En mor hadde hatt for lite melk de to første gangene, og ba meg om hjelp da hun ventet tredjemann. Det ble en solskinnshistorie, som jeg vil dele med dere.

Sist oppdatert: 6. August 2015

I dag har jeg fått lov til å dele historien om en mamma som jeg har hjulpet med amming. Hun hadde hatt store ammeproblemer med de to første barna sine, og tok kontakt da hun var gravid med nummer tre med spørsmål om hva hun skulle gjøre denne gangen for å få det til. Problemet de to første gangene hadde vært at hun hadde for lite melk. Hun hadde veldig lyst til å få det til nå tredje gangen, og ønsket å høre om det var mer hun kunne gjøre for å få nok melk og hvilke medisiner hun eventuelt kunne ta for å få nok melk.

Les også: Lite melk i familien?

Noen ber om hjelp før babyen er født
Det er flere mammaer som spør om hjelp allerede før fødselen når de har opplevd problemer i tidligere ammeperioder. Da vil jeg alltid gå i gjennom hvordan de opplevde ammingen med de første barna, og jeg har ganske detaljerte spørsmål for å finne ut hva som kan være årsaken til de problemene de opplevde. Denne gangen bestod problemet i at hun ikke hadde nok melk til barna. Dette problemet hadde hun allerede fra rundt første uka etter fødsel. Jeg sendte henne en liste med spørsmål både om fødselen, hvordan barnet var like etter fødselen og hvor ofte babyene spiste den første tiden.

De to første barna hadde vært spreke barn som sugde raskt etter fødselen, og de spiste cirka hver tredje time. Hun fikk melkespreng på tredje dag. Barna hadde helt normal vektnedgang de første dagene, men de begynte ikke å legge på seg igjen slik som er vanlig. Mor pumpet seg og gav barna melken på flaske i tillegg men fikk ikke ut nok melk. Hun var på ammepoliklinikk og fikk råd og endatil medisiner som skulle øke melkeproduksjonen, men det ble ikke nok til at barna la på seg likevel.

Les også: Ta barseltiden tilbake!

Prøvde virkelig de to første gangene også
Hun la ned en enorm innsats i å få til ammingen. Det hadde blitt nevnt at hun kanskje kunne ha for lite melkekjertler, noe som ytterst få kvinner har. Det er ikke det første man tenker på når noen har for lite melk, men siden mor hadde jobbet så intenst for å få nok melk til de to første barna og hadde prøvd absolutt alle triks for å få nok, kunne man jo tenke at det kunne være en slik sjelden årsak til ammeproblemene hennes.

Jeg merket meg imidlertid at hun ammet hver tredje time helt fra begynnelsen av, og for noen kvinner kan det rett og slett være for sjelden til å bygge opp en god melkeproduksjon. Jeg foreslo å lage en plan for ammingen og barseltiden slik at hun skulle få lagt til rette for at ammingen skulle få den aller beste starten slik at vi kunne være sikre på at utgangspunktet var så godt som det kunne få blitt. Først ved et optimalt utgangspunkt kunne vi finne ut om det virkelig var for lite melkekjertler som var årsaken til vanskene hennes.

Les også: Hvor mye spiser et fullammet barn?

Det viktigste for melkeproduksjonen
Litt spøkefullt sagt så er det tre ting som er viktige for å få god melkeproduksjon. Det er for det første: stimulering, for det andre: stimulering og sist men ikke minst: stimulering. Nevnte jeg at det er viktig å stimulere melkeproduksjonen? Særlig den aller første tiden.

Stimuleringen består i å ta ut melk fra brystene. Hver gang man tar ut noe, så vil man øke mengden ammehormoner i blodet. Jo oftere man tar ut melk, jo mer ammehormoner vil det bli. Den beste til å ta ut melken er som regel babyen, men alle måter å få melk ut er bra. Både håndmelking og pumpe er bra.

Les også: Hvor ofte og hvor lenge skal babyen spise?

Grunnlaget legges de første dagene etter fødselen
De aller, aller første dagene etter fødselen er veldig viktige i forhold til å få en god melkeproduksjon. Det har seg sånn at det kun er disse første dagene at det dannes det som heter hormonreseptorer inne i brystene, og det dannes flere jo oftere du ammer/håndmelker/pumper. Jo mer stimulering, jo flere reseptorer. En hormonreseptor er et sted hvor hormoner kan feste seg, slik at hormonet virker som det skal. Et hormon er en slags budbringer, og for å få levert den beskjeden hormonet kommer med så må den ha et sted å lande i brystet. Vi kan derfor kalle reseptorene for landingsplasser. Og så er det sånn at jo flere landingsplasser, jo sterkere beskjed om at det må lages mer melk.

Det er veldig individuelt hvor mange slike reseptorer/landingsplasser hver av oss trenger for å få stor nok melkeproduksjon. Jeg tenkte at denne moren nok var en av dem som trenger veldig mange reseptorer, og at kanskje det at hun hadde ammet hver tredje time hadde vært for sjelden til at hormonnivåene hennes var så høye det ble dannet nok reseptorer i brystene hennes?

Det er og individuelt hvor lenge disse reseptorene kan lages i brystene, kanskje er det bare én eller to dager etter fødselen hos noen, mens hos andre kan de dannes i et par uker. Etter det er maksimal melkeproduksjon fastsatt. Det vil si at jo flere reseptorer du har i brystene jo mer melk vil du kunne lage hele ammeperioden. Du vil altså ved å amme ofte de aller første dagene sikre at du har mer melk så lenge som du ammer, enten det er to uker eller to år.

