Se for deg en liten gutt eller jente på to-tre år. I flere måneder har mamma og pappa forberedt barnet på at familien skal få et nytt medlem. Mammas mage vokser, og smårollingen får kjenne babyen sparke og tas med i forberedelsene for å gjøre alt klart til lillebror eller lillesøster skal komme.
Men plutselig endrer alt seg. Den lille babyens hjerte slutter å slå mens den ennå er i mammas mage, eller barnet dør under eller kort tid etter fødselen. Det som skulle bli en stor glede, blir plutselig en stor sorg. Det er mye å ta inn over seg for foreldrene, og i tillegg har de et barn hjemme som egentlig ikke forstår så mye. At et nytt barn skulle komme fra mammas mage, var ikke så begripelig for den som skulle få søsken i utgangspunktet. Og nå er lillebror eller lillesøsters liv over før det i hele tatt fikk begynne. Hva gjør man da i forhold til barnet hjemme?
Les også: Sorgen over å miste et barn
Inkluder barnet
– Barn er en del av familien, og må bli tatt med i det som skjer. Vi er mange som har kjempet for å få en inkluderende holdning. Selv om det kan være vondt, kan det ha en langsiktig god virkning på barn å få delta både med å se sitt døde søsken, få forklart hva som har skjedd og være med i begravelsen, sier Dyregrov.
Han sier at barn heller ikke liker å oppdage at de har blitt holdt utenfor.
– Hvis et barn mister et søsken, og ikke blir inkludert i det som skjer, kan det skape et tillitsbrudd når det senere finner det ut hva som har skjedd, sier Dyregrov.
Om ikke barnet er stort nok til å forstå hva som skjer her og nå, sier Dyregrov at det er viktig for barnet senere å vite at det var med i det som er en stor del av familiens historie. – Barnet husker kanskje ingen ting av det som skjedde, men lurer ti år senere på hvor han eller hun var da lillebror eller lillesøster døde. Da kan man forklare at ja, du var med. Du var i begravelsen. Kanskje har man et bilde av barnet sammen med den lille, eller at barnet sitter på mammas eller pappas fang i begravelsen, forklarer Dyregrov.
