Om lag én av tolv kvinner som har gjennomgått keisersnitt får infeksjoner i operasjonssåret, viser en ny undersøkelse gjennomført av Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS). Infeksjonene er smertefulle og i noen tilfeller farlige.

Sist oppdatert: 26. mars 2009

I løpet av tre overvåkningsperioder i årene 2005, 2006 og 2007, undersøkte NOIS data om 3900 keisersnitt som ble gjennomført ved norske sykehus. En av tolv blant kvinnene som gjennomgikk fødsel ved keisersnitt fikk infeksjoner i operasjonssåret. Dette er under gjennomsnittet for andre europeiske land, men likevel høyt, mener seniorrådgiver i avdeling for infeksjonsovervåking ved Folkehelseinstituttet, Hanne-Merete Eriksen.
 
– En hver infeksjon er en for mye. Jeg tror absolutt at disse tallene kan forbedres, sier Eriksen til Babyverden.no.
 

KEISERSNITT

– Antallet keisersnittfødsler i Norge er stigende. I dag kommer hvert sjette barn i Norge til verden ved hjelp av keisersnitt, det utgjør 16 prosent av de fødte. 
 
– Den hyppigste årsaken til at kvinner får utført keisersnitt er mistanke om oksygenmangel hos fosteret, såkalt fosterstress. Nesten like hyppig blir keisersnittet utført fordi framgangen i fødselen er for langsom.

– Komplikasjoner oppstår hos én av fem kvinner som får utført keisersnitt. Andelen med komplikasjoner er noe høyere i gruppen hastekeisersnitt enn i gruppen planlagte keisersnitt.

Kilde:
Nasjonalt folkehelseinstitutt

En rekke risikofaktorer
Risikofaktorene for å få infeksjon i såret er mange og ulike studier viser forskjellige faktorer.

 
– Studier viser at både egenskaper ved pasientene, operasjonen og postoperative forhold kan påvirke infeksjonsrisiko. Eksempler på forhold ved kvinnen selv kan påvirke infeksjonsfaren er høy eller lav BMI, diabetes og høy alder. Operasjonsvarigheten, om inngrepet er akutt eller elektivt og om slimproppen var gått er forhold ved selve inngrepet, som har vist seg i andre studier at kan påvirke infeksjonsrisiko. Forhold etter operasjonen spiller også inn, som bandasjeringen, håndvask og sårstell. Ofte ser man at mange av forholdene virker sammen i de tilfellene en infeksjon oppstår, sier Eriksen.
 
Nedsatt allmentilstand
I undersøkelsen skilles det mellom overflatisk infeksjon og dyp infeksjon, alt etter om infeksjonen kun er i hudlaget, eller om den også omfatter muskulaturen. De dype infeksjonene kan spre seg til organer, som for eksempel betennelse i livmorhinnen.
 
– Spesielt for de dype infeksjonene risikerer man antibiotikakur, reinnleggelse og reoperasjon. Det er kun i verste fall og heldigvis veldig sjeldent at man risikerer dødsfall. De aller fleste infeksjonene (81 prosent) er overflatiske. Generelt medfører infeksjoner smerter og en kan få feber og nedsatt allmenntilstand. Og det er jo ikke ønskelig når man akkurat har født og vil fokusere på den lille, påpeker Eriksen.
 
Symptomer
I undersøkelsen kom det fram at 86 prosent av infeksjonene oppstod etter sykehusoppholdet, men det betyr ikke at alle disse var selvforskyldt av pasienten, presiserer Eriksen.
 
– Etter hvert som pasienten tar over sårstellet hjemme, er det viktig å være flink med håndhygienen og følge de anbefalingene som er gitt om dusjing og bandasjering, sier Eriksen.
 
Symptomene på infeksjon er sår og irritert hud rundt operasjonsområdet og av og til kommer det puss og væske ut. En skal også være oppmerksom på feber, trykksmerter på magen over livmoren og illeluktende utflod, som kan være tegn på infeksjon i livmorhulen. 
 
– Det er selvsagt normalt med en viss rødhet og smerte i såret, men med feber eller pussdannelse tenker jeg at det er grunn til å kontakte lege, sier Eriksen.
 
Les også:
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelStudent og gravid
Neste artikkelLengter du etter nestemann?
DEL