2. Man kan oppdage svangerskap med flere barn tidlig
Ved tidlig ultralyd får man svar på om det er ett, to eller flere fostre. De fleste som venter mer enn ett barn, venter tvillinger. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2024 ble født 741 tvillingpar i Norge. Det var også 9 trillingfødsler. Sjansen for å få mer enn ett barn var 14,1 av 1000 fødsler.
Det finnes to typer tvillinger – eneggede og toeggede. Hanne Mørch sier at dersom man finne ut hvilken type tvillinger det er, så er det lettere tidligere i svangerskapet enn senere. Man ser da etter om tvillingene deler morkake, og om de har egen eller delt fostersekk.
Cirka 20 prosent av alle tvillingsvangerskap er såkalte MCDA- tvillinger. Ifølge Veileder i fødselshjelp er dette alltid eneggede tvillinger, og de har felles morkake og hver sin fostersekk med tynn, tolaget skillevegg. Hver tvilling har en egen indre fosterhinne, men de deler den ytre. I 1 av 10.000 svangerskap har tvillingene felles morkake og felles fostervegg uten skillevegg. De kalles MCMA-tvillinger, og alle er eneggede.
– Å finne ut hvilken type tvillinger det er, er veldig viktig. Dersom det er eneggede MCDA-tvillinger, så skal de ha en helt annen oppfølging. Allerede fra uke 16 skal de inn på kontroller annenhver uke. Det er fordi vi vet at eneggede tvillinger som deler morkake har noen blodkar som gjør at blodsirkulasjonen går på tvers mellom tvillingene. Dersom det blir ubalanse der, kan det kreve behandling. Prognosen er så mye bedre dersom man fanger det opp raskt enn om man oppdager det sent, sier Mørch.
Tilstanden kalles TTTS, tvilling-tvilling-transfusjonssyndrom, og er en alvorlig komplikasjon. TTTS oppstår når det går mer blod til ett foster enn det andre. Den ene tvillingen får mindre sirkulerende blodvolum, liten produksjon av urin og for lite fostervann. Den andre tvillingen får derimot for mye væske i blodet, stor urinproduksjon og for mye fostervann.
Mørch sier det også er en økt risiko for andre tilstander hos eneggede tvillinger som krever hyppige kontroller og eventuell behandling. Eksempelvis vekstforskjell på grunn av ulik fordeling av morkaken mellom tvillingene, eller TAPS, en tilstand der man ser anemi (lavt antall røde blodceller) hos den ene og polycytemi (høyt antall røde blodceller) hos den andre på grunn av små felles arterier i morkaken som gir en ubalanse i sirkulasjon mellom tvillingene.
– Alle disse tilstandene er viktige å oppdage tidlig for å kunne gi riktig behandling og få et best mulig resultat, sier Mørch.
3. Oppdage eventuelle avvik og alvorlige tilstander
Skulle det være noe unormalt på ultralydundersøkelsen, så er det fint å oppdage dette tidlig.
– Jeg må jo understreke at de aller fleste ultralydundersøkelsene er helt normale, det vil si at vi ikke finner noen avvik. Men skulle man oppdage noe, har man god tid til utredning. Det hadde man ikke i like stor grad før, sier Mørch.
For hvis man tidligere kom på den ordinære ultralyden i svangerskapsuke 17-19, og fikk vite at fosteret i magen hadde en alvorlig tilstand, forteller Mørch at det først skulle gjøres en genetisk utredning. Deretter skulle man snakke med fagpersoner, og kanskje henvise til et annet sykehus for vurdering.– Da hadde man veldig kort tid, fordi man kunne komme nært opp mot grensen for når barnet kunne leve, sier Mørch.
Mørch opplever at man med tidlig ultralyd har en bedre tidshorisont, slik at kvinnen får tid til å ta et informert valg – dersom hun trenger det.
Ifølge den nye abortloven har gravide «rett til å få utført selvbestemt abort som avbryter hele svangerskapet, fram til utgangen av 18. svangerskapsuke». Etter den tid kreves tillatelse fra en abortnemnd. Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres dersom det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen.
