Teksten er hentet fra Spedbarnsboken (60. utgave, 2026-2027) og er skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz ved Barne- og ungdomsavdelingen på Oslo Universitetssykehus, Ahus, og klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Barneklinikken på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Riktig ernæring er viktig for at barnet skal utvikle seg optimalt. Når kosten dekker kroppens behov for næringsstoffer, hemmes ikke den normale og forventede utviklingen.
Når det gjelder utvikling, kan det være store individuelle forskjeller, også innen samme søskenflokk. Et nytt familiemedlem kan vokse i en annen hastighet, og spiser kanskje også mer eller mindre enn sine eldre søsken. Aktivitetsnivået vil sikkert også være forskjellig. Derfor er det viktig at man ikke sammenligner sitt nyfødte barn med søsken eller andre barn, men er klar over at dette barnet er helt unikt, og at det vil utvikle seg på sin egen måte.
Fra 0–3 måneder: 200 g/uke
Fra 3–6 måneder: 150 g/uke
Fra 6–9 måneder: 100 g/uke
Fra 9–12 måneder: 50–75 g/uke
Den første maten
Morsmelk er den naturlige og beste maten for spedbarnet. Sammensetningen er tilpasset barnets behov til enhver tid. For barn som er født til termin, vil morsmelk dekke behovet for alle næringsstoffer, bortsett fra vitamin D, de første månedene. Det er mange unike egenskaper ved morsmelk, blant annet at den inneholder antistoffer og hormoner som er viktige for barnets immunforsvar og tarmens modning. Selv om melken kan se ut som skummet melk, er den full av verdifull næring. Når barnet dier, tar det vanligvis den mengden melk det trenger for å dekke sine behov. Mengden varierer fra barn til barn, men også fra dag til dag. Noen dager spiser kanskje barnet mye hyppigere og mer enn vanlig. Dette kalles økedager. Andre dager kan barnet spise langt mindre enn vanlig.
Dersom barnet fremdeles virker sultent etter at brystene er tomme for melk, anbefales det å amme hyppigere i en periode. Ammehyppighet er nemlig avgjørende for hvor mye melk du produserer. Ved å amme hyppigere, vil kroppen skjønne at den skal øke melkeproduksjonen. Dette kan du lese mer om i ammekapittelet. Du får også god og kyndig hjelp ved å kontakte Ammehjelpen.
Bruk tiden du ammer til å få en nær tilknytning og relasjon til barnet ditt. Legg bort mobiltelefonen og ha oppmerksomheten på barnet.
Les også: Amming – dette bør du vite
Hva om du ikke kan amme?
Dersom du etter veiledning fra helsestasjonen, Ammehjelpen, lege eller sykehus har kommet frem til at du ikke lager nok melk, eller ikke kan amme i det hele tatt, finnes det flere gode erstatninger for morsmelk på markedet. Morsmelkerstatningene har god næringsmessig sammensetning, og de er derfor ingen dårlig løsning for barnet. Det er smaksforskjeller på morsmelkerstatninger, så prøv gjerne flere
varianter.
Noen mødre har lite melk visse tider på dagen. Har du for eksempel mye melk om morgenen, men lite om kvelden, er det en god idé å pumpe ut litt ekstra om morgenen og ha det på lur til kvelden. Melken kan da gis med skje, fra kopp eller på flaske. Dersom du ikke har nok melk, kan du starte mål-tidet med å amme på begge bryst, slik at melkeproduksjonen stimuleres. Deretter kan du gi morsmelkerstatning.
Barn som får morsmelkerstatning og ikke ammes, anbefales å begynne med fast føde fra fire måneders alder.





