Hva er risikosvangerskap?

Et risikosvangerskap betyr kort forklart at det foreligger en tilstand hos den gravide eller fosteret, eller en risikofaktor som gjør at du trenger tettere oppfølging enn det som gis i det vanlige basisprogrammet. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) gjelder dette nesten 25 prosent av alle gravide. Risikovurderingen tar utgangspunkt i både kroppslige, psykiske og sosiale forhold.

Hvem vil alltid ha risikosvangerskap?

Noen gravide har kjente risikofaktorer før de blir gravide eller tidlig i forløpet.

Dette gjelder blant annet dersom den gravide:

Har kroniske sykdommer som diabetes (sukkersyke), epilepsi, stoffskiftesykdommer (med unntak av ukomplisert hypotyreose) eller inflammatoriske ledd- og bindevevssykdommer.
Har en pregravid kroppsmasseindeks (KMI) på 30 eller høyere, eller under 18,5.
Har opplevd alvorlige komplikasjoner i tidligere svangerskap eller fødsler (f.eks. gjentatte spontanaborter, dødfødsel eller alvorlig svangerskapsforgiftning).
Misbruker alkohol, narkotika eller nikotinholdige produkter (som snus og røyk).
Har alvorlige psykiske helseutfordringer.

VIS MER

Når blir et normalt svangerskap til et risikosvangerskap?

Det er flere ting som kan skje underveis i graviditeten som fører til at det blir et risikosvangerskap. Hvis det viser seg at du venter tvillinger eller flerlinger har du et risikosvangerskap.

Ofte oppdages det forhold underveis i svangerskapet som gjør at man flyttes over i en risikokategori.

Eksempler på dette er:

At du venter tvillinger eller flerlinger.
Utvikling av svangerskapsforgiftning (preeklampsi) eller svangerskapsdiabetes.
Veksthemming hos fosteret eller for lite fostervann.
At den gravide kjenner mindre liv enn normalt.
Blødninger i svangerskapet, for eksempel på grunn av morkakens plassering.
Fare for prematur (for tidlig) fødsel eller for tidlig vannavgang (før uke 37).
Seteleie som vedvarer etter uke 36.
At svangerskapet passerer termin (henvisning til sykehus skjer i dag 4–7 dager etter ultralydtermin for vurdering).

VIS MER

Les også: Å være gravid med tvillinger

Hvordan følges et risikosvangerskap opp?

Det finnes ingen fasit for oppfølgingen, da den skreddersys etter årsaken til risikoen. Svangerskapsomsorgen hos jordmor og fastlege er designet for å fange opp disse avvikene tidlig.

Mange blir henvist til ekstra ultralyder, vekstkontroller eller samtaler hos en spesialist i fødselshjelp (gynekolog) på sykehuset. Hvis det er behov for det, kan du også bli sykemeldt eller lagt inn til observasjon. Målet med den tette oppfølgingen er alltid det samme: Å minske risikoen og sørge for at både mor og barn har det bra. Takket være det tette oppfølgingssystemet i Norge er prognosene som oftest svært gode.

Hvor skal fødselen foregå?

Friske gravide med et normalt forløp kan føde på en lavrisikoenhet (fødestue) eller vanlig fødeavdeling. Ved et risikosvangerskap blir du selektert til det fødestedet som best kan ivareta deg og barnet:
• Fødeavdeling: Her føder de med moderate risikofaktorer (f.eks. alder over 38 år, ukomplisert svangerskapsdiabetes eller behov for igangsetting). Fødselen overvåkes tettere, ofte med elektronisk fosterovervåkning (CTG).
• Kvinneklinikk: De med høyest risiko (f.eks. tvillingfødsler, insulinkrevende diabetes, alvorlig svangerskapsforgiftning eller barn i seteleie) må føde på en kvinneklinikk, hvor det er spesialister og nyfødtavdeling tilgjengelig døgnet rundt.

Hvilke rettigheter har jeg?

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiveren din å tilrettelegge arbeidet hvis svangerskapet gjør oppgavene vanskelige eller risikable. Lege eller jordmor kan fylle ut et eget tilretteleggingsskjema til arbeidsgiveren din.

Hvis jobben ikke kan tilrettelegges, eller du må være borte fra jobb på grunn av risiko for skade på fosteret, har du krav på svangerskapspenger fra NAV. Dette er en viktig ordning som gjør at du slipper å bruke opp sykepengerettighetene dine i svangerskapet. Ordningen gjelder også for selvstendig næringsdrivende. Ordningen med svangerskapspenger gjelder også selvstendig næringsdrivende.