Smakssansen
Allerede når fosteret er ca. 15 uker gammelt, er smakssansen utviklet, og den lille vil få mange ulike smaks-opplevelser i løpet av de 28 ukene som gjenstår før fødselen (ved 40. uke). Nyfødte barn viser tydelig at de foretrekker det som smaker søtt. Spesielt populært er vanilje og jordbær.
Luktesansen
Innen få dager etter fødselen kan barnet gjenkjenne mors ammeinnlegg ved hjelp av luktesansen. Det kan også kjenne forskjell på rene og brukte innlegg fra andre mødre. Når det gjelder annen lukt, viser studier at de nyfødte godtar og liker vanilje-, jordbær- og bananlukt, mens de avviser ting som lukter ammoniakk, råtne egg og råtten fisk. De reagerer med andre ord akkurat som oss.
Hørselen
Den viktigste strukturen i hørselsorganet er ferdig utviklet innen fosteret er 20 uker gammelt. Studier viser at fosteret spontant beveger øyne, hode, armer og ben til høye lyder når det er mellom 20 og 24 uker gammelt. Dette indikerer at barnet kan høre. Ved 28 uker er responsen helt tydelig.
Hva gjør hørselen for barnet i mors mage?
Studier har vist at når mor slapper av ved å lytte til rolig musikk, blir også barnets bevegelser og hjerterytme roligere. Ettersom barnet blir vant til denne musikken, roer hjerteslag og -rytme seg raskere. Dette er en indikasjon på at barnet har utviklet hukommelse og kan kjenne musikken igjen.
4–5 måneder gamle fostre reagerer forskjellig på forskjellige typer musikk, som klassisk musikk av Mozart eller Beethoven og rock. Mozart er en klar favoritt.
En gruppe amerikanske og skandinaviske forskere oppdaget at måten ekstremt premature barn (900 gram) gråt på hadde sammenheng med mors tonefall, språkrytme og andre språktegn. Dette er enda et sterkt bevis på at fosteret kan høre (Truby and Lind 1965).
En fransk forsker (Dr. Fischell) fant at spebarn roet seg når de hørte et opptak av den samme hjerterytmen de hadde hørt før fødselen. Dette tyder på at de har hukommelse for rytme. Barna roet seg imidlertid ikke hvis "hjertemusikken" ble spilt baklengs, noe som forsterker denne teorien. Nyfødte blir også urolige av hjerterytmer som går for fort eller for sent.
Sannsynligvis hører nyfødte like godt som voksne. I en undersøkelse utført av Dr. De Caspe, fant man at nyfødte likte tre ganger bedre å høre stemmer enn andre lyder, og at de foretrakk kvinnestemmer fremfor mannsstemmer. Barna foretrakk mors stemme fremfor andre kvinners, og fars fremfor andre menns.
Synet
Synet er et uhyre innviklet fenomen, og det er blitt grundig studert av mange forskere. Synssansen, hvordan ting og bevegelser oppfattes og koordineres, er viktig for barnet helt fra fødselen av. I motsetning til hørselen, er barnets syn ikke fullt utviklet når barnet kommer til verden.
Synssansen vil modnes betraktelig i løpet av barnets to første måneder. Etter 3–4 måneder er den skarp og omtrent like god som en voksens. Det nyfødte barnet bruker likevel synssansen, etter beste evne, for å skaffe seg informasjon om omgivelsene.
Det ufødte barnets evne til å kommunisere
En rekke studier viser hvor flinke nyfødte er til å bruke de fysiske ressursene de har til å kommunisere og utvikle nære forhold til andre personer. Fosteret er aktivt når det ligger i mors mage. Det sparker og lager grimaser, øver på bevegelser og reagerer på at mor skifter stilling, til og med før hun kan merke barnets bevegelser. Fosterets reaksjoner på musikk, stemmer og eventuelle sterke følelser hos mor, forbereder det på å kunne kommunisere etter at det er født.
Gråt
Gråt er et opplagt kommunikasjonsmiddel som barnet utrolig nok tar i bruk lenge før det blir født. Man har hørt fostre gråte og sett at leppene dras opp og musklene rundt øynene strammer seg så tidlig som i 23. uke. Gråt i livmoren er mulig når det kommer luft til fosterets strupehode. Dette skjedde før i tiden da man ga luft-amniogrammer. Mødrene ble bedt om å holde seg stående etter undersøkelsen slik at de skulle unngå den ubehagelige opplevelsen det var å høre sitt eget barn gråte i magen (Goodlin 1979). Forskere verden over har også avspilt gråt fra aborterte fostre som har vært mellom 21–24 uker gamle og veid 650–930 gram.
Studier av barn etter fødselen viser at gråt er et meningsfylt uttrykk for sult, smerte, ensomhet og ubehag, og at gråten er tydelig ulik for hver av disse kategoriene.