Klær og utstyrRiktig klesvask

Riktig klesvask

Illustrasjonsfoto: iStock
Av Janet Molde Hollund 15325 Sist oppdatert 28.04.23
Med barn i huset må du bare være forberedt på at det blir en del klesvask. Her får du en liten innføring i 6 punkter med gode tips fra en professor.

Man vil ofte gjøre forandringer når de går over i en ny fase i livet. Det kan være når man flytter for seg selv, flytter sammen med noen eller blir foreldre. Småbarnsforeldre ønsker ofte å være flinke, og det å gjøre ting riktig kommer gjerne høyere opp på listen.

– Når man blir foreldre, vet man at det blir en del klesvask i mange år framover. Så om du ikke har gjort det før, bruk anledningen til en oppdatering av kunnskap, råder Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved OsloMet. Sammen med Tone Skårdal Tobiasson har hun skrevet boken «Lettstelt. Rene klær med lite arbeid og miljøbelastning».

Du har kanskje fått råd av foreldre og besteforeldre. Mye er sikkert bra, men verden har også endret seg  på vaskefronten siden de hadde små barn. Eksempelvis er det lenge siden det var noen god idé  å rulle ullklær i håndklær og legge plaggene i press etterpå.
– Det er gammeldags – og helt utenkelig for dagens unge. Sier vi at de skal gå fram på den måten, er det ingen som kommer til å bruke ull. Vaskemaskinene har gode ullprogrammer, og sentrifugering gjør klærne renere med mindre arbeid, sier Klepp.

1. Vask kroppsnære klær før bruk

Et godt råd er at du vasker alle kroppsnære plagg før babyen tar dem i bruk.
– Mange snakker om at man skal være ekstra forsiktig når det er snakk om sårbare personer, som for eksempel babyer, tenåringsgutter og allergikere. Men jeg synes vi bør tenke likt om alle. Vi vet ikke hvor klærne har vært og hva de har vært igjennom før vi fikk eller kjøpte dem, og derfor bør de vaskes før bruk, sier Klepp.

Den viktigste årsaken til at man bør vaske klærne før bruk, er at de kan inneholde rester av kjemikalier.

Det finnes likevel unntak.
– Merkeordningen Øko-Tex Standard 100 garanterer for at det er mindre helseskadelige kjemikalier og det samme gjør miljømerkede tekstiler slik som EU-blomsten og den nordiske svanen, forteller Klepp.


2. Unngå parfyme og fargestoffer i vaskemidlene

Professoren mener likevel det enkleste er å vaske alt tøy før bruk.

– Vi bør redusere støyen rundt barnet – tenk hvor mye det omgir seg med. Det har skjedd en eksplosjon i antall personer med allergiske problemer. Ta gjerne en liten restart selv, og tenk gjennom hva slags miljø du vil barnet skal vokse opp i, sier Klepp.

En annen måte å redusere det hun kaller støy, er å bruke vaskemidler uten parfyme og fargestoffer og andre unødvendige kjemikalier.


3. Sorter klesvasken

Før du setter på en klesvask, er det viktig å sortere klærne nøye.

Vil du beholde hvite tekstiler hvite, kan de ikke vaskes sammen med farger. Du kan sortere klær etter temperaturen som er angitt på vaskelappen, og hvor hard behandling og sentrifugering de tåler. Klær du har hatt en stund kan vaskes ved lavere temperatur enn angitt.

Har du veldig skitne klær, kan de med fordel vaskes for seg selv. For selv om ikke alt er like skittent når du legger det inn i maskinen, vil det være like rent – og dermed også like skittent, når du tar det ut igjen. Men Klepp sier at hovedregelen likevel er å fylle maskinene opp, fordi du da sparer både tid, penger og miljøet

Ull vaskes alltid som ull – det vil si på ullvaskeprogram og med spesialmiddel for ull. Men har du noen klær som ikke er av ull, og som tåler samme vask som ull, sier Klepp at du kan legge det inni for å fylle opp maskinen. Unngå likevel klær med for eksempel borrelås eller bøyle, slik at de ikke hekter seg fast i ulltøyet. Og husk at på ullvask skal ikke vaskemaskinen fylles opp like mye som ved andre programmer.

Hva er klærne laget av?

Tøy og klær kan lages av ulike fibre. Her er en beskrivelse av noen av dem:

Bomull: Klær av bomull blir lett skitne og kan være vanskelig å få rene, men samtidig er bomullsfibrene sterke – og tåler hyppig og kraftig vask.

