De aller fleste kvinner vil oppleve at brystene forandrer seg når man får barn. Her er en guide til hva du kan forvente skjer med dem gjennom svangerskap og amming.

Ømme bryster i syklusen
– Hver gang du har menstruasjon skjer det endringer i brystene. Melkeganger og melkekjertler vokser og utvikler seg, men den endelige forandringen som gjør at brystene kan produsere melk skjer først i svangerskapet, sier Mette Ness Hansen, jordmor og rådgiver ved nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus. Disse endringene kan oppleves som ømme bryster under menstruasjonen.

Første symptomene på at du er gravid
Allerede et par uker etter man har blitt gravid kan brystene oppleves som ømme og hovne. Dette skyldes hormonendringer, som også kan gjøre at de føles tyngre og større. Kroppen vil etter hvert tilpasse seg den nye hormonsituasjonen, og ubehaget fra brystene vil i de fleste tilfeller avta. Det som skjer er at brystene modnes og forbereder seg på melkeproduksjonen.

Innvendige forandringer
Brystene består av bindevev, fett og uutviklede melkeganger og -melkekjertler. Så snart befruktningen har skjedd øker kroppens produksjon av kjønnshormonene progesteron og østrogen.

– Inni brystene oppstår det flere melkekjertler og melkeganger som forgreiner seg. Nærings- og immunstoffene som trengs for å produsere melk, ledes via blodårene til de melkeproduserende cellene i melkekjertlene. Melkegangene er veien melken kommer ut til brystvorten, sier Ness Hansen.

Size matters – eller?
– Det er ikke størrelsen på brystene som avgjør om man har mye melk eller ikke – men antall melkekjertler og melkeganger. Har man store bryster, er det mer fettvev, og ikke nødvendigvis flere melkekjertler, sier jordmoren.

Hvor store brystene varierer fra kvinne til kvinne, og det kan være påvirket av kroppsstørrelsen til mor. Mødre uten synlige bryst kan også produsere melk.

Melkelekkasje gjennom svangerskapet
Noen vil oppleve at det lekker litt melk fra brystene gjennom svangerskapet. Dette er råmelk, også kalt colostrum, og har ingenting å si for videre melkeproduksjon. Det kan være lurt å bruke ammeinnlegg dersom man opplever lekkasje.

Strekkmerker, blodårer og brystvorter
Når brystene vokser vil noen kvinner oppleve at det kommer røde streker i huden, såkalte strekkmerker. Disse vil i de aller fleste tilfellene blekne med tiden. I tillegg øker blodtilførselen, noe som vil vises i form av at blodårene blir større – og mer synlige. Mange kvinner opplever at også brystknoppen blir større, og at både de og området rundt, blir mørkere i graviditeten

– Hormoner påvirker også brystknoppene. Mange merker at brystknoppene «strutter» mer ut når det nærmer seg fødselen. Dette kan gjøre det lettere for barnet å få et godt sugetak etter fødselen, sier Ness Hansen.

Kuler og klumper i brystene
Mange gravide opplever å finne kuler i brystene, eller i området mot armhulen når brystene utvikler seg gjennom graviditeten. Stort sett er dette melkekjertler. Likevel vil Mette Ness Hansen vil minne folk på at brystkreft kan oppstå både under graviditeten og under amming.

Viktig at brystene ikke er klemt inn i en BH
Jordmoren oppfordrer kvinner til å bruke BH-er som har god plass og som gir god støtte.

– Blir brystene klemt oppi en trang BH kan melkegangene bli klemt, og man kan få dårlig drenasje, sier hun.

Hun råder til å vente med BH-kjøp til man har ammet en stund, for mens puppene i begynnelsen kan være store – og oppleves som «sprengte», så vil de havne litt mer på plass når man har ammet en stund. Dette betyr ikke at melkeproduksjonen har avtatt.

Melkespreng og brystbetennelse
Melkespreng skyldes overfylte melkekjertler. Tilstanden finnes bare hos ammende, eller kvinner som akkurat har avsluttet amming. Det er ømhet og spreng i brystet, men ingen infeksjonstegn. Du kan ofte kjenne et avgrenset område som er «sprengfullt» med melk.

Brystbetennelse kan forekomme hos kvinner som ammer eller nettopp har gjort det. Tilstanden oppstår oftest i 2-3 uker etter fødsel. Den gir smerter i brystet, hevelse og rødhet i huden, feber, frysninger, hodepine, redusert matlyst, pusstilblanding av melk.

– Det viktigste tiltaket for å unngå melkespreng og brystbetennelse er å sørge for at barnet har et godt sugetak og mor en god ammestilling. Da tømmes melkekjertlene og brystknoppene blir ikke såre. Dette skal mor få god hjelp til på barselavdelingen og på helsestasjonen, sier Ness Hansen.

Peke mot bakken for alltid?
Ness Hansen siterer Gro Nylanders bok «Mamma for første gang», hvor det står at bindevevet i brystene skrumper og forkortes når ammingen trappes ned /avsluttes. Slik motvirkes muligens hengebryster. Jordmoren sier at selv om det ikke finnes god forskning på det, kan kanskje støtte av en god BH være nyttig i denne fasen.

Hvis man ikke ammer
– Dersom kvinnen ikke ammer vil melkekjertlene i brystene får beskjed om å ikke lage melk, og produksjonen vil stoppe opp.

Om kvinnen ammer eller ikke har ikke noe å si for hvordan brystene vil bli seende ut på lang sikt.

– Det er svangerskapet i seg selv som fører til de største endringene i brystene, ikke ammingen, sier Ness Hansen.

Hva synes du om artikkelen?