Selv om barnet også kommuniserer på andre måter, er gråt den viktigste måten barnet uttrykker misnøye på. Som forelder kan det å oppleve at barnet gråter være vondt og vanskelig. Men kjenner du noen av grunnene til at barnet gråter og noe av det du kan gjøre, kan gråten være lettere å takle.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Barnet gråter når det har vondt, er sultent, trett, kaldt, varmt, vått eller ensomt. Det kan gråte på grunn av fordøyelses- eller pustebesvær, allergi og sykdommer, eller ved høye lyder, skarpt lys og overstimulering. I de første seks månedene har barnet liten mulighet til å regulere sult, temperatur eller følelser.

Tidligere var man overbevist om at gråten hjalp barnets lungefunksjon. Men lungene fungerer som de skal fra fødselen av, og de har ingen muskler som skal trenes opp. Noen ganger vil stressende faktorer under fødselen eller barseltiden gjøre at barnet ditt gråter uforholdsmessig mye. Men barnet gråter aldri fordi det er bortskjemt eller for å plage deg.

Hvor mye gråter spedbarn?
Det er vanlig at barn gråter mellom 15 minutter og to timer pr. dag i løpet av de tre første månedene, mest de første ukene, med en topp rundt ca. tre-fire uker. Ved tremånedersalderen har gråtingen som regel avtatt. Da kan barnet også vise andre tegn på at det ikke er tilfreds, som å lage gryntelyder eller vri på seg. Barnets tårekanaler innerst i øyekroken åpner seg vanligvis fra 3 måneder til 1-årsalderen og variasjon innenfor dette tidsrommet er normalt.

Ulike typer gråt
Mange foreldre lærer å skjelne mellom gråt av smerte, gråt av sult og gråt av misnøye. Man kan også skjelne mellom skrik og gråt. Skrik er som rop om hjelp, gråt som lange klager. Det er ikke uvanlig at barnet gråter på ettermiddagen eller kvelden. Dette kan komme av mange inntrykk i løpet av en dag, lys, lyd, berøring i tillegg til mating, bleieskift og luftsmerter, og barnet kan bli overstimulert og til en viss grad stresset. Gråt kan være et resultat av det.

Er barnet mitt sykt?
Det som ofte bekymrer foreldre mest, er om barnet gråter fordi det er sykt. Dersom du er i tvil om barnet ditt er sykt, er det best å kontakte lege. Husk at det er bedre å kontakte helsevesenet én gang for mye enn én gang for lite. Fastlegen er den som kjenner barnets historie best, og behandling av barn har høy prioritet. Når legekontoret er stengt, kan du ta kontakt med legevakten. Helsestasjonen kan gi råd om sykdomsforebygging, men du skal ikke ta med et sykt barn dit.

Rask respons hjelper
Hjelper du barnet raskt, kan du forhindre at det bryter ut i gråt. Da lærer også barnet at det kan stole på deg. Barnet vil også lære at det kan kommunisere med omverdenen og bli hørt. Det finnes imidlertid temperamentsforskjeller mellom ulike barn. Noen er mer irritable, mer interessert i omgivelsene, eller mer bundet av mat- og sovemønster.

Barnet kan også roe seg når du vugger det, eller klapper det forsiktig og rytmisk på enden. Studier har vist at barn som bæres ofte gråter mindre. En bæresele eller annet bæretøy kan derfor være godt å ha, men man skal være oppmerksom på belastningen dette medfører på kroppen til den som bærer. Det kan være greit at begge foreldrene bytter på å bære babyen.

Hudkontakt er utrolig viktig for barnet ditt, og stimulerer utviklingen av både følelseslivet og evnen til kontakt med andre. Babymassasje kan også virke beroligende. Det får barnets åndedrett til å roe seg ned til et mer avslappet tempo. Berøring kan også frigjøre hormoner som påvirker hjernen og nervesystemet og får barnet til å sovne.

Barnet er et sosialt vesen
Enkelte hevder at man kan redusere mye av gråten ved å dekke barnets behov for berøring, nærhet og sosial kontakt. Der man lar det gå lang tid mellom hvert måltid, forventer at barnet skal sove mye, og der barnet sover atskilt fra foreldrene, vil man også ha mye gråt. Barns behov for kjærlighet, ømhet og nærhet er nemlig like stort som behovet for mat og søvn.

Flere forskere mener at spedbarnet «svarer» på foreldrenes kommunikasjon helt fra det er nyfødt. Den amerikanske forskeren Daniel Stern mener å ha påvist at nyfødte bare en halv time etter fødselen aper etter ansiktsuttrykk og forsøker å kommunisere med omverdenen. Noen tolker også spedbarnets små klynk eller kroppsbevegelser de første ukene som forsøk på kommunikasjon. Dette merker du kanskje allerede i ditt samspill med barnet.

Hjertelyder har en beroligende effekt på nesten alle barn. I ni måneder har barnet hørt og følt den pulserende hjerterytmen din. Lyden er kjent og trygg, og bærer du barnet tett inntil brystet, kan det høre og føle hjerterytmen din. Dette kan bidra til å roe barnet. Likeså kan andre rytmiske lyder virke beroligende, som musikk og bil-dur.

Magesmerter
Barnets tarmer trenger tid til å justere seg etter å ha fått all næring direkte gjennom navlestrengen. Dette kan gi magekramper og tarmgasser. Tegn på dette er at barnet trekker beina opp mot magen. Hvis barnet suger luft når det mates, må det få rape etterpå. Det å amme oftere kan også hjelpe mot magesmerter.

I dag er uttrykket kolikk sterkt utbredt, men ikke alle typer magesmerter er kolikk. Gråter barnet ditt utrøstelig, uansett hva du gjør for å hjelpe, kan du kontakte helsestasjonen for råd.

Barnet endrer farge!
Dersom barnet gråter så mye og sterkt at det endrer farge, kan dette oppleves skremmende. Dette kommer av at barnet normalt puster ganske hurtig. Når det gråter sammenhengende vil barnet ikke få like mye oksygen i blodet, og dermed bli forbigående rødt og blått. Ta kontakt med lege hvis dette ikke går over så snart barnet roer seg.

Du trenger avlastning
Noen barn kan gråte i timevis. Foreldrene til slike barn kan ofte føle seg deprimerte, redde, alene, utslitte og hjelpeløse. Klarer man å finne ut hvorfor barnet gråter, kan man i noen tilfeller oppdage måter å hjelpe barnet til å stoppe på. I andre tilfeller vil det å få vite hvorfor, ikke føre en nærmere løsningen, men det kan utvide toleransegrensen litt.

Har du et barn som gråter mye, eller et kolikkbarn, kan det være lurt om dere som er foreldre diskuterer rollene dere i mellom for å finne en god arbeidsfordeling. Familie og venner kan sikkert også gi avlastning iblant. Å ha et barn som gråter mye er ofte betraktet som en privatsak. Ved å lese litteratur om emnet og kontakte andre med samme problem, kan man få et perspektiv på situasjonen. Det kan også føre til løsninger.

Kilder:
– Rebelsky og Black, Crying in Infancy.
– Sheila Kitzinger, The Crying Baby.
– Anna Kreutz Wirfelt, Små barn skriker.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSelvstendighet og grenser – det vanskelige dilemmaet
Neste artikkelSulla meg litt . . .
DEL