Fødselsstatistikken for 2018 viser fortsatt nedgang i fruktbarheten. Aldri har vi fått så få barn per kvinne som nå. Hvorfor er det sånn?

Sist oppdatert: 7. mars 2019

Samlet fruktbarhetstall viser hvor mange barn kvinner og menn i fruktbar alder får. I 2018 var tallet 1,56 barn per kvinne.

– Nedgangen er en trend som nå har pågått i nesten ti år, sier rådgiver i seksjon for befolkningsstatistikk i Statistisk sentralbyrå, Espen Andersen i en pressemelding.

I 2009 var fruktbarhetstallet 1,98. Så høyt hadde det imidlertid ikke vært siden 1975. Da dagens foreldre ble født på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, var fruktbarhetstallet mellom 1,8 og 1,9.

Sjekk fruktbarhetstallet der du bor
Her er fylkesvis oversikt over kvinners fruktbarhetstall, fra høyest til lavest:

1,73 Sogn og Fjordane
1,72 Rogaland
1,70 Møre og Romsdal
1,67 Akershus
1,61 Aust-Agder
1,61 Vest-Agder
1,59 Hordaland
1,57 Buskerud
1,57 Vestfold
1,56 Telemark
1,54 Nordland
1,54 Troms
1,53 Trøndelag
1,52 Hedmark
1,52 Østfold
1,51 Finnmark
1,49 Oppland
1,44 Oslo

Altså får kvinner i Sogn og Fjordane flest barn, og kvinner i Oslo færrest barn.

5000 færre barn i året enn for 10 år siden

Hva betyr det at fruktbarhetstallet går ned? Enkelt forklart betyr det at vi får færre barn. I 2008 ble det født 60 497 barn i Norge. I 2018 var tallet 55 120.

51,6 prosent av barna født i 2018 var gutter, og 48,4 prosent jenter. Det er naturlig at det fødes noe flere gutter. Hvorfor er man ikke sikker på, men fra naturens side tåler jenter ofte mer og fordelingen mellom kjønnene utjevnes over tid.

Får vi de barna vi ønsker oss?

Det kan være et betimelig spørsmål å stille. For vi venter lenge med å få barn. Det er ingen hemmelighet at fruktbarheten synker med alderen, og dermed er gjerne sjansen for å få en stor familie redusert om man får førstemann like før eller etter 30-årsdagen.

I 2018 var gjennomsnittsalderen 29,5 år for mødre og 31,8 år for fedre da de fikk sitt første barn.

– Bare de to siste årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med et halvt år, sier Andersen.

Samtidig som vi venter lenger med å få barn, trenger også flere hjelp til å bi gravide. Det kan være en tidkrevende og slitsom prosess å gå gjennom behandling i håp om å bli gravid, og resultatet kan altså bli at vi ikke får alle barna vi gjerne drømte om.

Gjennomsnittsalder for foreldre som fikk barn i 2018
Her er fylkesvis oversikt over kvinners alder ved fødsel, fra høyest til lavest:

32,6 år Oslo
32,0 år Akershus
31,1 år Buskerud
30,9 år Vestfold
30,6 år Møre og Romsdal
30,6 år Sogn og Fjordane
30,5 år Rogaland
30,5 år Østfold
30,5 år Vest-Agder
30,4 år Hedmark
30,4 år Trøndelag
30,3 år Troms
30,2 år Oppland
30,1 år Hordaland
29,9 år Aust-Agder
29,7 år Nordland
29,5 år Finnmark

Her er fylkesvis oversikt over menns alder ved fødsel, fra høyest til lavest:

35,2 år Hedmark
35,2 år Oslo
34,8 år Akershus
34,0 år Buskerud
33,9 år Sogn og Fjordane
33,8 år Vestfold
33,7 år Hordaland
33,6 år Møre og Romsdal
33,5 år Vest-Agder
33,4 år Troms
33,3 år Rogaland
33,2 år Trøndelag
33,2 år Østfold
33,0 år Finnmark
33,0 år Oppland
33,0 år Telemark
32,9 år Nordland
32,7 år Aust-Agder

Tallene gjelder for alle fødsler, ikke bare foreldrenes førstefødte. Størst aldersforskjell mellom foreldrene var det i Finnmark med 3,5 år, og minst i Oslo med 2,6 år.

Færre får mange barn

Tidligere var det også flere som fikk flere enn to barn. Dermed trakk de også opp snittet. Nå får de aller fleste ett eller to barn. Ser man på kvinnene som i 2018 var 45 år og sannsynligvis ferdige med å få barn, var snittet 1,98 barn, og nesten 3 av 10 hadde tre eller flere barn.

Historisk sett har andelen som fikk tre, fire eller flere barn sunket kraftig. For eksempel fikk over halvparten tre eller flere barn i 1935. Etter hvert sank andelen som fikk fire eller flere barn, og nå har også andelen som får tre barn sunket mye.

Færre tvillinger, trillinger og firlinger

I 2018 var det 804 tvillingfødsler og 16 trillingfødsler. Det tilsvarer 1,51 prosent av alle fødslene, og er det laveste tallet siden 1994. Mulige årsaker kan være endrede rutiner ved assistert befruktning, som i en periode gjorde at antallet flerfødsler økte.

Fruktbarheten går også ned hos innvandrerkvinner

Lenge har innvandrerkvinner hjulpet til å holde samlet fruktbarhetstall høyt i Norge fordi det i andre kulturer har vært vanligere å få mange barn. I 2018 var samlet fruktbarhetstall for innvandrerkvinner 1,87 per kvinne. Selv om det er godt over landssnittet, er det likevel det laveste noen gang for innvandrerkvinner. Til sammenligning var samlet fruktbarhetstall for kvinner uten innvandrerbakgrunn i 2018 bare 1,50. For norskfødte kvinner med innvandrerforeldre var fruktbarhetstallet 1,48.

De fleste nyfødte har ikke gifte foreldre

Tidligere var det vanlig at man giftet seg før man fikk barn. Det er en god stund siden andelen født av samboende eller enslige foreldre overtok førsteplassen. I 2018 var fordelingen slik: 42,4 prosent hadde gifte foreldre, 45,7 prosent hadde samboende foreldre, og 11,9 enslig mor eller far.

Så ønsker vi oss færre barn, eller venter vi for lenge?

Det sier statistikken ikke noe om. Kanskje er svaret begge deler – at vi både ønsker oss færre barn, og også venter så lenge at tanken på å få flere enn ett eller to barn hverken frister eller er mulig.

Det er ikke bare i Norge at fruktbarheten går ned. Det skjer i store deler av verden. Mange land ligger godt under det norske nivået, og mange av landene som har ligget skyhøyt over oss er også på vei ned. Fruktbarheten har for eksempel gått ned både i Afrika og Asia i tillegg til Europa.

En ting som er verdt å merke seg er at sædkvaliteten særlig hos vestlige menn har stupt de siste 30-40 årene. Det er naturlig å tenke seg at det kan være en sammenheng her.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJohn
Neste artikkelSimon
DEL