Magna har to opphav. Det kan være kortform av Magnhilda. Magnhilda er en norsk variant av Magnhild, som mest sannsynlig kommer fra tysk, men kan også ha nordisk opphav. Delen magn betyr makt og styrke, mens delen hild betyr kamp eller strid. Begge delene fins både i gammelt tysk og norsk fordi det er beslektede språk. Magna er dessuten kvinneform av Magnus. Det er et opphavlig latinsk navn som betyr stor. Begge opphavene har vært aktuelle i Norge, først fra Magnhild og senere også fra Magnus.

Sist oppdatert: 6. juli 2020

Så populært er Magna:

224 personer har dette navnet.
Kilde: SSB

Bruk av navnet Magna i Norge og andre land:

Magna er kjent fra 1300-tallet, men ble særlig brukt i andre halvdelen av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. I 1910 var det litt over 2000 med navnet, noen få med skrivemåten Mangna.

Ved inngangen til 2020 hadde 237 jenter/kvinner Magna som første eller eneste fornavn.

Derfor fungerer Magna godt nå:

Magna passer å bruke fordi det er et tradisjonsnavn, og fordi det har nordisk opphav.

Foreløpig er navnet lite eller ikke brukt på 2000-tallet.

Varianter av Magna:

Magnhild, Magnhilda, Magni, Magny, Mangna

Slik uttales Magna

MANGN-a, der ng blir utttalt som én lyd, og det er n-lyd etter det

MAGN-a er i bruk på deler av Vestlandet

Navn i samme sjanger som Magna

Adela, Ari, Arn, Bertha, Birgitta, Bjørge, Dino, Elbjørg, Elna, Falk, Gunnbjørg, Halfdan, Hodan, Hulda, Jamila, Jaran, Jenni, Konstance, Liban, Lyra, Magda, Maida, Mandy, Maribel, Mathis, Odny, Osvald, Sigvart, Solomon, Ståle, Sune, Thorleif, Torodd, Vår, Wera

Du kjenner Magna fra:

Karakteren Magna i «The Walking Dead»

Guttevariant(er) av Magna:

Magnus

Relaterte lister:

Navn med myke stoppkonsonanter (b, d, g)
Navn som inneholder populære konsonanter
Navn som slutter på a
Navn uten r
Navn uten æ, ø og å

Kilde(r): Navneforsker Ivar Utne

Søk andre navn

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJorånn
Neste artikkelMargun
DEL