Det planlegges flere stedet i landet at liggetiden på sykehus for kvinner etter fødsel kan forkortes vesentlig. Dette kan få store konsekvenser for mor og barn.

Publisert: 23. februar 2018

Når den nye kvinneklinikken ved Haukeland sykehus i Bergen står klar i 2022, skal 40 prosent av kvinnene sendes hjem 6 til 8 timer etter fødsel. Dette skriver Rogalands Avis.

Stavanger Aftenblad (bak betalingsmur) trekker også frem at når det nye sykehuset på Ullandhaug står klart i 2023, blir det uten barselhotell.

Kirsten Jørgensen, politisk leder i Den norske jordmorforeningen er skeptisk til dette.
– Vi i Jordmorforeningen er ikke imot at kvinner skal kunne dra hjem tidlig etter fødsel hvis alt er vel med mor og barn, men det må være et valg mødrene selv tar! sier hun.

Hvor lenge mener du man bør få ligge på sykehuset etter fødselen?
Svar i pollen nederst i artikkelen

Usikkerhet
Jørgensen sier at mødre som føler seg trygge og har et friskt barn kan synes det er greit å dra hjem tidlig etter fødsel. Andre, kanskje spesielt førstegangsfødende, kan føle seg usikre uten den kontinuerlige oppfølgingen som de får på sykehus.

– Det er veldig forskjell på å få være på sykehuset noen dager, til å bli sendt hjem etter kun noen timer. Dette kan skape mye usikkerhet hos mødrene, og gjøre at de ikke får tid og ro til et godt samspill med babyen de første viktige dagene, sier Jørgensen.

Må ha flere jordmorstillinger
Tanken er at de mødrene som blir sendt hjem kun noen timer etter fødsel, skal få besøk av jordmor en gang i løpet av de første fjorten dagene.

– Dette er altfor lite! Vi i Jordmorforeningen har sagt at jordmortilbudet i kommunene da må rustes opp med 600-700 årsverk på landsbasis. Det må være slik at vi har mulighet til å komme hjem til mødrene flere ganger hvis de ønsker og trenger det. I helger og ferier må vi ha en jordmortjeneste tilgjengelig, og jordmødre som kan rykke ut. Det har vi ikke kapasitet til slik det er nå, sier Jørgensen.

Vil ruste opp
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helse- og omsorgsdepartementet sendte 19. februar dette skriftlige sitatet til Dagsavisen.

«Vi tar bekymringen fra Jordmorforbundet på alvor. Vi vet at det har vært mangel på jordmødre i flere år og at antall jordmorsårsverk har stått nærmest stille. Denne utviklingen har regjeringen nå snudd. Vi er godt i gang med å bygge opp tilbudet i kommunene, og det har vært en betydelig økning i antall jordmorsårsverk de siste årene. Denne satsingen fortsetter vi med. I budsjettet for 2018 styrker vi helsestasjonene med over 1 milliard kroner, blant annet for å gi et bedre barseltilbud i kommunene. Gjennom budsjettforliket er det avsatt ytterligere 20 millioner kroner i øremerket tilskudd til jordmortjenester i kommunene i 2018.»

Bekymret
Kirsten Jørgensen er bekymret for at mødre må dra hjem fra sykehuset før de er klar for det, og at dette kan føre til mye vanskeligheter både for mor og barn.

– Jeg er redd dette kan føre til at mange mødre kommer til å slite med ammingen, og at det resulterer i at ammefrekvensen går ned. Dessuten er jeg også bekymret for at tilfeller med fødselsdepresjoner kan øke når foreldrene så kjapt blir overlatt til seg selv, sier hun.

Det kan også være alvorlig for barnets helse. Sykdommer hos babyer, som for eksempel gulsott, vil ofte ikke gi symptomer før de er 2-3 dager gamle.

– Det vil da bli opp til foreldrene å finne ut om barnet trenger behandling eller ikke, noe som for eksempel førstegangsforeldre ikke alltid har så mye kunnskap om. Da er det viktig at vi jordmødre har kapasitet nok til å kunne rykke ut hvis det trengs, sier Jørgensen.

Hva synes du om artikkelen?