Ull: Til undertøy og barnetøy passer de myke fine fibrene fra merinosauen eller lammeull best. Merinosauen har tynnere, og dermed svakere og mykere fiber enn de fleste andre saueraser, og krymper mer. Derfor er mye merinoull behandlet mot krymping – såkalt «superwash».

Viskose: svakere som våt, og må derfor vaskes mer forsiktig enn bomull (som den ellers ofte ligner på). Tar opp mer fuktighet, bør ikke vaskes i full maskin eller sentrifugeres. Ifølge Klepp markedsføres viskose ofte feilaktig som «bambus».

Blandinger: Har du for eksempel ull + bomull, må det vaskes som ull, uansett hvor mye ull det er i. Bomull blir ikke ren med så forsiktig behandling.

Fleece: Fleece er utseendet på et stoff, ikke en spesifikk fiber. Fleece kan lages av alle tekstile fibre. Er fleece av ull, vaskes det som ull, og er det polyester, så vaskes det som polyester.

Polyester: Polyester er syntetisk fiber, og er laget av olje. Dette er den desidert mest brukte fiberen i verden i dag. Polyester er sterk. Den tåles å kokes, men er som regel merket med 40 til 60 grader. Blir fort ren, og fiberen tåler svært godt varmt strykejern, damp og det meste. Sollys sliter på polyester, som på alle andre fibre.

Kilde: «Lettstelt»


4. Hvor mange grader bør man vaske på?

Den viktigste regelen å overholde når du skal vaske klær, er å følge vaskeanvisningen. Den lille lappen eller merkingen som skal være på alle klær, gir deg alle opplysninger om hvordan du skal behandle plagget.

Klær må kokes i et visst antall minutter for at de skal steriliseres. Hverken 30, 40 eller 60 grader steriliserer noe som helst. Men ifølge Klepp er de fleste eksperter enige om at også lave temperaturer kan brukes i hjemmet til vask av tøy. Nye vasketeknologier og tekstilmaterialer har også gjort at anbefalingene i forhold til temperatur har blitt senket. Først ble temperaturen senket fra kokvask ned til 60 grader rundt 1980. Endringen fra 60 grader til 40 grader har kommet mer som en følge av andre typer klær med mer farger og mer blandingsmaterialer.

– Noe undertøy er merket med 30 eller 40 grader. Blir det rent nok, da?
– Vi må jo da spørre «Rent nok for hvem?» Er det bare du som skal bruke det? Du smitter ikke deg selv med noe. Men det spørs litt hvilket materiale for eksempel trusen er laget av. De fleste vasker bomullsundertøy på 60 grader, mens syntetisk vaskes på lavere temperatur. Problemet er at dersom undertøyet har bomullskile, blir ikke denne delen skikkelig ren på lavere temperaturer, sier Klepp.

Ulltøy vaskes vanligvis på 30 eller 40 grader, og skal ikke vaskes på høyere temperaturer. Klepp forteller at ull kan derimot kokes, om du ønsker det, men da i en gryte og uten røring.

Vet du hva de ulike symbolene på vaskeanvisningen betyr?

5. Hvor hyppig bør man vaske klærne?

Det finnes ikke noen fasit på når klær bør vaskes. Folk har ulik oppfatning av når ting er skitne, og noen mennesker søler og skitner seg mer til enn andre.

Ifølge Klepp er det i utgangspunktet to måter å vurdere når klær bør vaskes på. Den første handler om ritualer. En familie har gjerne laget seg sine regler om hvor ofte de vasker ulike ting. De skifter for eksempel undertøy hver dag, håndklær annenhver dag og sengetøy annenhver uke. Sånn er det bare, og de reglene følger de. Så har du den andre måten, som er behovsprøving. Hvor skittent er det enkelte plagget? Bør det vaskes, eller kan det brukes en dag til?

Hva klærne er laget av, kan også være med på å avgjøre vaskehyppigheten. Ullklær kan brukes lenger før de blir skitne enn klær laget av bomull. Ullklær lukter ikke så fort som klær i bomull og mye mindre enn syntetiske tekstiler. Lufting er den mest effektive teknikken for fjerning av svettelukt i ull.

– Jeg får veldig ofte spørsmål om hvor hyppig ulike klær bør vaskes. Jeg unngår ofte å svare på spørsmål som handler om hvor ofte og hva som er rent nok, for det får det til å høres ut som at vi kan bli syke av å ikke vaske på en bestemt måte. Vi tåler faktisk ganske mye av våre egne bakterier. Hva er vi redde for? Å smitte oss selv med noe? For å få alt så rent som på helseinstitusjoner må klær kokes på 85 grader i noen minutter, eller så må man bruke kjemiske metoder. Så strenge er vi ikke hjemme, sier Klepp.

