Svangerskapsforgiftning er en morkakesykdom som inntreffer i cirka fem prosent av alle svangerskap. Her er faresignalene du bør være obs på.

Sist oppdatert: 7. februar 2016

Grunnlaget for sykdommen legges allerede når morkaken dannes i begynnelsen av svangerskapet, men symptomene kommer tidligst etter 20. uke, og oftere nærmere termin. Det medisinske ordet for svangerskaps-forgiftning er preeklampsi. Preeklampsi kan føre til morkakesvikt, og i verste fall svikt i flere av morens indre organer og i blodets evne til å koagulere. Symptomer og tegn skal alltid tas på alvor.

Det er fremdeles usikkert hva som er årsaken til svangerskapsforgiftning, og det er mye vi ikke vet om sykdommen.

Gravide med svangerskapsforgiftning har alltid forhøyet blodtrykk (etter 20. uke) og proteiner (eggehvitestoffer) i urinen. I tillegg opplever noen å få hevelser og hurtig vektøkning.

Det finnes ulike alvorlighetsgrader av sykdommen: 

Preeklampsi: Preeklampsi er vanligst og kjennetegnes ved forhøyet blodtrykk etter 20. svangerskapsuke (over 140/90) og protein i urinen. 

Alvorlig preeklampsi: Alvorlig preeklampsi innebærer enda høyere blodtrykk,
omkring 160/110, og protein i urinen. 

Eklampsi: I rundt 1 av 2000 svangerskap vil det også oppstå krampeanfall hos
kvinner med preeklampsi. Dette kalles eklampsi.

Det finnes faktorer som øker risikoen for svangerskapsforgiftning:

  • tidligere preeklampsi
  • familiehistorie med preeklampsi (mor eller søsken)
  • flerlinger
  • førstegangsgravid
  • overvekt (kroppsmasseindeks på 35 eller mer på første svangerskapskontroll)
  • 40 år eller eldre
  • høyt blodtrykk i utgangspunktet
  • diabetes
  • lang tid mellom svangerskapene
  • høyt sukkerinntak

I perioden 1995–1997 ble det gjort en undersøkelse av kostholdet til 3300 gravide på Aker sykehus. Én av ti gravide hadde meget høyt sukkerinntak (over 100 gram daglig) – særlig som følge av brusdrikking. Disse kvinnene viste seg å ha flerdoblet risiko for alvorlig preeklampsi, og risikoen økte med sukkermengden.

Fordi vi vet så lite om hvordan og hvorfor sykdommen oppstår, er det vanskelig å si noe om hvordan den kan forebygges. Det viktigste er likevel å oppdage tilstanden så tidlig som mulig. Derfor er blodtrykksmåling og kontroll av urinen en viktig del av alle svangerskaps-kontroller.

Behandling av svangerskapsforgiftning
Svangerskapsforgiftning er en sykdom som skal tas på alvor, og der den oppdages, blir den gravide fulgt tett opp. I første omgang er ro og hvile den beste behandling, og kvinnen sykemeldes. Sengeleie anbefales kun hvis sykdommen er alvorlig. Den gravide skal gå til hyppigere kontroller, slik at man kan følge sykdomsutviklingen. For de aller fleste er dette nok.

Ved økende blodtrykk henvises den gravide til spesialist i fødselshjelp, og hun blir gjerne lagt inn til observasjon på sykehus. I tillegg til kontroll av blodtrykk og urin, tas det en del blodprøver for å sjekke om andre organer er påvirket, og for å følge med på utviklingen av sykdommen og vurdere om forløsningen bør fremskyndes. Preeklampsi kan føre til morkakesvikt, derfor vil fosteret undersøkes med ultralyd for å oppdage dårlig fostervekst. Dersom man mistenker redusert blodforsyning til barnet, foretas en blodstrømsmåling. Av og til utvikles sykdommen fra preeklampsi til truende eklampsi, og fødsel settes i gang (induseres) hormonelt, eller barnet blir født ved keisersnitt.

Den eneste virkelige behandlingen av sykdommen er at barnet og morkaken blir født.

Kontakt alltid jordmor, lege eller sykehus ved:

  • sterk hodepine, plutselig kvalme / uvelhet eller synsforstyrrelser etter 20. uke
  • vedvarende magesmerter oppunder ribbeinsbuen

Dette kan være tegn på alvorlig sykdom, og skal alltid tas på alvor.

Lytt til podcast om svangerskapsforgiftning.
Gjest: lege Johanne Holm Toft

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelCecilie: Johannes er født!
Neste artikkelHva er kynnere?
DEL