Les også: Tynn eller fet melk?

Fullt fokus på amming fra starten av
Mor og jeg ble enige om å lage en plan for at hun skulle få laget maksimalt med reseptorer i brystene sine. Hun skulle legge en ekstra innsats i ammingen særlig de første 14 dagene for å være på den sikre siden.

Vi tenkte sammen, og kom frem til at det beste var å verne om den helt første tiden ved at hun lå på barselhotellet og hadde veldig lite besøk. Da kunne hun få sitt eget rom og helt ro og fred slik at hun kunne sove godt og at hun kunne konsentrere seg fullt og helt om babyen og ammingen uten å måtte planlegge i forhold til besøkende. Ved å gi seg selv slik ro så vil man sørge for at hormonene får flomme over helt uforstyrret. Alt som oppleves som stressende for mor vil nemlig bremse ned hormonproduksjonen så fred og ro er positivt.

Les også: Å sovne ved brystet – en uvane?

Den første hudkontakten er verdifull
Ammingen starter ved fødselen. Like etter at barnet er født, slippes det enorme mengder av ammehormoner i blodet. Disse kan skremmes litt bort om det er brukt medisiner under fødselen, eller hvis mor blir stresset etter fødselen.

Mor ba derfor om å få ligge lenger på fødeavdelingen etter fødselen, slik at hun fikk ligge lenger med barnet hud mot hud enn de to timene som er vanlig. Hun ventet med å dusje etter fødselen. På den måten ønsket vi å legge til rette for at det ikke var noe som forstyrret hormonproduksjonen i kroppen hennes like etter fødselen. Etterpå stimulerte hun brystene så ofte som mulig. Babyen lå hud mot hud hos henne og diet så ofte som han ville. Innimellom klemte hun ut dråper med råmelk som han fikk i munnen sin. For hver dråpe melk som ble tatt ut, jo mer ammehormoner laget hun. Og vi hadde avtalt at hun skulle stimulere brystene sine så mye som mulig. All berøring av brystene er positivt. All hud mot hud kontakt med barnet vil også øke ammehormonene, så jo mer man får til av det, jo bedre er det.

Les også: Melkeproduksjon når babyen er født prematurt

Gul bæsj som indikator på melkeproduksjonen
Mor hadde fått informasjon om hvordan babybæsjen pleier å være de første dagene, for avføringen sier mye om hvor mye melk som går inn i babyen. Jo mer melk som går inn, jo fortere kommer det vanlig gul babybæsj. Barnets avføring gir derfor en god pekepinn på hvordan melkeproduksjonen ligger an. Med de to første barna hadde det tatt to uker før den første vanlige avføringen kom. Det er veldig, veldig lenge! Den bør være på plass til dag fem.

Les også: Den nyfødte spiser hele tiden!

Hvordan det gikk
Fødselen gikk raskt,men mor mistet dessverre ganske mye blod, og i tillegg hadde hun morkakerester igjen i livmoren. Begge deler er negativt for å få i gang melkeproduksjonen, så det var trist at hun fikk akkurat disse komplikasjonene. Men vi holdt fast ved planen vår, og hun ammet og pumpet og håndmelket. Hun vekket barnet hvis han sov lenger enn to timer, og prøvde å amme så ofte som det var mulig å få ham til å die.

Hun gjorde en fantastisk innsats for å få den beste starten. Og hun fikk belønning for strevet: Vekten hans utviklet seg flott, han gikk bare ned fem prosent etter fødselen, og hadde gått oppover i vekt igjen allerede på den tredje dagen!

Mamma og baby fortsatte med masse kos og hyppig amming etter at de kom hjem fra sykehuset, og hun opplevde å ha nok melk. Hun pumpet seg litt innimellom når hun kjente at babyen ikke tømte brystene, men ellers ammet de bare veldig ofte. Han fikk fri tilgang til puppen og regulerte melkeproduksjonen hennes veldig fint. Og det beste av alt: Han la mer enn nok på seg av kun amming og ble fullammet i seks måneder!

Les også: Ni helt ulike ammehistorier

Sjelden mors feil at ammingen går i stå
Jeg syns denne historien er et så godt eksempel på at det sjelden er oss selv som er årsak til ammeproblemer, men at det er ting rundt som påvirker ammingen. Travle dager på barsel for eksempel. For å få det beste utgangspunktet må vi ha en så god start som mulig.

Denne mammaen fikk jo egentlig en veldig negativ start i forhold til melkeproduksjonen siden hun både mistet over en liter med blod og hadde rester av morkaken i livmoren etter fødselen. Til tross for dette så gav det at hun ammet ofte og koste mye med babyen resultater!

Les også: Kan mat påvirke melkeproduksjonen?

Du kan få nok melk neste gang!
Så til alle dere som har opplevd å ha lite melk i tidligere ammeperioder: Det betyr ikke at det samme vil bli et problem neste gang. Pass på å stimulere brystene mye og å legge barnet til så ofte som mulig, så får du med aller største sannsynlighet mer melk denne gangen.

PS: Det høres kanskje veldig strevsomt ut å amme så ofte og i tillegg stimulere ekstra med håndmelking/pumping. Det er strevsomt når man nettopp har fått et lite barn, det er ikke tvil om det. Men den innsatsen man legger ned i dette den aller første tiden fører til at man får mindre arbeid med ammingen senere i ammeperioden.

Les også: Har puppenes størrelse og form noe å si for ammingen?

Bloggen er publisert i samarbeid med Ammehjelpen.

Hva synes du om artikkelen?