Barn er naturlig nysgjerrige, de lurer på hvordan de er blitt til og hvorfor det gjør godt når de tar på tissen sin når de bader. For barn er seksuelle følelser naturlig, og det å prate om det likeså. Det er gjerne foreldrene som ikke svarer på en like naturlig måte.

Babyverden har spurt spesialist i sexologisk rådgiving, Margrete Wiede Aasland, om hvordan vi skal prate om seksualitet med små barn.

Sist oppdatert: 26. februar 2008

Det handler jo om ”sex” overalt i kulturindustrien og reklame, hvorfor er det da så mange foreldre som synes det er vanskelig og unaturlig å snakke om seksualitet med barna sine?
– Ja, si det. Selv om det står i spalte opp og spalte ned om seksualitet, er seksualitet et tema det er vanskelig og snakke om, til og med for mange med sin seksualpartner. Det er ens eget forhold til sin kropp og sin seksualitet som teller. Og i spaltemeter på spaltemeter om sex er det mange som ikke kjenner seg igjen. Mange opplever at de er unormale både i utseende og i seksuelle lyst. Og mange tror at man skal være så veldig åpne overfor barna, og da kan det låse seg når man endelig har bestemt seg for å fortelle hvordan alt startet, forteller Aasland.
 
Margrete Wiede Aasland er daglig leder ved Institutt for klinisk sexologi og terapi, og hun underviser om barn og unges seksualitet og seksuelle overgrep mot barn og unge. Hun understreker at dersom de voksne barna bor sammen med har et trygt og avslappet forhold til sin kropp og seksualitet, vil barna også få det. Man kaller tissen jentetiss og guttetiss, tør å snakke om den og tåler at barna spør og leker doktorleker.
 
Margrethe Wiede Aasland
Margrete Wiede Aasland gir gode råd om hvordan foreldre skal prate om seksualitet med små barn.

Små barn utforsker seg selv, er seksualitet medfødt?
– Vi har sett bilder av foster både med reisning og at de tar seg på tissen. Alle babyer som får anledning til det, vil ta på kroppen sin og kjenne hvordan det kjennes. De tar seg på kinnet, hodet, ørene, magen, de suger på fingre og tær. De tar seg noen ganger på tissen når bleien er av, når de er i badekaret eller løper nakne rundt. Barn kan stikke fingeren langt inn i nesen, og vi voksne kan le, smile eller si æsj og lage surt fjes. De tar seg på tissen like naturlig som de tar andre steder på kroppen sin.

 
Aasland poengterer at reaksjonene fra voksne vil naturligvis påvirke barna – både positivt, negativt og oppdragende. Hun oppmuntrer foreldrene til å huske hvordan og når de fant ut/ble fortalt hvordan de ble til, hva slags utforskningsleker du selv gjorde som barn. Noen har lekt det mye, andre nesten aldri.
 
Hva svarer vi når treåringen spør hvor hun kommer fra, hvordan hun ble laget?
– En treåring lurer kanskje på hvor hun kom fra, ikke hvordan hun ble laget. Du kan si; du lå først inni mammas mage og kom ut av skjeden/med keisersnitt. Du kom inn dit en dag mamma og pappa lå og koste masse fordi vi er så forelsket. Pappatissen kom inn i mammatissen, og da kom en sædcelle inn i eggcellen til mamma – og så ble du laget.
 
– Når man forteller barn om hvordan de ble skapt, kan det være fint å tegne opp en jentetiss med klitoris, tissehullet, skjeden og rumpehullet eller bare fortelle. Klitoris er en liten kjertel som kan kile godt om du tar på den. Fra tissehullet tisser man, og i skjeden kommer babyene inn og ut. Før barna begynner på skolen tar de enkelt og greit. ”Å ja”, kan de svare, og så leker de videre. Samtalen vi har grudd oss til er plutselig der, og så går det mye lettere enn vi tror
 
Når oppfatter gutter og jenter hverandre som det andre kjønn? Ikke bare som et annet barn, men som at ”Marie er jente og har jentetiss”?
– I to-treårsalderen. De ser og merker jo etter hvert at det er forskjell på mann og kvinne. Noen ser foreldrene sine nakne. Så finner de ut etter hvert om de selv har sånn eller sånn tiss, eller om de tilhører gutte- eller jentesiden. Noen barn kan føle seg i feil kropp allerede som ganske små. Det er viktig å respektere barns følelser, tanker og spørsmål rundt oppdagelsen av hvilket kjønn de tilhører. Vi er skapt med ulike evner og ulike energier også seksuelt, uavhengig av hvilket kjønn vi er.
 
– Jeg tror jeg oppdaget at jeg var jente i treårsalderen. Jeg har en følelse av at jeg trodde jeg tilhørte pappasiden. En dag løp jeg ut på do, og der sto far og tisset. Han pleide alltid å låse døren og var svært sjenert. ”Gå ut,” sa han. Jeg løp ut på kjøkkenet til mor og ropte at pappa tisser gjennom en gulrot. ”Nei, han bare er sånn,” fikk jeg til svar. Da mener jeg å huske at jeg forsto at jeg tilhørte jentesiden.
 

