Pass deg for hoggormen!

Sikksakk

Det mest karakteristiske kjennetegnet på hoggorm er et svart eller mørkebrunt sikksakkbånd langs ryggen, hoggormene er ellers grå eller brune. Enkelte kan likevel være veldig mørke, og noen helt svarte. Da er mønsteret ikke så lett å få øye på. Hoggormen blir sjelden lengre enn 65 centimeter, men enkeltdyr i Norge kan komme opp i 86 centimeter.

Hoggorm med det karakteristiske sikksakkmønsteret på tur i gresset. Foto: Oddvar Molde

– Hoggormen er ikke veldig farlig, men jeg sier det selvsagt med forbehold. Hoggormen er ikke noe lekedyr, og ser du statistisk på det, dør én person i Norge hvert tiende år av hoggormbitt. Men går du med støvler, og ikke pirker borti hoggormen, så er den ikke farlig. Et godt tips er også å bruke bærplukker om høsten hvis du er i hoggormterreng, sier Dolmen.

Hoggormen biter i utgangspunktet ikke uten at den føler seg truet. Men folk kan jo være uheldige å trø på eller sette seg på slangen. 200-500 personer blir bitt av hoggorm hvert år, og noen blir veldige syke. Dolmen sier folk må være spesielt påpasselige med barn.

– Det handler om hvor mange milligram hoggormgift en person får i seg per kilo kroppsvekt, og da blir det helt klart mye kraftigere og mer gift på et lite barn. Giften hoggormen sprøyter inn er vevsnedbrytende og sprer seg i lymfen, og prosessen går mye fortere hos barn.

Utbredelse

Hoggormen er vanlig over det meste av Sør-Norge, og det nordligste funnet er fra Rana i Nordland. Den liker seg veldig godt der den får kombinasjon av åpent terreng og retrettmulighet. Det kan være i lyngheier, åpen skog og i bergskrenter som vender mot sør og sørvest.

– Til folk som vil bli kvitt hoggorm på hytta sier jeg at de må fjerne hull i grunnmuren, få vekk steinrøyser og bringebærkratt o.l. Da blir det liten sjanse for hoggorm, sier Dolmen.

Kan hoggormen komme seg opp i barnevogner?
– Det har jeg aldri hørt om, og jeg ser ingen grunn til at hoggormen skulle prøve på det. Men hoggormen kan klatre, og raner for eksempel fuglereir, sier Dolmen.

Zoologen kan fortelle at det fra gammelt av betydde lykke for et barn om en buorm hadde sovet sammen med det i vogga. Men så er da buormen heller ikke giftig.

Giftige unger
Hoggormen parer seg om våren, og er drektig i 60-100 dager. Mellom juli og september føder hun mellom én og 21 unger. Også ungene er giftige, og noen mener at de til og med gir fra seg større giftdoser enn de voksne fordi de ennå ikke klarer å kontrollere hvor mye de sprøyter ut.

– Akkurat det kan jeg verken bekrefte eller avkrefte. Men én ting er sikkert, de små ungene er mye kjappere. Så du bør absolutt ikke prøve å holde en hoggormunge etter halen, for da er sjansen for bitt veldig stor, sier Dolmen.

Hvordan forebygge?

Ta på støvler
Ikke pirk borti ormer. Dersom den er i hamskifte (skifter skinn) er det ikke sikkert at den trekker seg unna, men heller ligger sammenrullet klar til forsvar.
Tramp litt hardt i bakken når du går, det skremmer vanligvis hoggormen vekk. Det nytter ikke å skrike eller rope, for hoggormen har ikke ytre øre. Men den merker vibrasjoner i bakken.
Dersom du går tur i hoggormterreng sammen med barn, bør en voksen gå foran og sjekke først.
Holder dere en meters avstand, kan dere gjerne peke på hoggormen og fortelle barna at den er giftig å leke med.
Er du ute på bærtur i hoggormterreng, kan det være lurt å bruke en bærplukker.
Ikke prøv å holde en hoggorm etter halen, spesielt ikke en hoggormunge. Den er veldig kjapp, og kan fort bite fra seg.
Ta alltid kontakt med lege eller Giftinformasjonen (tlf. 22 59 13 00) så snart som mulig, og helst innen en halv time etter bittet.

VIS MER

Dersom du har blitt bitt:

Hvor alvorlig bittet er, avhenger hvor du blir bitt, hvor mye gift som sprøytes inn og allmenntilstanden til den som blir bitt.
Barn under 12 år, eldre, gravide, de som er allergiske, personer med nedsatt allmenntilstand eller de som er bitt andre steder enn armer og ben, må på sykehus øyeblikkelig. Dette er personer i risikogruppen for å få alvorlige reaksjoner.
Om lag 30 prosent av alle hoggormbitt er såkalte tørre bitt, det vil si at det ikke er gift i bittet.

VIS MER

Symptomer ved bitt:

Først får du to tydelige stikkmerker på bittstedet. Ofte vil du bare få lette symptomer som smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet.
Mer alvorlige symptomer er sjokkutvikling, magesmerter, kvalme og oppkast, hjerte- og karsymptomer som hjertebank, pustebesvær, svimmelhet, hevelser som brer seg og kan omfatte hele kroppen, luftveissymptomer, koaguleringsforstyrrelser i blodet og bevisstløshet.
Er du bitt, er det viktig at du holder deg rolig - det kan dempe reaksjonen litt. Du bør ikke gå selv, og barn bør bæres dersom det er mulig. Mens du venter på ambulanse eller transport, bør du prøve å avkjøle bittstedet forsiktig med kaldt vann. Hold bittstedet i ro, og helst høyere enn overkroppen.
IKKE klem, skjær eller sug i bittstedet. Det kan føre til at spredningen av gift går raskere.
Personer som bruker ACE-hemmere (en blodtrykks- og hjertesviktmedisin), skal fraktes til sykehus.
Dersom du ikke har fått noen som helst reaksjon på bittstedet etter 30 minutter, er sjansen for at du får en lokal reaksjon liten. Men med mindre alvorlige bitt kan lettere symptomer dukke opp i løpet av de første 1-2 timene. Har du ikke fått noen som helst symptomer 2 timer etter bittet, er det sannsynlig at du har fått et tørt bitt.

Kilder: Zoolog Dag Dolmen, NTNU; Folkehelseinstituttet; Norsk Helseinformatikk (NHI.no)

VIS MER