Ikke alle får til å amme. Noen ganger kan forhold i familien gjøre at amming blir mindre viktig. Men mange mødre opplever også at ammeslutt virker som en ganske enkel løsning – på de fleste problemer.
Sist oppdatert: 21. januar 2015
Ammeslutt kan virke som det beste alternativet, spesielt ved barselavdelinger og helsestasjoner der kapasiteten er sprengt, og det er vanskelig å følge opp kvinnen så tett som nødvendig.
– Vi har en jobb å gjøre med å snu den negative trenden og få ammefrekvensen opp igjen. Vi må fokusere på fordelene – allerede i svangerskapsomsorgen, sier Kirsten Jørgensen i Jordmorforeningen.
– Mødre forteller meg at helsepersonell har foreslått å gå over til erstatning – uten å ha undersøkt grundig hva som er årsaken til ammeproblemene først. Det virker som at når ressursene er knappe, så er det å foreslå morsmelkerstatning den enkle løsningen på ammeproblemer. Men det er jo ikke det som er best for mor og barn, hvis mor har ønske om å amme. Hvis hun ikke får den hjelpen hun trenger, kan ammeslutt bli det eneste reelle alternativet, fordi det er så vondt å amme. Vi kvinner tar ofte på oss skylden når vi opplever å ikke mestre noe, men i slike tilfeller er det systemet som ikke følger opp ordentlig, sier ammehjelper Ingebjørg Finnesand
Hun understreker at morsmelkerstatning er bra for de som av ulike årsaker trenger det, forutsatt at den er tilberedt riktig.
– Men å gi mat på flaske er ikke så lettvint som mange vil ha det til. Når man får til ammingen, er det absolutt den enkleste måten å mate babyen på, sier Finnesand.
Også leder for Landsforeningen for helsesykepleiere, Kristin Sofie Waldum-Grevo mener man må være tydelig i måten man gir råd til nybakte familier.
Kilde: Kirsten Jørgensen
– Stresset når ammingen blir vanskelig kan oppleves som ammepress. Da må vi i helsevesenet passe på at vi i iveren etter å støtte kvinnen og familien legger ikke skjul på hva som er det beste. Anbefalingene er å amme, og det er det som er best. Vi kan ikke si noe annet. Men vi skal også ha kunnskap til å veilede mødre som ikke får til å amme, sier hun.
Les også:
Myndighetene anbefaler amming – men følger ikke opp
– Å amme på helsestasjonen kan være en stressituasjon, så hjemmebesøk hadde kanskje vært bedre. Men det lar seg ofte ikke gjøre med de ressursene vi har, sier hun.
Kompetansen finnes!
Både leder for Jordmorforeningen, Kirsten Jørgensen og Waldum-Grevbo sier det er et stort fokus på å kurse jordmødre og helsesykepleiere i ammeveiledning, og at kompetansen er god de fleste steder. Og skulle de være i tvil om hvordan de kan veilede en mor om amming, finnes Nasjonal kompetansetjeneste for amming som kan hjelpe dem.
– Min opplevelse er at det er stort fokus på ammeveiledning blant jordmødre i dag. Og vi er mer bevisst rollen som ammeveiledere. Det er også et krav for å bli godkjent som MorBarn-vennlig sykehus. Hvis nybakte mødre likevel ikke opplever å få den hjelpen de trenger, tror jeg ofte det kan handle om tidspress, og ikke vond vilje. Barselavdelinger er et lett sted å spare inn penger, og med personalmangel er det noen ganger ikke mulig å hjelpe alle, sier Jørgensen.
– Det burde vært sånn at kvinner fikk den hjelpen de trenge til å kunne ta et reelt valg om å slutte å amme, og ikke slutte fordi de ikke fikk hjelp. Da blir det også et valg som er lettere å leve videre med, sier hun.
Les også:
Alle anbefaler å søke kyndig hjelp så snart som mulig hvis ammeproblemer oppstår. For råd som har fungert for andre, trenger ikke å være rett for deg. Når det kommer til amming, er individuell veiledning vanligvis veien å gå. Og sjansene er store for at du selv må oppsøke noen som kan hjelpe deg, for eksempel barselavdelingen eller helsesykepleier.
– Husk at årsaken til mine såre brystknopper kan være en helt annen enn grunnen til dine smerter. Derfor vil ikke rådene som hjalp meg nødvendigvis hjelpe deg, sier Finnesand.
Motstridende råd?
Hvor ofte, hvor lenge, hvor mye – er alle vanlige spørsmål når det kommer til amming. Og selv om retningslinjene er tydelige, opplever mange å få ulike svar på helsestasjonen.
– Det vil alltid være en balanse mellom hva retningslinjene sier, og den enkelte families situasjon. Så selv om vi anbefaler å amme, må vi respektere familiens valg og avgjørelser, og justere veiledningen vi gir. Det er utfordrende, sier Waldum-Grevbo.
