Statsbudsjettet 2026: Dette betyr det for barnefamilier

Engangsstønaden:

Regjeringen forslår å redusere engangsstønaden fra 92.648 kroner til 60.000 kroner. Et mål er å støtte opp om deltakelse i arbeidslivet.

Engangsstønaden gir familien en engangsutbetaling som kan dekke utgifter i sammenheng med å få barn, men er i dag betydelig høyere enn det som er estimert å være kostnaden ved å ha barn det første året. En slik reduksjon er beregnet å gi en innsparing på 134 millioner kroner i 2026.

Foreldrefradrag:

Regjeringen foreslår å redusere foreldrefradraget fra 25 000 kroner i fradrag for første barn og 15 000 kroner per barn ut over det første, til 15 000 kroner for ett barn og 10 000 kroner for hvert barn utover det første. Forslaget må ses i sammenheng med at prisene for å ha barn i barnehage og SFO har blitt kraftig redusert de siste årene.

Regjeringen foreslår likevel å videreføre dagens beløpsgrenser for foreldre som har hjemmeboende barn over 11 år med særskilt behov for omsorg og pleie.

Overgangsstønaden:

Regjeringen vil fase ut stønader til enslig mor eller far, med noen unntak. Stønadene beholdes for enslige med barn under 14 måneder og for enslige med særlig tilsynskrevende barn.

Målet er, ifølge en pressemelding, å få flere i jobb, særlig innvandrere, og å sikre barns rett til kontakt med begge foreldre. Endringen gjelder bare nye tilfeller, og ingen som har stønad i dag kommer til å miste den.

Stønadene som nevnes er: overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønader til skolepenger for nye tilfeller fra 1. juli 2026.

– Å være i jobber viktig for den økonomiske tryggheten og folks selvstendighet. Derfor må vi hele tiden vurdere innretningen på velferdsordningene våre kritisk. Slik ordningen er i dag, kan den føre til at de som får stønad, blir stående utenfor arbeidslivet, eller at de jobber mindre enn de ellers ville gjort. Dette gjelder spesielt innvandrerkvinner, som vi trenger i arbeidslivet. Derfor vil vi fase ut disse stønadene for de aller fleste tilfellene, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Sosialhjelp – vil ta med barnetrygd ved utmåling av sosialhjelp:

Regjeringen legger opp til å øke de veiledende satsene for sosialhjelp, særlig satsene for barn, basert på en oppdatert faglig vurdering fra SIFO. Samtidig foreslås det å fjerne lovbestemmelsen om at man skal se bort fra barnetrygd ved utmåling av sosialhjelp.
Forslaget legger, ifølge en pressemelding, opp til at pengene som blir spart ved å ta med barnetrygda, skal brukes til å øke de rettledende satsene.

Endringen innebærer at de rettledende satsene for barn øker med mellom 7 og 38 prosent, og at satsene for voksne øker med mellom 2 og 4 prosent. Dette kommer i tillegg til ordinær prisjustering.

Barnehage – bemanning:

Regjeringen foreslår å:
– bevilge 15 millioner kroner for å rekruttere unge personer utenfor arbeid til arbeid i barnehagesektoren
– fortsette satsingen på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU)
– bevilge 216,6 millioner kroner for å videreføre tilskuddsordningen for økt pedagogtetthet og økt grunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder
– bevilge 200 millioner kroner for å videreføre tilskuddet til toppet bemanning i barnehagene

– Søkertallene til barnehagelærerutdannelsen har gått ned, og regjeringen vil derfor satse på de som allerede jobber i barnehagene – men som ikke har en utdannelse som barnehagelærer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i en pressemelding.

ABLU retter seg mot erfarne assistenter og barne- og ungdomsarbeidere som jobber i barnehagen, og som ønsker å utdanne seg til barnehagelærer. Det er en deltidsutdannelse som går over fire år. Forutsetningen er at studentene jobber i en barnehage under studiet.

Makspris i barnehage:

Regjeringen foreslår totalt 2,4 milliarder kroner til redusert makspris i barnehage.
I 2026 videreføres maksimalprisen nominelt på 1 200 kroner per måned. I de mest spredtbygde kommunene videreføres maksprisen nominelt på 700 kroner per måned. Barnehage er fortsatt gratis i innsatssonen i Nord-Troms og Finnmark.

Barnevern:

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 534 millioner kroner for å sikre at barn i barnevernet får den hjelpen og omsorgen de trenger. Det forventes økte utgifter til kjøp av plasser i private barnevernsinstitusjoner, grunnet flere barn og høyere priser. Bevilgningsøkningen foreslås for å ivareta bistandsplikten og sikre et forsvarlig tilbud.

Adopsjon:

Regjeringen har satt i gang en ekstern granskning som skal se nærmere på om systemet for utenlandsadopsjoner har vært uforsvarlig. Utvalget legger fram rapporten sin i juni 2026. Regjeringen vil følge opp rapporten og fortsette med arbeidet for å sikre god oppfølging av adopterte og deres familier i 2026.

Lav fruktbarhet:

Det samlede fruktbarhetstallet i Norge var i 2023 lavere enn noen gang tidligere. Regjeringen mener det er nødvendig å få mer kunnskap om årsakene til utviklingen i fødselstallene og hvilke konsekvenser det kan få for samfunnet. Regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal se på dette og komme til anbefalinger om tiltak og virkemidler som, om mulig, kan medvirke til å støtte opp om økte fødselstall i Norge. Utvalget har levert en delrapport våren 2025, og skal levere den endelige rapporten i 2026.

Familievern:

En ny lov skal gi familieverntjenesten et tydeligere formål, målgruppe og oppgaver. Tjenesten bør bedre fange opp saker med vold eller annen risiko, og det bør være bedre systematikk i å få slike saker håndtert i domstol, barnevern eller politi – alt etter forholdene i den enkelte saken.

Tre partier om budsjettforslaget:

Finanspolitisk talsperson i KrF, Jørgen H. Kristiansen, raser over det de kaller «regjeringens voldsomme kutt i avgjørende ordninger for familienes økonomi og valgfrihet.
– Dette er et frontalangrep på familiene. Jeg er sjokkert over regjeringens store kutt i foreldrefradraget, i foreldrepengene for unge og andre som har vært lite i arbeid, og i støtten til enslige forsørgere, sier Kristiansen i en artikkel på krf.no

Partileder i SV, Kirsti Bergstø, sier i artikkel på sv.no at statsbudsjettet som helhet ikke er «trygg styring». Hun kommentere blant annet slik:
– De kutter mer i inntektsskatten for de rikeste enn for folk flest, de kutter i tannhelse for de aller sykeste, stønad til aleneforsørgere og foreldre uten inntekt – men ikke i utslippene. Det er det motsatte av det vi trenger nå, sier partileder i SV, Kirsti Bergstø.

– Regjeringens budsjett svikter barn, unge og klimaet, sier Venstres finanspolitiske talsperson Abid Raja i en artikkel på venstre.no.

– Regjeringen har gått til valg på å levere trygghet til alle, men her prioriterer de trygghet for lav strømpris på hytta foran barn som vokser opp med store utfordringer, sier han.

Venstre sier at når regjeringen foreslår å kutte engangsstønaden for fødende med en tredel, går det direkte utover tryggheten til studenter med barn og innvandrerkvinner som står utenfor arbeidslivet.

Kilder:
Statsbudsjettet A til Å: 2026
Statsbudsjettet 2026: Dokumenter og pressemeldinger