse og aldersgruppen den passer for, derfor vil det føles enkelt og sikkert å velge dette. Om man ønsker å lage babymaten selv, men ikke helt vet hva maten skal inneholde, vet Maiken råd.
- Helsedirektoratet anbefaler at barnet får morsmelk som eneste næring de første fire til seks levemånedene.
- Ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret, og gjerne lenger hvis mor og barn trives med ammingen.
- Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør morsmelkerstatning brukes frem til barnet er ett år.
- Når spedbarnet er ca. seks måneder gammelt, bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken. Noen barn kan ha behov for fast føde tidligere enn dette, men introduksjon bør skje tidligst ved fire måneders alder. Barn som ikke får morsmelk, kan introduseres til fast føde ved 4-6 måneders alder.
- Det er viktig at gluten introduseres gradvis mens barnet fortsatt ammes, og at det varieres mellom grøt av ulike kornslag.
- Kumelk kan i spedbarnsperioden fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten og bør som hovedregel ikke brukes som drikke og i grøt det første leveåret. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging mot slutten av første leveår (fra ca. ti måneders alder). Fra denne alderen kan også noe yoghurt og syrnet melk gis.
- I annet levehalvår er det særlig viktig at kosten inneholder nok jern. Det anbefales bruk av jernberiket grøt, grovt brød, magert kjøtt og andre jernrike matvarer.
- Barn som ammes bør få 5 dråper D-vitamin daglig fra de er én uke gamle. Barn som delammes bør få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning de får. Barn som får kun morsmelkerstatning, trenger ikke tilskudd.
- Honning bør ikke gis til barn under ett år på grunn av faren for den svært farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.
- Kunstig søtningsstoff og kunstig søtede produkter bør ikke brukes til små barn. Små, harde og glatte matbiter, som druer, nøtter, peanøtter eller rå gulrotbiter/eplebiter kan lett komme i vrangstrupen. Pass på!
- Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat. Dette kan omdannes til nitritt. Vent derfor med å gi barnet noe særlig av disse grønnsakene til etter ett års alder, og begrens mengden også til små barn.
Kilde: Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og helsenorge.no
