Av Janet Molde Hollund13181Sist oppdatert 28.08.20
Gir du babyen din mat på glass, men føler du egentlig burde ha laget middagen selv? – Legg vekk den dårlige samvittigheten. Barnemat på glass er veldig bra, sier klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz.
– Du blir ikke noen bedre mor selv om du lager middagene til babyen selv. Mat på glass er innmari enkelt, og en fullt ut akseptabel løsning. Skal du gjøre alt selv, blir det fort ris til egen bak, sier Christine Gørbitz.
Hun er klinisk ernæringsfysiolog ved Barne- og Ungdomsklinikken på Ahus, og vet mye om hva våre små håpefulle trenger. Selv har hun ikke hatt noen betenkeligheter med å gi barna sine ferdigproduserte middagsretter. Tiden som blir spart på middagslaging, kan heller brukes sammen med barnet, mener hun.
Hva finnes i babyens middagsglass?
Vi har spurt tre av de store barnematprodusentene hvordan de lager sine middagsglass. Hvorfor har maten så lang holdbarhet, hvor henter de råvarene sine og gir mat på glass barna det de trenger av næringsstoffer?
Strenge krav til barnemat
– Barnematprodusentene har satt sammen maten slik at barnet får det det trenger. Det er strenge krav til hvordan maten produseres, for eksempel i forhold til tilberedning og behandling. Det er større sjanse for at viktige næringsstoffer forsvinner ut i luften eller i vannet når grønnsakene putrer for lenge på komfyren hjemme, enn om maten blir laget på fabrikk, sier Gørbitz.
Viktig å bli kjent med konsistenserMiddagsmaten i seg selv er ikke så veldig viktig i starten. Gørbitz sier det viktigste for babyen er at den blir kjent med nye konsistenser og prøver ut nye smaker.– Næringsmessig har den ikke så stor betydning i starten. Det handler om å lære barnet å bearbeide maten i munnen og bli kjent med smaken, sier hun.
Forskjell i pris og sesongvariasjonChristine Gørbitz sier en av de største forskjellene på ferdigprodusert og hjemmelaget mat er prisen.– Det er jo ikke så veldig mye mat i ett glass. Lager du hjemme, kan du få mer for pengene. Barnet får heller ikke samme sesongvariasjonen i kosten som det ville gjort om det spiste resten av familiens mat, sier hun.
Men hun tror nok mange foreldre bruker en blanding av hjemmelaget mat og mat på glass. Barnet har en veldig godt utviklet smakssans, og det er derfor flott om det introduseres mange forskjellige smaker – helt fra starten.– De første smakene blir barnet faktisk kjent med gjennom morsmelken. Så dersom mor ammer, er babyen kanskje allerede introdusert til familiens kosthold, sier Gørbitz.
Sosialt med familiemiddagSelv om det er veldig greit med middagsglass, kan det etter hvert være kjekt for barnet om det blir inkludert i familiens middager.– Det er en sosial ting og spennende å sitte sammen rundt middagsbordet og spise den samme maten som alle de andre, sier Gørbitz.
Også enkelt å lage maten selvDet trenger ikke å være stress å lage maten selv. Tilbered det du har tenkt å servere resten av familien, men vent med å salte maten til du har tatt til side det babyen skal spise. Et bra sammensatt middagsmåltid bør inneholde proteiner (kjøtt, fisk eller kylling), karbohydrater (ris, potet eller pasta) og grønnsaker.– Og fortvil ikke om barnet kun liker gulrøtter eller brokkoli. Tenk hvor mye bedre det er enn om barnet ikke ville hatt noen grønnsaker. Smakssansen er også under stadig utvikling, så plutselig en dag liker barnet noen det ikke likte tidligere, sier Gørbitz.
Øk tyggemotstandAlle barn er forskjellige i hvordan de liker maten sin. Det er ifølge Christine Gørbitz derfor ikke lurt å sammenligne babyen med søsken, andre i barselgruppen eller nabobarna.– Ikke bli stresset - alle barn følger sin egen spiseutvikling. Prøv dere stadig vekk på nye konsistenser, og aksepterer ikke barnet grovere mat, får dere heller gå ett skritt tilbake og prøve på nytt senere, sier hun.
Det går ikke an å aldersbestemme når babyen bør kunne spise hva. Noen brekker seg lett av mat med litt fylde, mens andre liker tyggemotstand. Likevel råder Gørbitz foreldre til å stadig prøve å grovere konsistenser på middagsmaten. Venter du for lenge med tyggemotstand, kan barnet slite litt når det blir større. For det kan være greit å takle ulik mat når barnet for eksempel skal begynne i barnehagen, og skal spise samme mat som de andre.