Noen foster har svært alvorlige tilstander, som for eksempel akrani. Akrani er en manglende utvikling av hodeskallen, slik at fosteret mangler skalletaket (toppen av hodeskallen) helt eller delvis. Når hjernen blir liggende fritt uten beskyttelse av hodeskallen blir hjernecellene ødelagt, og hjernen forsvinner (anencephali). Dette er en tilstand hvor barnet vil dø i løpet av svangerskapet, under fødselen eller kort tid etterpå. I slike tilfeller kan det være lettere å avbryte et svangerskap i uke 11-13 enn i uke 20-21.
4. Bedre tid til å forberede seg på eventuelle andre diagnoser eller tilstander som barnet kan bli født med
Dersom man tidlig i svangerskapet oppdager at barnet har en diagnose, kan den medisinske oppfølgingen bli enda tettere tidlig, og foreldrene får bedre tid til å venne seg til og forberede seg på det som vil komme. Dette kan for eksempel være Downs syndrom eller hjertefeil.
– Det kan også være tilstander som for eksempel bukveggsdefekter, hvor våre dyktige barnekirurger kan gjøre relativt enkle operasjoner etter fødsel. Kvinnen blir da innlagt noen uker før termin, og barnet kan opereres like etter at det er født, forteller Mørch.
5. Bedre tid til å ta et informert valg
Mørch sier at det ikke vil være noe press på foreldrene om å ta en bestemt avgjørelse om å beholde barnet eller ikke.– Nei, det vil det ikke være. Det eneste er at jeg som lege må være helt sikker på at kvinnen/paret har forstått hvilket avvik det er snakk om, og hvordan prognosen er. Enkelte kan føle det som en fornærmelse, spesielt hvis jeg spør igjen, men dette er noe jeg MÅ vite. Og jeg har da litt tidspress på meg, for jeg må forholde meg til grensen for abort som er uke 21+6, sier Mørch.
Noen ganger kan det oppstå vanskelige situasjoner.– Hvis en kvinne har bestemt seg, og jeg likevel spør, kan hun lure på hvorfor jeg spør igjen. Men det er ikke fordi jeg vil henne noe vondt, det er fordi jeg må være helt sikker på at vi har samme oppfattelse og at hun går inn i neste stadium – velinformert, sier Mørch.– Hva om fosteret har en diagnose som ikke regnes som forenelig med liv, og kvinnen/paret likevel velger å fortsette svangerskapet? Vil oppfølgingen fremdeles være den samme?– Der jeg jobber, som er Senter for fostermedisin i Trondheim, har vi et veldig godt samarbeid mellom lege, kontaktjordmor (som er ultralydjordmor) og en sosionom. De kobles alltid på når vi har foster med avvik. Da følger man pasienten, uansett hvilket valg som er tatt. Så selv om en har et foster med antatt dødelig tilstand, og man velger å fortsette svangerskapet, vil man få god støtte og tett oppfølging, sier Mørch.
Hun forteller at tiden med barnet i magen da nesten blir enda viktigere enn ellers, fordi man ikke vet hvordan tiden etter fødsel kommer til å bli.– Vi ønsker at den gravide som bærer et barn som kanskje ikke overlever etter fødsel, eller hvor man forventer et vanskelig forløp i uker/måneder etter fødsel, skal få så god mulighet som mulig til å bli kjent med barnet sitt og knytte bånd, sier Mørch.
Frivillige undersøkelser
Selv om man nå ha tilbud om to ultralydundersøkelser i svangerskapet, er det ikke slik at man må ta dem. Tilbudet er frivillig, og det er opp til kvinnen om hun ønsker å takke ja. Likevel ser det ut til at veldig mange setter pris på muligheten.
– I Trondheim så vi allerede på slutten av 2022 at dekningsgraden ved tidlig ultralyd var på 95 prosent, avslutter Mørch.
Kilder: Overlege Hanne Mørch, Senter for fostermedisin på St. Olavs hospital i TrondheimHelsenorge.noStore medisinske leksikonVeileder i fødselshjelp (2020)
