Endringer i bioteknologiloven i 2020 gjorde at gravide i Norge fikk et utvidet tilbud i svangerskapsomsorgen. Det offentlige dekker nå en tidlig ultralydundersøkelse for kvinner som er mellom uke 11+0 og 13+6 i graviditeten.
Likt tilbud til alle
– Jeg brenner veldig for at tidlig ultralyd skal ha samme kvalitet uansett om du bor i en stor by eller på et lite sted, sier overlege Hanne Mørch ved Senter for fostermedisin på St. Olavs hospital i Trondheim.
Før den tidlige ultralydundersøkelsen ble et frivillig tilbud til alle, var det mange som betalte av egen lomme hos en privat aktør for tidlig ultralyd. Det offentlige tilbød kun den ordinære ultralydundersøkelsen i uke 17-19, med mindre det var medisinske årsaker til ekstra ultralydundersøkelser. Det private tilbudet kunne også variere alt etter hvor i landet man var bosatt. Det var også begrensninger på hvilke opplysninger foreldre kunne få, siden private aktører ikke hadde lov til å utføre fosterdiagnostikk. Nå er alle sikret et likt tilbud – uansett økonomi og bosted.
Les også: Derfor er ultralydene rundt uke 12 og 18
Mørch sier at tidlig ultralydundersøkelse kan gi svar på flere viktige spørsmål:
1. Datering av svangerskapet
For å kunne beregne riktig termin, er det viktig å vite hvor langt kvinnen har kommet i svangerskapet. Fostre vokser mest likt i starten, og finner egne kurver etter hvert. Tidlig ultralyd vil altså kunne gi en god fastsettelse av termin. Man vil også kunne fange opp dersom fosterets vekst avviker fra normalen.
Selv om man også går på den ordinære ultralyden i uke 17-19, er det terminberegningen fra den tidlige ultralydundersøkelsen som blir stående, med noen få unntak.
2. Man kan oppdage svangerskap med flere barn tidlig
Ved tidlig ultralyd får man svar på om det er ett, to eller flere fostre. De fleste som venter mer enn ett barn, venter tvillinger. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2024 ble født 741 tvillingpar i Norge. Det var også 9 trillingfødsler. Sjansen for å få mer enn ett barn var 14,1 av 1000 fødsler.
Det finnes to typer tvillinger – eneggede og toeggede. Hanne Mørch sier at dersom man finne ut hvilken type tvillinger det er, så er det lettere tidligere i svangerskapet enn senere. Man ser da etter om tvillingene deler morkake, og om de har egen eller delt fostersekk.
Cirka 20 prosent av alle tvillingsvangerskap er såkalte MCDA- tvillinger. Ifølge Veileder i fødselshjelp er dette alltid eneggede tvillinger, og de har felles morkake og hver sin fostersekk med tynn, tolaget skillevegg. Hver tvilling har en egen indre fosterhinne, men de deler den ytre. I 1 av 10.000 svangerskap har tvillingene felles morkake og felles fostervegg uten skillevegg. De kalles MCMA-tvillinger, og alle er eneggede.
– Å finne ut hvilken type tvillinger det er, er veldig viktig. Dersom det er eneggede MCDA-tvillinger, så skal de ha en helt annen oppfølging. Allerede fra uke 16 skal de inn på kontroller annenhver uke. Det er fordi vi vet at eneggede tvillinger som deler morkake har noen blodkar som gjør at blodsirkulasjonen går på tvers mellom tvillingene. Dersom det blir ubalanse der, kan det kreve behandling. Prognosen er så mye bedre dersom man fanger det opp raskt enn om man oppdager det sent, sier Mørch.
Tilstanden kalles TTTS, tvilling-tvilling-transfusjonssyndrom, og er en alvorlig komplikasjon. TTTS oppstår når det går mer blod til ett foster enn det andre. Den ene tvillingen får mindre sirkulerende blodvolum, liten produksjon av urin og for lite fostervann. Den andre tvillingen får derimot for mye væske i blodet, stor urinproduksjon og for mye fostervann.
Mørch sier det også er en økt risiko for andre tilstander hos eneggede tvillinger som krever hyppige kontroller og eventuell behandling. Eksempelvis vekstforskjell på grunn av ulik fordeling av morkaken mellom tvillingene, eller TAPS, en tilstand der man ser anemi (lavt antall røde blodceller) hos den ene og polycytemi (høyt antall røde blodceller) hos den andre på grunn av små felles arterier i morkaken som gir en ubalanse i sirkulasjon mellom tvillingene.
– Alle disse tilstandene er viktige å oppdage tidlig for å kunne gi riktig behandling og få et best mulig resultat, sier Mørch.