Noen typer klesvasker blir gjerne diskutert mer enn andre, som eksemplene under.

Undertøy og sokker: De fleste skifter undertøy hver dag, mens det gjerne går én til to dager mellom sokkeskift – avhengig av om de er av ull eller bomull.

Sengetøy: Ifølge boken «Lettstelt» sier folk i Norge at de vasker sengetøy annenhver uke, men det er også vanlig med hver uke og hver tredje uke. Sengetøyet vaskes vanligvis på 60 grader.
– Dersom du er opptatt av å holde sengen ren, er et godt tips å ikke re den opp, slik at den tørker raskt hver morgen, sier Klepp. Lufting i sol er også veldig fint, og både sol og hard kulde er fint å bruke for å holde sengetøy renere.

Håndklær: De fleste vasker håndklærne på 60 grader. Ifølge boken «Lettstelt» er det heller ikke noe fast mønster på hvor ofte folk skifter håndklær. Noen vasker håndklærne etter å ha brukt dem én gang, mens resten av oss fordeler oss pent utover og sier vi bruker håndklær mellom to og ni dager.
– Hva som er mest renslig kommer an på hvordan de brukes, og ikke minst av hvordan de henges til tørk mellom hver gang. Bakterieveksten avhenger av hvor fort et håndkle tørkes. Tynne håndklær tørker fortere enn tykkere, man kan henge håndklærne opp slik at det kommer godt med luft til – og temperaturen og fuktigheten i rommet vil også ha en betydning, sier Klepp.

Oppvaskkluten: Den må faktisk holdes ren, fordi kluten gjerne kan være i kontakt med for eksempel jord og rått kjøtt. På den måten kan vi for eksempel spre salmonella. Vaskekluten bør vaskes på minst 60 grader, og kan gjerne få være med i maskinen om du har en 90 graders vask.

6. Flekkfjerning på klær

Rett som det er får vi flekker på klærne. Det aller viktigste er å få bort flekken så fort som mulig, slik at det ikke rekker å trekke helt inn i fibrene. Har du allerede vasket plagget en gang, og flekken ikke er borte før du prøver å fjerne den, kan det bli vanskelig.

Har du tilgang til en vannkran, og kan ta av plagget, er dette i mange tilfeller svært effektivt. Gjerne i kombinasjon med flekkfjerningsmiddel. Tre plagget eller tekstilet med flekk på en kran, slik at vannstrålen kommer direkte der flekken er, men på motsatt side av stoffet. Flekken skal med andre ord ut den veien den kom inn. Sett på vannet, og la det spyle gjennom flekken. Dersom du bruker flekkfjerningsmiddel, tar du dette på før du spyler igjennom med vann.

Har du ikke vann tilgjengelig, kan du bruke litt spytt for å få fuktighet til å fjerne flekken. Ta for eksempel litt spytt på et tøystykke du har tilgjengelig (for eksempel gulpeklut eller lommetørkle) og tørk bort.

Det finnes egne flekkfjerningstabeller som gir råd om hva du skal gjøre i ulike tilfeller. Skaff deg gjerne en som du kan ha på vaskerommet, så har du oversikt om uhellet skulle være ute.
Her er en tabell fra Store norske leksikon.

Varmt eller kaldt vann for å fjerne flekker?
Fett og olje: Her må varme og som oftest vaskemiddel til for å få bort flekken.
Fargestoffer, som fra vin og kaffe, må blekes bort.
Proteiner, som egg og blod, løses opp i kaldt vann. Bruker du varmt vann vil det stivne og feste seg til plagget.
Karbohydrater som stivelse: Kaldt vann.
Sukker og salt: Lett vannløselig.

Eksempler på noen typiske flekker når du har barn:

Avføring og oppkast:
Skrap bort faste partikler. Flekken fjernes som melk (se under). Stoffer som sitter fast på noe, slik som madrasser og møbler: Skrap vekk faste partikler. Gni flekken med salmiakkvann. Skyll. Salmiakkvann er effektiv for å få bort lukten.

