Plutselig er den her igjen. I gresset, utenfor hytta og på solvarme steiner. For det er med hoggormen som med mange av oss solhungrige nordmenn – de liker varmen.
– I varmen kommer hoggormen ut av dvale, og legger seg ut for å sole seg. I starten, før de har rukket å spre seg, ligger de gjerne i klynger. Da kan det se ut som om de er veldig mange, sier zoolog Dag Dolmen ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Les også: Behandling ved stikk og bitt
Sikksakk
Det mest karakteristiske kjennetegnet på hoggorm er et svart eller mørkebrunt sikksakkbånd langs ryggen, hoggormene er ellers grå eller brune. Enkelte kan likevel være veldig mørke, og noen helt svarte. Da er mønsteret ikke så lett å få øye på. Hoggormen blir sjelden lengre enn 65 centimeter, men enkeltdyr i Norge kan komme opp i 86 centimeter.

– Hoggormen er ikke veldig farlig, men jeg sier det selvsagt med forbehold. Hoggormen er ikke noe lekedyr, og ser du statistisk på det, dør én person i Norge hvert tiende år av hoggormbitt. Men går du med støvler, og ikke pirker borti hoggormen, så er den ikke farlig. Et godt tips er også å bruke bærplukker om høsten hvis du er i hoggormterreng, sier Dolmen.
Hoggormen biter i utgangspunktet ikke uten at den føler seg truet. Men folk kan jo være uheldige å trø på eller sette seg på slangen. 200-500 personer blir bitt av hoggorm hvert år, og noen blir veldige syke. Dolmen sier folk må være spesielt påpasselige med barn.
– Det handler om hvor mange milligram hoggormgift en person får i seg per kilo kroppsvekt, og da blir det helt klart mye kraftigere og mer gift på et lite barn. Giften hoggormen sprøyter inn er vevsnedbrytende og sprer seg i lymfen, og prosessen går mye fortere hos barn.





