BabyAmmingErnæring 0 til 6 måneder

Ernæring 0 til 6 måneder

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Hentet fra Spedbarnsboken 2026-2027 21775Sist oppdatert 07.01.26
Gode tegn på at barnet får nok mat, er at det vokser jevnt og trutt, følger vekt- og lengdeutviklingskurven sin, trives og har det bra, og at det har rikelig med våte bleier hver dag.

Christine Gørbitz og Vibeke Østberg LandaasTeksten er hentet fra Spedbarnsboken (60. utgave, 2026-2027) og er skrevet av klinisk ernæringsfysiolog Christine Gørbitz ved Barne- og ungdomsavdelingen på Oslo Universitetssykehus, Ahus, og klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Barneklinikken på Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Riktig ernæring er viktig for at barnet skal utvikle seg optimalt. Når kosten dekker kroppens behov for næringsstoffer, hemmes ikke den normale og forventede utviklingen.

Når det gjelder utvikling, kan det være store individuelle forskjeller, også innen samme søskenflokk. Et nytt familiemedlem kan vokse i en annen hastighet, og spiser kanskje også mer eller mindre enn sine eldre søsken. Aktivitetsnivået vil sikkert også være forskjellig. Derfor er det viktig at man ikke sammenligner sitt nyfødte barn med søsken eller andre barn, men er klar over at dette barnet er helt unikt, og at det vil utvikle seg på sin egen måte.

Gjennomsnittlig vektøkning

Fra 0–3 måneder: 200 g/uke

Fra 3–6 måneder: 150 g/uke

Fra 6–9 måneder: 100 g/uke

Fra 9–12 måneder: 50–75 g/uke

Den første maten

Morsmelk er den naturlige og beste maten for spedbarnet. Sammensetningen er tilpasset barnets behov til enhver tid. For barn som er født til termin, vil morsmelk dekke behovet for alle næringsstoffer, bortsett fra vitamin D, de første månedene. Det er mange unike egenskaper ved morsmelk, blant annet at den inneholder antistoffer og hormoner som er viktige for barnets immunforsvar og tarmens modning. Selv om melken kan se ut som skummet melk, er den full av verdifull næring. Når barnet dier, tar det vanligvis den mengden melk det trenger for å dekke sine behov. Mengden varierer fra barn til barn, men også fra dag til dag. Noen dager spiser kanskje barnet mye hyppigere og mer enn vanlig. Dette kalles økedager. Andre dager kan barnet spise langt mindre enn vanlig.

Dersom barnet fremdeles virker sultent etter at brystene er tomme for melk, anbefales det å amme hyppigere i en periode. Ammehyppighet er nemlig avgjørende for hvor mye melk du produserer. Ved å amme hyppigere, vil kroppen skjønne at den skal øke melkeproduksjonen. Dette kan du lese mer om i ammekapittelet. Du får også god og kyndig hjelp ved å kontakte Amme­hjelpen.

Bruk tiden du ammer til å få en nær tilknytning og relasjon til barnet ditt. Legg bort mobiltelefonen og ha oppmerksomheten på barnet.

Les også: Amming – dette bør du vite

Hva om du ikke kan amme?

Dersom du etter veiledning fra helsestasjonen, Ammehjelpen, lege eller sykehus har kommet frem til at du ikke lager nok melk, eller ikke kan amme i det hele tatt, finnes det flere gode erstatninger for morsmelk på markedet. Morsmelkerstatningene har god næringsmessig sammensetning, og de er derfor ingen dårlig løsning for barnet. Det er smaksforskjeller på morsmelkerstatninger, så prøv gjerne flere
varianter.

Noen mødre har lite melk visse tider på dagen. Har du for eksempel mye melk om morgenen, men lite om kvelden, er det en god idé å pumpe ut litt ekstra om morgenen og ha det på lur til kvelden. Melken kan da gis med skje, fra kopp eller på flaske. Dersom du ikke har nok melk, kan du starte mål-tidet med å amme på begge bryst, slik at melke­produksjonen stimuleres. Deretter kan du gi morsmelk­erstatning.

Barn som får morsmelkerstatning og ikke ammes, anbefales å begynne med fast føde fra fire måneders alder.

Hygiene ved bruk av flaske/kopp
Ved tillaging av morsmelkerstatning brukes friskt vann fra springen som gis et oppkok til 100 grader. Morsmelk-erstatning bør tilberedes med kokt vann som har en temperatur på minst 70 grader når det blandes med pulveret. Husk alltid å sjekke at melken ikke er for varm når du gir den til barnet. Når barnet er over 6 måneder gammelt kan noe av vannet tilsettes kaldt for å raskere oppnå passe temperatur. Når prosedyren over følges, er det greit om du lager opp melk til flere måltider av gangen.

  • Skyll og fyll flaskene/koppene med kaldt vann straks de er tomme. Vask dem så godt med egen kost i varmt vann med opp­vaskmiddel.

  • Skyll dem i så varmt vann som mulig.

  • Kok flasker og smokker, i hvert fall de første ukene.

  • La flaskene/koppene lufttørke.

  • Flasker/kopper kan også vaskes i oppvaskmaskin.

  • Smokkene må rengjøres nøye og helst gis et oppkok.


Kilde: Mattilsynet

Les også: Dette bør du vite om flaskemating

Vitamintilskudd

Vitamin D anbefales til alle barn fra de er en uke gamle.