Melk:
Vaskbare stoffer: Spyl gjennom flekken og la den ligge i lunken løsning av enzymholdig vaskemiddel i et kvarter til to timer. Kortere tid for kulørte tekstiler og nyere flekker. Skyll godt. Eksempler på enzymholdige vaskemiddel er Blenda Sensitive, Klar, Neutral.
Ull og silke: Fukt flekken med flytende oppvaskmiddel og la virke i 30 minutter, spyl gjennom med lunkent vann. NB! Fordi noen enzymer bryter ned proteiner, må du ikke bruke vaskemidler med protease enzymer på ull og silke.

Blod:
Fukt godt med kaldt vann; bruk absorberende underlag. Når du ikke får fjernet mer av flekken, legges den i en lunken løsning av enzymholdig vaskemiddel i to timer.
Er plagget av ull, og du bruker enzymvaskemiddel, må du ikke la mer av plagget enn nødvendig komme i vaskevannet. Bruk kortere tid på fargede tekstiler og nye flekker. Skyll godt.
Madrasser, tepper, møbeltrekk: Legg på en tykk grøt av maizena- eller potetmel, talkum, eller stivelse rørt ut i vann tilsatt salmiakk. Børst av når tørr, gjenta om nødvendig.

Bær og frukt:
Ny flekk: Spyl så varmt vann som stoffet tåler gjennom flekken før den har tørket (kranmetoden). Noen fruktflekker, for eksempel banan, må vaskes bort. Bruk enzymholdig vaskemiddel.
Gammel flekk: Bløt flekk med glyserol; vask bort med lunkent vann etter 10 minutter.
Ull og silke: Fukt godt med glyserol. Vask av med lunkent vann etter 10 minutter, Fukt flekken med rent vann, legg den så i en løsning av boraks i vann. Skyll.

Fargeflekker:
Fargestoffer som setter flekker finnes i mat og drikke, avføring, oppkast og mye mer.
Vaskbare stoffer: Gni med et rent materiale som er fuktet i sprit eller dypp i sprit som er varmet i vannbad. Tilsetning av såpe øker virkningen. Vask på vanlig måte til slutt.
Stoffer som tåler bleking: Bruk (blekevann) klorblekemiddel; skyll eller vask til slutt, eller bruk fargefjerner; følg bruksanvisningen.
Hvit ull, silke, viskose: Fukt med 3% hydrogenperoxid; tørk i solen. Noen dråper salmiakk øker virkningen. Skyll. Må tørke helt før stryking. På ull kan du også forsøke sitronsåpe.

Fett: Fett er fløte, margarin, olje, smør, majones og mye mer.
Vaskbare stoffer: Fukt flekken med flytende oppvaskmiddel eller håndrensepasta: skyll med varmt vann og kranmetoden. Alternativt fukt med white-spirit og sug opp løsningsmiddelet med en ren klut eller papir. Gjenta om nødvendig.
Lyse, sarte stoffer: Dekk med potetmel. Gni mot varmt underlag, for eksempel hånden.

Iskrem: Som melk. Spyl lunkent vann gjennom flekken.

Saft: Som «frukt».

Saus: Se «fett»

Søle: Børst bort mest mulig.
Vaskbare stoffer: Fukt med såpevann og skyll.
Andre stoffer: Bruk white spirit

Ketsjup: Børst bort alt som er løst. Fukt flekken med oppvaskmiddel og spyl gjennom, eller se «frukt».

Tran: Ny flekk – se «fett». Vask på vanlig måte. Salmiakk hjelper til å fjerne lukten. Skyll.

TIPS & FAKTA

Syntetisk tøy skal ikke ha skyllemiddel, og kan med fordel droppes helt.

Å holde rent er å holde tørt. Tørker du nyvaskede klær langsomt nok, vil de ikke lukte rent, men mugg. Mikroorganismer elsker fuktighet.

Treningstøy skal aldri pakkes i plast eller tette bager, men i nett av tynt og luftig stoff. Dermed blir det ikke katastrofe om transporten tar litt tid eller posen blir glemt.

Jo mindre og mer tettsittende truser er, desto fortere blir de skitne og begynner å lukte ille. Større plagg og mer luft løser det samme problemet som truseinnlegg forsøker seg på.

Bruker barnet ull, og skvetter litt i buksen? Bruk springen og skyll igjennom med kaldt eller lett lunkent vann. Plagget er tørt igjen til neste morgen.

Skal du legge bort klær? Sørg for at klærne er rene og helt tørre før du lagrer dem. Spesielt viktig er det for ull og silke.

Følg babyens utvikling: Last ned Babyverdens app her
Hva synes du om artikkelen? 

Nyeste artikler: