Fortsatt kan man høre at gravide skal spise for to. Dette stemmer, men det betyr ikke at du skal spise dobbelt så mye. Bare dobbelt så sunt.

Sist oppdatert: 28. januar 2005

Riktignok spiser du for to, for deg og barnet ditt, men du trenger ikke mer enn 200-300 ekstra kalorier om dagen. Næringsstoffene fra maten du spiser, blir tatt opp i blodet fra tarmen din og tilført barnet via morkaken og navlesnoren. På denne måten vil næringsstoffene som tilbys barnet være avhengig av hva du spiser. Barnets behov går foran dine. Ved dårlig ernæring blir du den som først lider.

Vi vet at vekst krever ekstra energi. I svangerskapet vokser både du og fosteret. Livmor og bryster vokser, blodmengden øker, og de fleste kvinner får noen ekstra kilo fett på seg. Behovet for ekstra energi er størst i siste halvdel av svangerskapet. Ofte oppveies det økte behovet av redusert fysisk aktivitet. Dessuten er ikke energibehovet større enn en skive brød med pålegg, et glass skummet melk og et eple.

Vær nøye med hva du spiser. Dette er tiden da du bør tenke deg om før du putter noe i munnen. Klarer du å kutte ut brus og godteri i hverdagen, kan du unngå mange unødvendige kilo og følelsen av mistrivsel. Unn deg derimot gleden av et godt måltid laget av friske råstoffer, med masse frukt og gode grønnsaker. Gi deg god tid og tygg maten godt. Tenk deg at du nærmest sitter der og forer den lille «fuglungen» din.

Alle ønsker seg et friskt barn
Alle som venter barn, ønsker seg et friskt barn. Barna overtar som kjent foreldrenes arveanlegg, halvparten fra hver. Men så er barnets helse overlatt til hva du som mor har å tilby i de ni månedene barnet er en del av deg og ditt liv. De mineralene og vitaminene du har for lite av, vil også barnet mangle. På samme måte vil en overbelastning av for eksempel tungmetaller og kvikksølv bli opptatt av fosteret. Dette bør minne oss om hvor viktig det er at kvinner som planlegger svangerskap forbereder seg på «vertsrollen». De bør spise variert kost, mosjonere regelmessig, sørge for frisk luft og være i psykisk balanse. Grunnlaget for fosterutviklingen og barnets senere helsetilstand legges i de første ukene og månedene av svangerskapet.

Seks viktige næringsstoffer:

  1. Karbohydrater: Stivelse og sukker som gir energi.
  2. Proteiner: Utgjør byggesteinene i kroppen. Danner vev mens kroppen eri vekst, og reparerer det senere i livet.
  3. Fett: Nødvendig for celleveggene i hele kroppen, inkludert i hjerne og hud.
  4. Mineraler: Nødvendig for kroppens struktur, regulerer væskebalansen.
  5. Vitaminer: Regulerer kroppens grunnleggende funksjoner.
  6. Vann: En livsnødvendighet.

De viktigste mineralene og vitaminene:

Fisk og tran
Med et vanlig sunt, norsk kosthold vil de fleste behov for næringsstoffer være dekket. Kosten din bør inneholde nok Omega 3 og andre flerumettede fettsyrer, og nok av B-vitaminet folat (folinsyre). Dette får du først og fremst fra fisk og tran. Fiskefettet inneholder fettsyrer som er med på å bygge opphjernevevet og ryggmargen hos fosteret. Du bør spise mer fisk, gjerne flerefiskemåltider per uke, og ta tran daglig. Spiser du ikke fisk, må du ta tran.

Folat – forebygger ryggmargsbrokk
Et av de vitaminene som det er viktig å ha nok av i begynnelsen av et svangerskap, er B-vitaminet folat. Mangel på folat kan være medvirkende årsak tilryggmargsbrokk og andre nevralrørsdefekter. Disse alvorlige misdannelsene kan oppstå de første 30 dagene av svangerskapet. Risikoen for å få et barn med slike lidelser blir mindre hvis du spiser tilstrekkelig med folat. Det anbefales en folsyretablett med 0,4 mg folat hver dag i en måned før forventet befruktning og i de første 2-3 månedene i graviditeten (kjøpes på apotek). Gode folatkilder er dessuten: grovt brød, grønne grønnsaker (brokkoli, spinat og rosenkål), frukt, poteter, paprika, lever og nøtter.

