Når enslige ønsker å få barn

Dersom du skal regnes som enslig kvinne, må du bo alene – det vil si ha sivil status som enslig. Du kan altså ikke bo sammen med en partner, for da må også partners omsorgsevne vurderes. For å sikre barnets beste må en, ifølge en orientering fra Helsedirektoratet, skille mellom enslige og par (enten paret består av to kvinner eller en kvinne og en mann).

Om du er gift, men ikke bor sammen med ektefellen din, regnes du likevel ikke som enslig. Ektefellen må samtykke til assistert befruktning, og også vurderes i forhold til omsorgsevne – selv om dere ikke bor sammen. Det kan også ha en rettslig betydning, fordi barnets far etter barneloven §3 er den kvinnen er gift med når barnet fødes.

En kvinne som er i et kjæresteforhold med noen hun ikke bor sammen med kan bli regnet som enslig søker av assistert befruktning dersom hun får behandling med donorsæd.

Alle som skal motta behandling med assistert befruktning må ha barneomsorgsattest og godkjenning fra lege.

Enslige kan vurderes strengere enn par

Ifølge et rundskriv fra Helsedirektoratet skal vurderingen av enslige kvinner være den samme som for par. Men det er ekstra viktig at kvinnen kan ivareta barnets behov på en god måte som enslig forelder. Det kan også hende at det blir lagt større vekt på kvinnens helse, enn om et par søker. Et godt sosialt nettverk er også viktig for at kvinnen skal kunne få avlastning i foreldrerollen, og kan også ha betydning for barnets trygghet dersom moren skulle bli syk eller dø.

Les også: Assistert befruktning – offentlig eller privat?

Offentlig eller privat behandling?

Dersom du som enslig ønsker å få hjelp til å bli gravid i det offentlige helsevesenet, starter du med å snakke med fastlegen. Fastlegen kan henvise til sykehuset for utredning. For behandling ved noen sykehus trenger du først en henvisning fra fastlege til en gynekolog, som igjen kan henvise deg til assistert befruktning ved sykehus. Dersom du vil ha behandling på privatklinikk, kan du ta direkte kontakt med klinikken selv.

Når enslige kvinner tar kontakt, begynner man med å sjekke forskjellige ting i forhold til kvinnens fruktbarhet.
– Viktige spørsmål er blant annet om hun har regelmessig menstruasjon og hvordan det er med eggløsning. Vi undersøker også eggreservene hennes, sier fertilitetsspesialist Jon Hausken. Han er daglig leder ved privatklinikken Klinikk Hausken.

Dersom du får hjelp i det offentlige, vil gjerne disse forundersøkelsene og kartleggingen bli gjort før du kommer til selve behandlingen på sykehuset.

Hvilken behandling kan du få?

Som enslig kvinne må du bruke ditt eget egg. Du trenger sæddonor, og kan benytte enten inseminasjon eller IVF for å bli gravid.

Dersom alt ligger godt til rette for å få hjelp til å bli gravid, sier Hausken at man gjerne starter med inseminasjon.
– Avgjørende for om man velger inseminasjon framfor IVF, avhenger blant annet eggreserver og alder. Er kvinnen for eksempel 36 år, tar vi gjerne diskusjonen om det er verdt å prøve inseminasjon først eller ikke. Det koster å prøve å bli gravid. Så vi forteller hvordan vi tror sjansene vil være ut fra kvinnens forutsetninger, statistikk og erfaring, sier Hausken.

– Vil ikke også inseminasjon være en mye mindre belastning på kroppen, fordi en slipper å bruke medisiner?
– Jo, det stemmer. Ved IVF må man bruke en del medisiner. Det er likevel ikke sikkert at en inseminasjon er helt uten medikamenter. Kanskje vil man blant annet trenge hormoner for å time eggløsningen, sier Hausken.

Mange kvinner kan ha utfordringer med fertiliteten. Et typisk problem er uregelmessig eller manglende eggløsning. Disse kvinnene kan hjelpes med hormonstimulering. Noen bruker også progesteronstøtte etter inseminering.

– IVF kan også være et godt alternativ, fordi man da har flere egg å spille på. Dette gjelder spesielt kvinner med høyere alder og reduserte eggreserver. Det er ikke slik at kvaliteten på eggene blir bedre av at de hentes ut av kvinnen, men i stedet for at vi bare har ett egg ved naturlig eggløsning, kan vi for eksempel klare å få ti egg ved IVF. Disse følges med befruktning og embryoutvikling, og til slutt velger man det embryoet som har hatt naturlig utvikling til innsetting. Dette høyner derfor sjansen for å lykkes, forklarer Hausken.