Homofile følelser
Det er ikke uvanlig at barn leker doktorleker og forelsker seg i både gutter og jenter mens de er barn. Å erkjenne at en har homofile følelser kan ta mange år, spesielt om miljøet rundt barnet har en negativ holdning til homofili. Det er viktig at man er åpne og ikke fordømmende så vil nok barnet fortelle det selv etter hvert. Mange homofile sier at de visste det allerede da de var seks-åtteårsadelen, andre forteller at de forsto det i tenårene.

Er det forskjell på gutters og jenters seksualitet og oppfatning av seg selv som seksuelt vesen?
– Gutters seksualitet blir nok kanskje lettere akseptert enn jenters seksualitet. Jenters seksualitet blir nok mer undertrykket. En undersøkelse viste hvordan mødre reagerer ulikt når guttebabyer og jentebabyer tar seg på tissen. Mødrene tar hendene til jentene mye fortere bort enn guttenes hender. Mødrene sier oftere til gutten: ”Ja, har du så fin tiss du, er det så godt å ta på tissen sin?” med et lite smil. Når jentebabyene tar seg på tissen, sier mor fortere: ”Nå skal mamma vaske deg og ta på bleie, det blir godt det.” – og smiler til henne.

 
Hvordan bør en som forelder forholde seg til små barns onanering?
– Si til barnet: ”Når du skal kose med tissen din, kan du gjøre det på rommet ditt og så kan du komme tilbake når du er ferdig.” Da aksepterer du at det er greit å kose med tissen sin, og sier tydelig at dette er noe vi gjør når vi er alene. Slik er det også for oss voksne. Barn kan få orgasme, like sterk som hos voksne.
 
Hvordan skal man som voksen forholde seg til ”doktorleken” og utforskingsaktiviteter? Observere, gripe inn eller trekke seg unna?
– Doktorleker, mor-far-og-barn-leker kan være en viktig trening i barns seksuelle utvikling. De øver seg i lyst, åpenhet, grenser og kontroll – og på voksenrollen. Det er viktig at barnas privatliv respekteres. Det er guffent å bli fersket av en hysterisk mamma eller pappa som kommer snikende fordi det har vært uvanlig lenge stille på barnerommet, dersom den voksne gir barna en følelse av å ha gjort noe galt når de utforsker seksualiteten sin. Du kan trekke seg tilbake, eller du kan si det du ser: ”Leker dere mamma og pappa?”/”Leker dere doktor?”/”Ser dere på tissene til hverandre?” Og deretter la barna være i fred. Dersom du kom for å si at det blir kakao om fem minutter, så si det.
 

Det hender jo at barn overrasker foreldrene i en hyrdestund. Hvordan forklarer man hva man gjør?
– Si at ”Mamma og pappa koser fordi vi er så glade i hverandre. Synes du vi bråkte fælt? Ja, vi bråker visst fælt når vi koser på denne måten.”

– Det kan jo bli ganske overveldende for et lite barn og være tilskuer. Hvorfor ikke ha en liten krok på soveromsdøren mens dere elsker? Da kan dere slippe dere løs når dere elsker og slippe og passe på og lytte og sjekke at dere ikke får ubudne små gjester når dere forenes. Dere vil uansett høre barna om de banker på eller ligger og gråter i rommet ved siden av. Så tar dere bare av kroken når hyrdestunden er over. Barn tåler godt at foreldrene er glad i hverandre!

Sjekk at leken er frivillig
Aasland understreker at det kan være fint å sjekke om barnet ditt synes det er morsomt å leke med den og den. Av og til hender det at barn føler seg tvunget til å være med på leker de ikke vil, og det gjelder ikke kun disse utforskingslekene.

 
– Det er alltid viktig å fortelle barn at de selv kan velge hva de vil leke og hvem de vil leke med. Det er ikke alltid like smart å tvinge barn inn i lekegrupper fordi en tenker at de må lære seg å leke med alle. Vi voksne driver jo ikke og trener på det. Tenk om sjefen din sier at du skal være sammen med kollega X før lunsj, fordi vi skal lære å ”leke med alle”. Det undrer meg ofte hva vi utsetter barna for. Ting vi aldri ville akseptert som sosialisering av voksne.
 
Naturlig, trygg og åpen
– Hvordan et barn blir møtt av omgivelsene og hvordan de blir oppdratt har nok mest å si for hvilket forhold de får til kropp og seksualitet. Å være naturlig, trygg og åpen om seksualitet som forelder gir det beste grunnlaget for at barnet ditt kan utvikle et godt forhold til hele kroppen sin, sine følelser og sin seksualitet. Det vil også gi dem et godt og trygt forhold til andre mennesker, avslutter Aasland.
 
Margrete Wiede Aaslands lesetips til deg som vil vite mer:
– ”Kroppen” av Trond Viggo Torgersen. Fra før 6 år, da får foreldre god anledning til å fortelle!
– ”Snakk om sex” av Harris. Utgitt på Omnipax forlag. Denne bør ligge i alle hjem og på alle skoler! Nyttig for foreldre og barn fra 8-10-årsalder. Der er alt presentert på en fin og morsom måte.
– ”Kukbruk” av Manne Fossberg. For barn fra 12-13-årsalderen og opp til 100 år!
– ”Barns seksualitet”, av Thore Langfeldt. Utgitt på ped forum forlag i 2000.
– ”Barns kjærlighetsliv” av Gertrude Aigner. Utgitt på Pax forlag.
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDa Krisander kom til verden
Neste artikkelMin fødselsopplevelse på godt og vondt
DEL