Ikke alle får til å amme. Noen ganger kan forhold i familien gjøre at amming blir mindre viktig. Men mange mødre opplever også at ammeslutt virker som en ganske enkel løsning – på de fleste problemer.
Sist oppdatert: 21. januar 2015
Ammeslutt kan virke som det beste alternativet, spesielt ved barselavdelinger og helsestasjoner der kapasiteten er sprengt, og det er vanskelig å følge opp kvinnen så tett som nødvendig.
Det er vondt og vanskelig å amme, det er ikke så farlig om man slutter, babyen bør ikke nattammes i mer enn et halvt år og ett års amming er mer enn nok. Det mangler ikke på «gode» grunner til å kutte ned på ammingen. Men hva har gjort at amming har mistet noe av statusen sin? Ekspertene har ikke svaret, men tror at ammeproblemer og manglende støtte og veiledning kan påvirke. For akkurat som med fødselshistorier, er det ofte de problematiske ammehistoriene vi hører.
– Vi har en jobb å gjøre med å snu den negative trenden og få ammefrekvensen opp igjen. Vi må fokusere på fordelene – allerede i svangerskapsomsorgen, sier Kirsten Jørgensen, leder i Jordmorforeningen.
Hun understreker at morsmelkerstatning er bra for de som av ulike årsaker trenger det, forutsatt at den er tilberedt riktig.
– Men å gi mat på flaske er ikke så lettvint som mange vil ha det til. Når man får til ammingen, er det absolutt den enkleste måten å mate babyen på, sier Finnesand.
Også leder for Landsforeningen for helsesøstre, Kristin Sofie Waldum-Grevo mener man må være tydelig i måten man gir råd til nybakte familier.
Det er ikke så lenge siden den nyfødte babyen ble veid og målt med én gang etter fødselen, og vasket og kledd på før mor fikk den i armene. I dag skal mor og barn få to rolige timer sammen på fødestuen, så langt det lar seg gjøre. Det første måltidet har også fått mye større vekt. At babyen blir lagt til brystet tidlig, vet vi at har en gunstig effekt for å få til ammingen. Kilde: Kirsten Jørgensen
Les også:
Myndighetene anbefaler amming – men følger ikke opp
Ifølge Waldum-Grevbo vil helsestasjonen sette opp flere ekstra konsultasjoner for å finne en løsning på ammeproblemer. Hun sier det er en prioritert oppgave. Men helst skulle hun sett at ressursene tillot veiledning hjemme hos familiene. – Å amme på helsestasjonen kan være en stressituasjon, så hjemmebesøk hadde kanskje vært bedre. Men det lar seg ofte ikke gjøre med de ressursene vi har, sier hun.
Både leder for Jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen og Waldum-Grevbo sier det er et stort fokus på å kurse jordmødre og helsesøstre i ammeveiledning, og at kompetansen er god de fleste steder. Og skulle de være i tvil om hvordan de kan veilede en mor om amming, finnes Nasjonal kompetansetjeneste for amming som kan hjelpe dem.
– Min opplevelse er at det er stort fokus på ammeveiledning blant jordmødre i dag. Og vi er mer bevisst rollen som ammeveiledere. Det er også et krav for å bli godkjent som MorBarn-vennlig sykehus. Hvis nybakte mødre likevel ikke opplever å få den hjelpen de trenger, tror jeg ofte det kan handle om tidspress, og ikke vond vilje. Barselavdelinger er et lett sted å spare inn penger, og med personalmangel er det noen ganger ikke mulig å hjelpe alle, sier Jørgensen.
Waldum-Grevbo mener ikke amming er fasiten for alle. Men at ammeslutt skal være et reelt valg.
– Det burde vært sånn at kvinner fikk den hjelpen de trenge til å kunne ta et reelt valg om å slutte å amme, og ikke slutte fordi de ikke fikk hjelp. Da blir det også et valg som er lettere å leve videre med, sier hun.
Alle anbefaler å søke kyndig hjelp så snart som mulig hvis ammeproblemer oppstår. For råd som har fungert for andre, trenger ikke å være rett for deg. Når det kommer til amming, er individuell veiledning vanligvis veien å gå. Og sjansene er store for at du selv må oppsøke noen som kan hjelpe deg, for eksempel barselavdelingen eller helsesøster.
– Husk at årsaken til mine såre brystknopper kan være en helt annen enn grunnen til dine smerter. Derfor vil ikke rådene som hjalp meg nødvendigvis hjelpe deg, sier Finnesand.
Motstridende råd?
Hvor ofte, hvor lenge, hvor mye – er alle vanlige spørsmål når det kommer til amming. Og selv om retningslinjene er tydelige, opplever mange å få ulike svar på helsestasjonen.
– Det vil alltid være en balanse mellom hva retningslinjene sier, og den enkelte families situasjon. Så selv om vi anbefaler å amme, må vi respektere familiens valg og avgjørelser, og justere veiledningen vi gir. Det er utfordrende, sier Waldum-Grevbo.
Er du blant dem som ber Dr. Google om helseråd? Kanskje kan det være lurt å spørre de som sitter på kunnskapen og erfaringen direkte is stedet? Leder i Landsforeningen for helsesøstre, Waldum-Grevbo oppfordrer nybakte familier til å benytte seg av anledningen til å ringe helsestasjonen.
