For første gang har forskere klart å dokumentere hvordan foster reagerer på ulike smaker i mors mage. Ved hjelp av 4D-ultralyd viser bilder at foster reagerer med grimaser og smilefjes når de blir utsatt ulike for smaker.

Rynker du på nesa av enkelte smaker? Nå er det bevist at også fostre gjør det samme. Utrolige bilder/videoer tatt med 4D-ultralyd viser hvordan fostres ansiktsuttrykk varierer alt etter om mor har fått i seg mat som smaker søtt eller bittert.

Lenge før det er født, får barnet sine første smaksopplevelser – via fostervannet. Allerede etter åtte ukers svangerskap begynner fosterets smaksløker å utvikle seg anatomisk, og ved 14 ukers kan de registrere smaksstoffer. Fra rundt 24 uker kan fosteret også sanse lukt.

Les også:

Fostervann med smak av gulrot og grønnkål

Ved universitetet i Durham i England ble det nylig gjennomført en studie hvor man så på fosters oppfattelse av smak i mors liv. Forskningsartikkelen ble i september 2022 publisert i tidsskriftet Psycological Science. 100 gravide fra Nordøst-England deltok i studien, og forsøkene ble gjennomført da de gravide var 32 og 36 uker på vei.

Kvinnene ble delt inn i tre grupper. To av gruppene fikk kapsler på 400 mg som inneholdt pulver med smak av gulrot eller grønnkål. Dette tilsvarer rundt 50 gram rå grønnsaker. Den tredje gruppen fikk kapsler uten smak. For å få best mulig resultat, fikk ikke deltakerne lov til å innta noe den siste timen før de fikk kapslene. De fikk heller ikke lov til å spise eller drikke noe med gulrot eller kål samme dag som ultralyden ble tatt.

Gråte- og smilefjes

20 minutter etter at de gravide hadde fått kapslene, ble fostrene undersøkt med 4D-ultralyd. Ansiktsbevegelsene viste uttrykk som lignet smile- og gråtefjes. Fostre som smakte gulrot laget oftere uttrykk som minnet om smil, mens de som smakte på grønnkål oftere laget uttrykk som minnet om gråt. I uke 36 var reaksjonene på kål mer komplekse ansiktsuttrykk enn i uke 32. I forhold til gulrot var det ikke endringer i kompleksiteten i uke 32 og 36.

– Vi forventet å se forskjellige ansiktsreaksjoner på grønnkål og gulrot, fordi disse grønnsakene ikke har den samme smaksprofilen. Grønnkål er bittert, mens gulrot er ikke-bitter (søt). Vi vet også at fosterets ansiktsmuskler er modne nok til å lage «latteransikt» og «gråtansiktsreaksjoner» i tredje trimester. Takket være avanserte teknologier innen 4D-skanning kunne vi få presise ultralydbilder, sier Beyza Ustun, lederen av studien, til Babyverden. Hun er forsker og tar doktorgrad på det psykologiske fakultetet ved universitetet i Durham.

Nøytralt ansikt
4D ultralydbilde av et foster som viser et nøytralt ansikt. Foto: FETAP (Fetal Taste Preferences) Study, Fetal and Neonatal Research Lab, Durham University.
Latterfjes etter å ha fått smak av gulrot
4D ultralydbilde av det samme fosteret som viser en latterfjes-reaksjon etter å ha blitt utsatt for smak av gulrot. Foto: FETAP (Fetal Taste Preferences) Study, Fetal and Neonatal Research Lab, Durham University.
Nøytralt ansikt
4D ultralydbilde av et foster som viser nøytralt ansikt. Foto: FETAP (Fetal Taste Preferences) Study, Fetal and Neonatal Research Lab, Durham University.
Gråteansikt etter å ha blitt utsatt for smak av grønnkål
4D ultralydbilde av samme foster som viser en gråteansikt-reaksjon etter å ha blitt utsatt for grønnkål. Foto: FETAP (Fetal Taste Preferences) Study, Fetal and Neonatal Research Lab, Durham University.

Kan venne barna til smaker allerede i mors liv

– Kan det hende noen tror de bør unngå mat barnet lager «gråteansikt» av, fordi de ikke liker den? Eller bør en tenke helt motsatt?
– Mødre bør ikke unngå å spise grønnkål, for resultatene våre refererer ikke til følelser – vi viste at fostre kan skille mellom ulike smaker. Bevisene fra denne studien viser at vi kan endre barnas preferanser til slike matvarer før de blir født – ved å tilpasse mors kosthold i graviditeten. Vi vet at et sunt kosthold i svangerskapet er avgjørende for barns helse. Og bevisene våre kan være nyttige for å forstå at justering av mors kosthold kan fremme sunne matvaner for barn, sier Ustun.

Forskerne sier imidlertid i sin konklusjon at det trengs videre studier for å se om eksponering for ulike smaker i mors mage påvirker hva barnet liker å spise etter at det er født – både på kort og lang sikt.

Du kan lese hele forskningsartikkelen fra Psycological Science her.

Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen?