Inni livmoren ligger fosteret omgitt av fostervann. Mengden fostervann varierer alt etter hvor langt i svangerskapet man er. I noen tilfeller vil en kunne si at en kvinne har for mye eller for lite fostervann. Ifølge Store medisinske leksikon sier en at en gravid har for lite fostervann når mengden er mindre enn halvparten av normal mengde. Ifølge nettstedet Patient er det oligohydramnion dersom det er mindre enn 500 ml fostervann når fosteret er 32-36 uker gammelt.
Tilstanden kan ikke behandles medisinsk.
Les også: Svangerskapet uke for uke
- Mengden fostervann øker gjennom det meste av svangerskapet. Når fosteret er 10 uker gammelt er det ca 30 ml fostervann.
- Fostervannet når en topp på rundt 1 liter når fosteret er 34-36 uker gammelt. Deretter minker mengden mot termin, og en gjennomsnittlig mengde fostervann er cirka 800 ml ved 40 uker.
- Fostervannet sirkulerer hele tiden. Det er estimert at det skiftes ut 3600 fostervann ml i timen. Utskillelse av urin fra fosteret er den viktigste kilden til fostervannsproduksjon i andre halvdel av svangerskapet. Mengden påvirkes av at fosteret drikker og tisser.
- Mors væskebalanse kan også ha stor innvirkning på fostervannet, særlig om hun er dehydrert. Det har vist seg at økt væskeinntak hos mor kan øke mengden fostervann hos gravide med oligohydramnion.
Kilde: Patient
For lite fostervann forekommer ifølge ScienceDirect i 0,5-4,0 prosent av alle svangerskap. Nettstedet Patient skriver at oligohydramnion er en komplikasjon i omlag 4,5 prosent av alle graviditeter, og en alvorlig komplikasjon i 0,7 prosent av graviditeter. Jo tidligere i svangerskapet oligohydramnion oppstår, jo dårligere er prognosene.
For lite fostervann er vanligere i svangerskap som er gått over termin, og skaper komplikasjoner i opptil 12 prosent av svangerskap som varer lenger enn 41 uker.
Les også: For mye fostervann
Hvilke symptomer er det på for lite fostervann?
Det er ikke noen symptomer, bortsett fra at livmoren kan være mindre enn forventet. Hvor stor livmoren forventes å være, ser en når en sjekker SF-målet (symfyse-fundus-målet). Ellers oppdages det på ultralyd.