A-vitamin
A-vitamin er veldig viktig for fosterets utvikling, men kan også gi fosterskaderi for store doser. Det er et fettløselig vitamin og lagres således i kroppen. Gjennom kosten er det vanskelig å få for store mengder av vitaminet, men bruker du kosttilskudd, kan du komme opp i skadelige doser. Anbefalt dose er 800 mg A-vitamin per dag. Dagsbehovet dekkes av en gulrot, to skiver brød med leverpostei eller en teskje med tran. (Gulrøtter inneholder mye betakaroten, et forstadium til A-vitamin), og du kan spise så mange du bare orker uten fare for overdose).  A-vitamin har betydning for syn, slimhinner, hud,bendannelse og immunforsvar.

Kalsium og D-vitamin
Det er viktig å få i seg nok kalsium, blant annet til barnets benbygning. Anbefalt inntak for gravide er 900 mg per dag. Dette behovet dekkes med 2–3 glass melk og 50 g gulost hver dag. Drikker du ikke melk, må du sørge for å få dekket behovet på annen måte, med ost, yoghurt eller kalsiumtabletter. D-vitamin finnes blant annet i makrell, sild og sardiner. Margarin og smør er tilsatt vitamin D. Siden vitaminet dannes i huden ved solbestråling, er uteaktivitet i dagslys viktig. For at kroppen skal nyttiggjøre seg kalsium, må du i tillegg ha D-vitamin. Det får du ved å ta tran daglig.

Vitamin C
Vitamin C er viktig for alt liv, spesielt for bindevev og ben i kroppen. Det fremmer også opptaket av jern fra tarmen. Spis derfor mye frisk frukt og grønnsaker.

Jern
Gravide trenger mer jern enn ellers. Jern trengs til fosterveksten og til den økte blodmengden i kroppen. Behovet er satt til 18 mg daglig. Det er ikke lett å få tilført så mye jern via maten hvis du ikke er svært kostbevisst. Brød og kornprodukter (sammalt mel) er gode jernkilder. Likeledes kjøtt, blodmat og leverpostei. Poteter gir en del jern i norsk kosthold samtidig som de er rike på C-vitamin. Enkelte grønnsaker, frukter og bær inneholder også noe jern. Det gir god gevinst å drikke juice til brødmåltidene. Det øker jernopptaket i tarmen.

Te og kaffe reduserer ofte opptaket. Ikke alle gravide trenger jerntilskudd. Ved første svangerskapskontroll blir jernlageret ditt sjekket. Blodprøven heter serum-ferritin. Med det som utgangspunkt vil det bli vurdert om du trengerjerntilskudd eller ikke og ev. når behandlingen skal starte. I tilfelle du trengertilskudd, bør ikke hver tablett inneholde mer enn 50 mg jern.

Mosjon
For å kunne spise godt, må vi også røre oss. En rekke lidelser skyldes mangel på bevegelse, overspising eller ensidig arbeid. Mange sliter med overvekt, ryggproblemer og muskelspenninger. Tenk deg om hver gang du har valget mellom å gå trappen eller å ta heisen. Alle monner drar! Et minimum av bevegelse anbefales i 20 minutter daglig eller 45–60 minutter tre ganger per uke.

Den berømte danske filosofen Søren Kierkegaard skrev i et brev til sin svigerinne i 1850: » Tab for alt ikke lysten til at gå! Jeg gåer mig hver dag det daglige velbefindende til, og gåer fra hver sygdom. Jeg har gået mig mine bedste tanker til, og jeg kjenner ikke en tanke så tung, at man ikke kan gå fra den.»

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSelvstendighet og grenser – det vanskelige dilemmaet
Neste artikkelSulla meg litt . . .
DEL