Ammende mødre bør ta tran, trankapsler eller annet omega-3-tilskudd. Følg anbefalt dosering angitt på pakningene. Man får også i seg mye omega-3-fettsyrer ved å spise fet fisk som makrell i tomat, laks eller ørret. Når mor får i seg omega-3 fettsyrer, økes konsentrasjonen i morsmelken. Barnet trenger bare tilskudd av vitamin D, ettersom dette er det eneste vitaminet det ikke er nok av i morsmelken de første 6 månedene. Det anbefales da å gi 5 dråper eller én spraydose per dag (10 μg). Barn som får vanlig morsmelkerstatning, trenger ikke ekstra tilskudd, fordi morsmelkerstatninger er beriket med vitamin D.

Kosttilskudd til spedbarn fra 1 ukes alder
Vitamin D-dråper finnes i ulike konsentrasjoner. Under har vi tatt utgangspunkt i tilskudd fra apotek med 2 mikrogram per dråpe. Tilskudd men høyere konsentrasjon anbefales ikke til spedbarn.


MOR AMMER OG GIR EVENTUELT NOE MORSMELKERSTATNING:
5 dråper eller 1 spraydose
(tilsvarer 10 mikrogram vitamin D)

MOR AMMER LITT, MEN GIR MEST MORSMELKERSTATNING:
2 dråper vitamin D (tilsvarer 4 mikrogram vitamin D)

MOR AMMER IKKE, BARNET FÅR KUN MORSMELKERSTATNING:
Ikke vitamintilskudd (dekkes av morsmelkerstatningen)

Inntil høsten 2020 var tran anbefalt til spedbarn, men anbefalingene ble endret. Nå kan barn få tran fra de er 1 år gamle. Da anbefales det å starte med 1 ml tran og gradvis øke til 5 ml hver dag. Dersom barnet ikke får tran, kan det få 5 dråper vitamin D eller 1 spiseskje (10 ml) flytende multivitamintilskudd.


Tidspunkt for introduksjon av fast føde

Helsedirektoratet anbefaler at barnet får kun får morsmelk og tilskudd av vitamin D de første seks månedene. Noen barn trenger fast føde i tillegg til morsmelk tidligere enn andre. Det gjelder blant andre barn som har en utilfredsstillende vekt­økning, barn som virker sultne selv etter hyppige ammemåltider, og barn som viser tydelig interesse for annen mat.

Tidspunktet for introduksjon av fast føde må tilpasses hvert enkelt barn. Den generelle anbefalingen er at fast føde bør introduseres når barnet er rundt 6 måneder, men kan introduseres fra 4 måneder ved behov. Selv om barnet fremdeles er glad i morsmelk ved seks måneders alder, og virker mett og fornøyd, er ikke morsmelk alene lenger nok til å dekke barnets behov for næringsstoffer. Likevel er morsmelken/morsmelkerstatningen fortsatt barnets viktigste næring første leveår.

Fast føde bør ikke introduseres før fire måneders alder, og ikke senere enn ved seks måneders alder.

Morsmelk har et lavt jerninnhold, men opptaket av jern fra tarmen er svært godt. Barn født til termin har et jernlager som varer frem til de er cirka seks måneder gamle. Deretter er det viktig å innføre jernrike matvarer som for eksempel for eksempel kjøtt, egg, produkter laget av sammalt mel, linser, bønner og nøtter i det daglige kostholdet. Studier har vist at jernmangelanemi er realtivt vanlig hos etnisk norske barn ved ett års alder. Morsmelkerstatninger er tilsatt jern, og er derfor en god jernkilde. Kumelk, derimot, inneholder lite jern. Det er den viktigste årsaken til at kumelk som drikke ikke anbefales før ved ettårsalderen. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging fra omkring 10 måneders alder.

Det er også viktig å starte opp med fast føde av hensyn til spisetrening og stimulering av reflekser. Ved seksmånedersalderen begynner barnet å få kontroll over over­leppen, og tungen trenger trening i å skyve maten sidelengs i munnen og bakover mot svelget. I begynnelsen kommer ofte mye mat ut av munnen igjen. Det betyr ikke nødvendigvis at barnet ikke liker maten, men at det trenger tid til å øve seg på å spise.

Det er ikke uvanlig at babyen trenger litt tid på å øve seg i å spise fast føde. Illustrasjonsfoto: iStock

Introduksjon av ulike matvarer

Fast føde introduseres mens barnet ammes og/eller får morsmelkerstatning. Det er ingen regel for hvilken type mat du velger først. Enten du velger grøt, frukt, grønnsaker,avokado, potet eller moset middagsmat, er den første maten bare en tilvenning til ny smak og konsistens.Dessuten er det en overgang for tarmen å fordøye annet enn melk. Derfor skal du bare starte opp med små mengder, for eksempel en teskje eller to til ett av dagens måltider. Deretter økes mengden gradvis, for eksempel med et par teskjeer per dag. Det kan være lurt å introdusere fast føde til et måltid hvor barnet er uthvilt og opplagt. Etter én til to uker kan du introdusere et måltid til.

Det finnes ikke jernberiket mel i Norge, derfor er det gunstig å velge en industrifremstilt barnegrøt som er tilsatt jern. Dersom du likevel ønsker å lage grøten selv, bruk mel av jernrike kornslag som hirse og havre, og bløtlegg disse en time før koking. Kok opp med vann og bland i morsmelkerstatningspulver på slutten av koketiden. Tilsett gjerne litt fruktmos for å bedre opptaket av jern.

Annen babymat kan enten lages fra bunn av eller kjøpes ferdig. Den industrifrem­stilte barnematen er ofte av god kvalitet. Fordelen ved å lage maten selv er blant annet at den blir billigere, den er lettere å variere, og i tillegg kan barnet spise det samme som resten av familien og venne seg til familiens mat. Husk at barn ikke skal ha tilsatt salt i maten sin.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: