Prematur betyr ”før moden” eller ”umoden” og brukes fordi fosteret ikke har fått nok tid til å utvikles og modnes i livmoren før det blir født. Rundt åtte prosent av barna som fødes i Norge, er premature.
Mulige årsaker til for tidlig fødsel kan være:
- Sykdom (det vanligste er svangerskapsforgiftning eller infeksjoner)
- Fosteret (fosteret vokser for lite eller fosterlyden blir dårlig)
- Livsstil (mors kosthold, inntak av rusmidler eller tungt arbeid)
- Mor (svak livmorhals, unormal livmorfasong eller tidligere premature fødsler)
- Morkake (unormal eller svekket morkake eller morkake som løsner for tidlig)
- Annet (blødninger eller cyster i livmoren, tvillinger fødes ofte prematurt)
- Fostervann (for lite, for mye eller for tidlig vannavgang)
- Ofte vet man ikke årsaken til at barnet fødes for tidlig.
Symptomer på for tidlig fødsel:
- Murring i ryggen
- Lett blødning fra skjeden
- Vannavgang
- Press i bekken og bekkenbunn
- Rier (flere enn fem til seks sammentrekninger i timen)
- Vannaktig sekret fra skjeden (kan være fostervann)
- Menslignende kramper, kramper i magen
De vanligste og klareste symptomene på for tidlig fødsel er rier som fører til åpning av livmorhalsen og vannavgang, ofte med samtidig blødning. Det kan være vanskelig å skille mellom kynnere og rier, men kommer de svært hyppig og blir stadig mer smertefulle, bør du undersøkes. Har du i tillegg nedtrykksfølelse og/eller blødning, skal du kontakte jordmor, lege eller fødeavdeling umiddelbart.
Hva skjer om fødselen starter for tidlig?
- Du kan få rihemmende midler for å forsøke å stoppe dem.
- Du kan få påbud om ro og hvile (ofte kan dette være nok).
- Det blir gjerne satt en lungemodningssprøyte for å redusere risiko for alvorlig lungesykdom hos barnet etter fødsel
Jo tidligere barnet fødes, jo færre organer er modne (graden av modenhet er også mindre). Dette kan føre til alvorlige sykdommer og skader. Manglende modning av hjerne, lunger og immunforsvar er de største og vanligste problemer for premature barn. Barn som fødes før fullgåtte 22 til 23 uker, har liten sjanse til å overleve. Gjennom de neste ukene øker sjansen betraktelig fra dag til dag, og etter 25 uker overlever mer enn halvparten av barna som blir født. De fleste barn som fødes etter 30 uker, klarer seg. Jentebarn er ofte mer modne i forhold i svangerskapsalder og klarer seg gjerne bedre enn premature gutter. Det beste er likevel at barnet blir lengst mulig i livmoren din så lenge det har det bra.
Tiden etter fødselen
Å få et for tidlig født barn gir foreldrene mange ekstra utfordringer. Sykehusoppholdet etter fødselen kan vare i flere måneder og er preget av perioder med håp og fortvilelse. Kanskje må barnet ha hjelp respiratorhjelp til å puste i flere uker. De minste barna må ligge i kuvøse i flere måneder, men kan i korte perioder tas ut på foreldrenes fang ganske tidlig. Det er vanlig at foreldre kan komme og gå i avdelingen hele døgnet. Søsken og familie får komme til faste avtalte tider. De fleste sykehus har hybler for foreldre som må oppholde seg i lang tid på sykehuset.
Endelig kommer dagen da barnet får komme hjem. I begynnelsen føler mange foreldre seg usikre når de skal ha ansvaret alene. De fleste nyfødtavdelinger praktiserer en myk overgang hvor foreldrene har nær kontakt med avdelingen den første tiden etter hjemreisen. Også helsesøster kan gi gode råd.
Barn med fødselsvekt under 1500 gram, eller som har hatt et komplisert sykdomsforløp etter fødselen, blir vanligvis kontrollert hos barnelege på sykehuset flere ganger i løpet av de første årene. De fleste sykehus har nå program for regelmessig, tverrfaglig oppfølging. I tillegg følger barnet vanlig helsestasjonskontroll.
Barnets motoriske utvikling
Barn som er født svært mye før tiden, forventes å ha en langsommere utvikling enn barn født nær fødselsterminen. Når en vurderer barnets utvikling, må en legge til samme antall uker som barnet er født for tidlig. Foreldrene bør være klar over dette og ikke forvente at de ulike utviklingstrinn nås på samme tidspunkt som hos fullbårne barn.
Likevel skal utviklingen gå fremover, og normale “milepæler” nås etter hvert. Barnet skal gi kontakt, lage pludrelyder, gripe, rulle, sitte, krype og gå, men til et senere tidspunkt enn det som angis for fullbårne barn. Svært for tidlig fødte barn vil ofte lære å gå først ved 18–24-månedersalderen. Når barnet begynner å gå, er det viktig å se at gangen blir symmetrisk og normal.
Etter som barnet vokser, vil det vise en “innhentingsvekst”. Det vil si at barnet innen to til tre år vil nærme seg normal lengde og vekt for alderen. Enkelte av de mest for tidlig fødte barna vil likevel forbli mindre enn jevnaldrende i oppveksten.
Det er en noe økt forekomst av cerebral parese hos for tidlig fødte barn. Motorisk utvikling bør følges nøye. Stivhet i føtter og bein kan være en slik følgetilstand hos enkelte. Mange steder vil barnet bli vurdert regelmessig av kommunal fysioterapeut ved helsestasjonen de første leveårene. Ved forstyrrelser i utviklingen bør barnet få stimulering, og foreldrene vil få råd om hvordan de best kan stimulere barnet.
Syn og hørsel
De minste for tidlig fødte barna blir kontrollert av øyelege før de utskrives fra sykehuset. Kontrollen er spesielt rettet mot synsreduksjon som følge av umodne blodkar i øyet. Skjeling forekommer hyppigere hos for tidlig fødte barn, men viser seg først etter flere måneder. Hvis en har mistanke om skjeling etter at barnet er 6 måneder, bør barnet undersøkes av øyelege. Det er også vanlig at hørselen blir undersøkt før hjemreise. Foreldre bør være oppmerksomme på om barnet hører tilfredsstillende, og få undersøkt barnets hørsel hvis de har mistanke om at barnet hører dårlig.
Ernæring
Morsmelk er den beste ernæring til for tidlig fødte barn. Målsettingen er at alle skal kunne fullamme sitt barn når man reiser hjem. For å oppnå dette legges barnet allerede tidlig etter fødsel til mors bryst selv om de minste barna ikke klarer å suge særlig før det er gått endel uker.
Hyppig vektkontroll ved helsestasjonen, gjerne ukentlig den første tiden, gir foreldrene trygghet. Vektøkningen den første tiden etter hjemreisen bør være 150–250 gram per uke. Det viktige er at barnet har en jevn vektøkning sett over dager og uker. God vektøkning er det beste uttrykk for at barnet får nok melk. Den første tiden er det normalt at melkemengden barnet vil ha til hvert måltid, varierer. Ved noen måltider spiser barnet mye, ved andre noe mindre. Etter hvert vil det dette jevne seg ut.
Introduksjon av fast føde som grøt og middag må ofte utsettes fordi barnet er umodent. Hvor lenge man skal vente med å gi fast føde, er avhengig av hvor mye for tidlig født barnet er. En tommelfingerregel er at man legger til samme antall uker som barnet er født for tidlig.
I Norge får for tidlig fødte barn tilskudd av folinsyre. Barn med fødselsvekt under 2500 gram (enkelte steder under 2000 gram) får 0,1 mg folinsyre daglig fra 4. levedag til 6-månedersalderen. Jerntilskudd gis fra 6 uker til 12 måneder for å unngå at barnet blir blodfattig (anemisk). Ellers anbefales vanlige vitaminer. Dersom barnet får multivitaminer som inneholder folinsyre, er ekstra folinsyretilksudd unødvendig.
Noen opplever at for tidlig fødte barn har treg avføring, særlig de som ernæres med morsmelkerstatning. Forsøk å tilsette malt eller sviskesaft til melken dersom dette er et problem. Treg avføring kan skyldes umoden og svak tarmrefleks.
Det er vanlig at premature barn sendes hjem mens de fortsatt får næring gjennom sonde. Da får foreldrene i forkant opplæring i å takle eventuelle problemer som kan oppstå, for eksempel at sonden faller ut. Tett kontakt med prematuravdelingen med mulighet for å henvende seg der hele døg¬net, er nødvendig så lenge barnet mates med sonde.
Kroppstemperatur
Små barn kan ha ustabil kroppstemperatur den første tiden. De har liten evne til å produsere varme selv, slik større og eldre barn kan. Ved hjemreisen kan enkelte barn fortsatt ha tendens til å bli avkjølte dersom de legges i kjølige omgivelser. La barnet ligge i vanlig romtemperatur, bruk sunn fornuft og la ikke barnet ligge lenge ute i kald luft. Kjenn på barnet om hudtemperaturen er tilfredsstillende.
Vaksinasjon
Vaksineringen skal starte til normal tid etter fødselen. Første vaksine gis når barnet er ca. 3 måneder, og senere følger barnet vanlig vaksineprogram. De fleste avdelinger vaksinerer ikke barna mens de ligger på sykehuset. Noen barn må derfor ta igjen de første vaksinene ved helsestasjonen etter utskriving fra sykehuset.
Sykdom
For tidlig fødte barn som er lungesyke like etter fødselen, har en noe høyere forekomst av bronkitt og annen lungesykdom de første leveårene. Tendensen ser ut til å avta med økende alder. Bronkitt og astma behandles med medikamentinhalasjon. Ved lungebetennelse gis antibiotika. Oppsøk lege når du er i tvil om en vanlig forkjølelse er blitt mer alvorlig.
Luftveisinfeksjon forårsaket av RSV (respiratorisk syncytialt virus) er vanlig hos barn om høsten og vinteren. De aller minste barna kan få lungebetennelse ved RSV-infeksjon. Særlig gjelder dette premature som har hatt alvorlig lungesykdom med langvarig oksygenbehov. Antistoffsprøyte – “vaksine” – mot RSV-infeksjon er til- gjengelig og kan gis til de minste barna i første leveår.
Aktivitetsnivå
Nyere studier har vist at opptil en tredjedel av for tidlig fødte barn kan utvikle lærevansker og konsentrasjonsproblemer. Dette kommer oftest til uttrykk fra 3–5-årsalderen. Ved slike symptomer bør barnet undersøkes av lege, pedagog eller psykolog. Hvis barnet viser tegn til hyperaktivitet, lærevansker eller annen funksjonshemning, bør barnet utredes ved den lokale Habiliteringsavdeling for barn og unge – HABU eller pedagogisk psykologisk kommunal tjeneste. Av og til må barnet få ekstra støtte i barnehage og skole.
Det kan oppleves dramatisk å få et for tidlig født barn. Komplikasjoner og alvorlige følgetilstander kan synes å overskygge de positive sidene. Husk likevel at de fleste for tidlig fødte barn er friske og utvikler seg normalt på lik linje med barn som er født til rett tid.
Teksten i denne artikkelen er hentet fra Svangerskapsboken 2007-2008, og er supplert og gjennomgått av overlege Kåre Danielsen.