De fleste mødre ønsker å amme barna sine, men noen ganger lar det seg ikke gjøre. Andre ganger trenger barna mat i tillegg til morsmelken. Her kan du lese om tilberedning av morsmelkerstatning, mating og kos.

Sist oppdatert: 17. januar 2007

Det å være foreldre innebærer uendelig mye mer enn å mate barnet. Men de første månedene av barnets liv handler i stor grad om mat, bleieskift og soving. Og i et land hvor anbefalingen er fullamming i seks måneder og amming i tillegg til fast føde til barnet er ett år, kan en lett føle at en ikke lykkes hvis en ikke ammer. Da er det viktig å huske at alle foreldre kan gi barnet kjærlighet og omsorg, uavhengig av amming eller ei. Og at det å være en god mor innebærer langt mer enn å produsere melk.

Dessuten kan både/og være et alternativ. Hvis du gir tillegg fordi du ikke har nok melk selv, kan du meget godt fortsette med ammingen, men supplere med flaske. Mer om det senere.

Barna trenger mat, kjærlighet og omsorg. I løpet av det første leveåret legges mye av grunnlaget for barnets matglede, matlyst og gode spisevaner. Alle foreldre, enten barnet dier eller får flaske, kan skape gode, stabile og trygge rammer rundt måltidet, og bruke disse til å skape gode relasjoner med barna. Gode måltid er med på å gi barna en god start, enten maten kommer fra pupp eller flaske.
Hvordan velge morsmelkserstatning (MME)
Morsmelkerstatningen som selges i Norge er fremstilt etter svært strenge regler. Men det finnes ingen offentlig informasjon eller retningslinjer for hvilke kriterier en skal velge erstatningen ut fra. Med mange forskjellige merker på markedet, kan det være forvirrende å velge.

Det vanligste er at morsmelkerstatningen er laget på basis av kumelk. Næringsinnholdet i kumelken er justert slik at morsmelkerstatningen i størst mulig grad likner morsmelk. Det finnes økologiske erstatninger, og erstatninger for barn med allergi. Det finnes også MME laget på soya.

Alle merkene godkjent
Mattilsynet gjennomførte i 2003/2004 et tilsynsprosjekt, hvor de analyserte og kontrollerte en rekke morsmelkerstatninger (og barnegrøter) som omsettes på det norske markedet. Målet var å sammenlikne innholdet av sukkerarter, vitaminene A og D, samt mineralene jern og kalsium opp mot gjeldende krav. I tillegg skulle de sammenlikne de analyserte verdiene med deklarerte mengder.

Fem morsmelkerstatninger (og ti barnegrøter) fra følgende produsenter og importører ble undersøkt: Nestlé, Småfolk, HiPP, Helios og Nycomed Pharma/Møller Collett. Undersøkelsen viste at innholdet av sukkerarter, vitamin A, vitamin D, kalsium og jern i produktene var innenfor grenseverdiene i forskriftene.
Tilberedning – slik gjør du
Tidligere var det vanlig å koke opp en liter vann, blande ut erstatningen og oppbevare denne i kjøleskapet ut over dagen til den var brukt opp. På grunn av faren for utviklingen av aggressive bakterier, anbefales det nå at foreldrene tilbereder MME til hvert måltid, og at rester kastes.

Følg fremgangsmåten på pakken nøye. Både for lite og for mye pulver i forhold til vannmengden kan være uheldig for barnet. Bruk alltid måleskjeen som følger med. Denne skal fylles løst, og toppen skal strykes av med en kniv eller lignende. Slik blir mengden pulver korrekt i forhold til vannmengden.

Lunkent vann fra springen kan være forurenset med kjemiske stoffer eller bakterier fra varmtvannsberederen og vannledningene. Derfor skal du alltid bruke friskt, kaldt vann. La det først renne en stund, kok det så opp. På grunn av mulig bakterieinnhold i melkepulveret bør vannet være minst 70 °C når pulveret blandes i. Blandingen avkjøles så til passende temperatur, ca. 40 °C.
Selve matingen
Gi barnet mat når det signaliserer at det er sultent. Som regel får dere et måltidsmønster etter hvert. Vær klar over at mengden barnet spiser til de ulike måltidene i løpet av døgnet kan variere. Når barnet gir tegn til at det ikke vil ha mer, er måltidet over. Du kan eventuelt forsøke å gi barnet litt til etter raping. Men hvis det ikke er interessert i mer, har det fått nok og da skal du ikke forsøke å få det til å spise mer. Mens barnet spiser bør dere ha godt kroppskontakt. Det er godt både for liten og stor.
FØR: Kok gjerne flasker og smokker, i hvert fall de første ukene. Og la flaskene lufttørke. Flasker og kopper kan også vaskes i oppvaskmaskin. Vær påpasselig med smokkene. De skal rengjøres nøye, helst ved et oppkok. Sjekk også at smokken er hel før du gir den til barnet.

ETTER:
Skyll flaskene med kaldt vann straks de er tomme, og fyll dem med rent vann. Når de vaskes bør du bruke egen kost i varmt vann med oppvaskmiddel. Etterpå skal de skylles i så varmt vann som mulig.
Morsmelkerstatning – både og?
Som ammehjelper har jeg blitt kontaktet av mødre som har positive erfaringer fra å amme parallelt med at barnet får tillegg. Dette er gjerne mødre som av ulike grunner ikke har hatt nok melk, men som har hatt lyst til å amme. En av dem oppfordret meg til å fortelle så mange mødre som mulig at dette ikke handler om ekstraarbeid. Det er ganske enkelt ”både òg”.
Du kan gi MME som tillegg til din egen melk til enkelte av måltidene, eller til alle. Først gir du barnet morsmelk fra begge bryst. Da stimulerer du melkeproduksjonen maksimalt. Etterpå kan du gi morsmelkerstatningen.
For å unngå sugeforvirring, noe som kan oppstå når barnet får fra flaske, kan du gi barnet MME fra kopp/tutekopp eller ”nebb” (selges på sykehusapotekene).
Et annet alternativ, hvor du slår tre fluer i ett smekk, er å gi med hjelpebryst. Det består av en beholder for melk og en tynn slange (sonde). Sonden tapes fast på morens bryst, slik at tuppen stopper like ved brystknoppen. Når barnet legges til, suger det på brystknoppen, stimulerer brystet, og får i seg den melken som er. Samtidig får barnet i seg melken fra beholderen, blir mett, og opplever at sugingen gir resultat! Hjelpebryst kan kjøpes ferdig, du kan også lage det selv. Les mer om hjelpebryst på Ammehjelpens nettsider.

Amming eller flaske?
Mottoet ”Bryst er best!” gjelder selvsagt fremdeles. Ingen morsmelkerstatninger kan erstatte alt det som brystmelken gir. Men du er ikke en dårligere mor om du ikke får til å amme eller ikke har nok melk. Søk gjerne råd hos helsesøster eller Ammehjelpen før du begynner med morsmelkerstatning.
Det er også viktig at du setter deg godt inn i hvordan du tilbereder morsmelkerstatning riktig, og hvordan du behandler flasker og smokker. Det er flere typer morsmelkerstatning å velge mellom, og det er viktig at du finner en som passer for barnet ditt. Det finnes egne morsmelkerstatninger for barn med spesielle behov eller allergier, som melke- eller soyaallergi.
Fakta fra Sosial- og Helsedepartementet:
– Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene, og ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret.
– Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør hovedsakelig morsmelkerstatning brukes frem til 12 måneders alder.
– Barn som ikke får morsmelk, kan introduseres til fast føde ved 4-6 måneders alder.
Kilder: Mattilsynet, Sosial- og Helsedepartementet samt Ammehjelpen.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelVinter og snø
Neste artikkelNye navn på topp: Thea og Jonas
DEL