Før fikk mødre ofte beskjed om å bare la barna gråte. I dag forstår flere og flere foreldre hvor viktig det er å svare på babyens signal og å ta gråt på alvor. Mange føler seg knust når barnet gråter på tross av konstant byssing og bæring, men mange barn gråter selv om de får mye kroppskontakt og god omsorg.

Sist oppdatert: 6. February 2013

Et barn som bæres mye, gråter ofte ikke når han er sulten, trøtt eller våt. Han vil kommunisere disse grunnleggende behovene med rolig kroppsspråk, og fordi han er der på kroppen din vil selv de minste signaler bli besvart. Han lærer at han kan be om det han trenger uten å heve stemmen. Dette er den første kommunikasjonsleksjonen han får.

Ved å være nær og svare på små signaler vil du kunne forebygge at barnet blir stresset på grunn av behov som ikke er møtt. Samtidig vet du at hvis han gråter, er det ikke på grunn av grunnleggende behov som ikke er møtt.

Les også:

Derfor gråter spedbarnet

Kan det være kolikk?

Babyen vil bare ha pappa

Når babyen din er alene vil han sannsynligvis føle angst og gråte i fortvilelse. Dette er fordi han er fullstendig hjelpeløs og vet ikke om du noensinne vil komme tilbake. Ved å ha ham helt nær deg, vet du at han ikke føler denne redselen. Likevel kan det hende at han gråter, selv i ditt kjærlige favntak.

Forsøk å svare på behov
Du må alltid først forsikre deg om at barnet er mett, frisk, tørr og at det ikke er noen slik grunn til bekymring. Så, bruk all din vennlige innstilling og forsøk å gjette hva som er galt, og forsøk å svare på mulige behov:

Alltid hold en skrikende baby i armene dine. Ofte er alt han trenger nærhet. Barnet kan være for varmt, for kaldt, være våt, ha stramme klær, eller ha noe som kniper huden i en klesfold eller bleie.  Mange foreldre kler for mye klær på barna. Ta av et lag og se hvordan barnet reagerer. Babyen kan trenge bevegelse. Bær ham i bæretøy og gå en tur, dans, eller sitt sammen med ham ved en vippestol eller en babyhengekøye.

Luftsmerter eller forstoppelse?
Hvis babyen bøyer seg mye bakover når han gråter, kan han ha luftsmerter eller være forstoppet. Om du ammer, kan du forsøke å unngå å spise matvarer som kål, brokkoli, løk, bønner, sukker og pasteurisert melk. Gi barnet et par dråper kamillete, og gi forsiktig massasje på mage og rygg, mens du bøyer bena hans for å hjelpe til med fordøyelsen.

Mange babyer roer seg ned om de får ta et varmt bad. Musikk kan hjelpe en gråtende baby, og ingenting er så fantastisk som mors sangstemme. Lyden av rennende vann er kjent for å roe et gråtende barn. Dersom barnet blir overstimulert av å gå ut, kjøre bil eller treffe mye mennesker, kan han trenge litt ekstra ro. Ta ham med til et stille rom for å hvile sammen med deg. Noen babyer vil amme i fred og ro. Kanskje han gråter og nekter å die før du tar ham med til et rolig privat sted.

Les også:

De vanligste sykdommene hos barn

Avføringsforandringer

Trenger babyen bare å gråte?
Kanskje barnet ditt trenger å gråte. Som alle andre kan babyer føle seg overveldet og da har de behov for å få det ut mens de holdes i dine omsorgsfulle armer. Barnet kan føle seg hjelpeløs, redd, ukomfortabel, overstimulert eller forvirret.

Ditt mål er å møte barnets behov. Dersom ingenting ser ut til å hjelpe ham, kan du gå ut fra at babyen trenger å gråte. Hold ham, og vær en rolig og kjærlig lytter. Gjennom å bekrefte følelsene hans, kan du lære han å være komfortabel med sine egne emosjoner. Du kan prøve å nå gjennom til ham når han tar korte pauser fra gråten. Hold ham og si noe sånt som: “Jeg vet at du trenger å gråte nå, og jeg er her for å lytte til deg.” Eller: “Jeg elsker deg når du ler, og jeg elsker deg når du gråter. Jeg elsker deg uansett hvordan du har det.”

Det å være en kjærlig lytter når babyen din trenger å gråte kan være en av de vanskeligste oppgavene for deg som forelder. Det er viktig at du klarer å roe deg selv ned, slik at du kan være rolig og støttende. Hvis du blir helt fortvilet eller får panikk kan barnet føle seg ennå mer redd.

Bær alltid en gråtende baby. Gråten vil stilne når han har grått så lenge som han trenger å gråte.

Les også:

10 kjappe om tannfrembrudd

10 myter om barn og tenner

Nina Stanghov Ulstein er barnevernspedagog og har jobbet i barnevernstjenesten i Oslo, på barnehjem, på mødrehjem, barneskole, barnehager og blant gatebarn i Rio de Janeiro i Brasil. I tillegg er jeg mamma til Alexander.

Jeg gir råd til norske familier i småbarnsperioden, enten ved å besøke dere hjemme eller via bloggen. Min tilnærming er både faglig og praktisk. Gjennom arbeid og studier har jeg fått både teoretisk innsikt i faglitteratur og forskning om småbarnsperioden og praktisk erfaring med mange vanlige utfordringer for deg som har små barn.

Hva synes du om artikkelen?