Mer enn tre av ti fødende får epiduralbedøvelse i løpet av fødselen. Epidural gir mange fødende en bedre fødselsopplevelse, mener anestesilege Heidi Stensmyren. Men hva er det, og hvordan fungerer det egentlig?

Publisert: 9. mai 2012

Epiduralbedøvelse under fødsel har vært tilgjengelig siden 1966 og ble forbedret i 1980-årene. Stensmyren mener man i dag ligger tett opp mot grensen for best mulig utnyttelse og minst mulig komplikasjoner ved bruk av denne typen medikamentell smertelindring.

– Epidural er vanlig i dag, og det er få komplikasjoner. Mange får en bedre fødselsopplevelse fordi de kan slappe mer av og jobbe med riene. Med mindre smerter er man heller ikke like sliten, sier hun.

Oddrun Hompland er overjordmor ved Stavanger Universitetssjukehus. Hun sier at alle inngrep er forbundet med en viss risiko, men at den er liten ved bruk av epidural.

– Risikoen ved epidural er ikke høyere enn at det anbefales som nummer én av kjemisk smertelindring for fødselssmerter i Norge, sier hun.

Dette er epidural
Epidural smertelindring er lokalbedøvelse som settes i ryggen. Kvinnen kan enten ligge på venstre side eller sitte med rundet rygg når nålen føres inn. Først bedøves huden i innstikksområdet. Det er viktig at kvinnen sitter ligger helt i ro mens epiduralen settes. Epiduralnålen er lang og stikkes langsomt inn i et rom utenfor ryggmargen kalt epiduralrommet. Rommet er like utenfor den hinnen som omgir ryggmargsnervene. Lokalbedøvelsen sprøytes inn i dette rommet. Når nålen når dette rommet, fjernes sprøyten og erstattes av et tynt kateter (slange) hvor bedøvelse kan dryppe inn i rommet og gjøre kvinnens underkropp delvis følelsesløs. Og er smertelindrende på fødselssmertene.

Les også: Tatovering og epidural

– Det er viktig at epiduralen ikke settes for tidlig, for da kan den hindre åpningen av livmorhalsen. Den bør heller ikke settes for seint, for da rekker den ikke å virke før barnet er født. Hyppigheten og varigheten på riene virker også inn. Men de fleste får best utnyttelse av epiduralen når den settes ved 4-5 cm åpning, sier Stensmyren.

Selv med en slange i ryggen, er det mulig å bevege seg med epidural.

Hvor god smertelindring?
På spørsmål om dosering og hyppighet sier Stensmyren at det er to måter å gjøre det på.

– Der jeg jobber setter vi en stor dose med en gang – da får kvinnen god virkning fort. Som regel i løpet av 20 minutter. Og når den smertelindrende effekten går ut, setter vi en ny stor dose. Alternativt kan man ha en kontinuerlig mindre dose, forteller hun.

Hompland ved Stavanger Universitetssjukehus forteller at de der bruker kontinuerlig drypp.

– Men vi har mulighet til å gi ekstra støt med smertelindring i tillegg, sier hun.

Les også: 10 kjappe: smertelindring under fødselen

Hvor stor grad av smertelindring den fødende opplever er individuell. Den avhenger også av om epiduralen er satt helt riktig, at kroppen responderer riktig på den og om dosen er riktig.

– Vi opplever hele spekteret fra dem som nesten ikke merker at magen trekker seg sammen til dem som ikke har noe virkning i det hele tatt. Noen opplever også at de har god smertelindring generelt, men har noen veldig vonde punkter hvor smertelindringen ikke virker. Av og til har kvinner god virkning en stund før smertelindringen omtrent er borte. Etter hvert som fødselen går framover, forflytter smertene seg noe også. Det kan hjelpe å øke dosen, forteller hun.

Etter at epiduralen er satt, er det jordmor som regulerer dryppet innenfor rammer som anestesilegen har satt. Blir det behov for større doser eller en ikke har god nok virkning av epiduralen, tilkalles anestesilegen igjen.

Hvem får epidural?
Kvinner med infeksjoner, blødningsforstyrrelser og nevrologiske sykdommer får ikke tilbud om epidural. Ellers kan de fleste komme med ønske om epidural smertelindring.

– Epidural krever at det er en anestesilege tilgjengelig. Som regel er det det, og anestesilegen kommer raskt. Men ved samtidighetskonflikter, blir anestesilegen nødt til å prioritere det akutte først. Da må den fødende vente på tur. Er det mange fødsler på avdelingen samtidig og mange ønsker epidural, blir det også en vurdering gjort på avdelingen om hvem som skal få først. Men vanligvis får de som ønsker det epidural, sier Hompland.

Hompland forteller at fleregangsfødende som ønsker seg epidural, er de som har hatt en tøff fødsel tidligere.

– Men ofte går fødselen så fort andre gang at de ikke rekker å få epidural, sier hun.

Les også: Hvordan arbeide med fødekreftene?

Førstegangsfødende som ønsker seg epidural blir gjerne bedt om å se det litt an først.

– Man er ikke en god jordmor om man ikke bruker skjønn. Kanskje kan kvinnen føde helt fint uten epidural fordi hun ikke trengte det slik hun hadde trodd på forhånd. På motsatt side har vi kvinner som egentlig ikke ønsker seg epidural, men som er så slitne at det kan bli problematisk for kvinnen og etter hvert barnet. Da kan vi foreslå eller anbefale epidural. For noen er det epiduralen som får det til å løsne, forklarer Hompland.

Epidural

Noen bør ha epidural
Diskuter gjerne dine ønsker med jordmor eller lege, og opplys om det på innskrivingssamtalen på sykehuset. Men ingen kan vite hvordan fødselen din blir, så vær klar over at behovene kan tilsi annet enn du først hadde tenkt.

– De fleste som får epidural har selv ønsket det. Men det er noen grupper som anbefales epiduralbedøvelse, for eksempel tvillingfødsel og setefødsel der sjansen for at vi må bruke tang eller sugekopp er større. Ved enkelte medisinske tilfeller – for eksempel svangerskapsforgiftning, blir også epiduralbedøvelse anbefalt, sier hun.

En del rekker ikke å få epidural selv om de skulle ønske seg det. Anestesilege Heidi Stensmyren har selv opplevd det.

– Jeg ville ha epidural og ropte etter det. Men det gikk for raskt. Jeg fikk lystgass da, og det var bra, forteller hun.

Stensmyren vil ikke si at epidural er den beste formen for medikamentell smertelindring fordi hun mener det varierer fra kvinne til kvinne og fødsel til fødsel.

– En kvinne kan oppleve å ha en god fødselsopplevelse med epidural første gang, men at lystgass eller annen smertelindring fungerer bedre ved senere fødsler. Dette fordi det går så raskt at epidural ikke egentlig er en mulighet, sier hun.

Se filmen: Smertelindring med medikamenter

Så vanlig er epidural:
Flere enn 8 av 10 tyr til medisinsk smertelindring under fødselen viser tall fra Medisinsk fødselsregister (fra 2016). 3 av 10 som føder vaginalt bruker epidural, og rundt 5,5 % av de som har keisersnitt. Størst bruk av epidural var det i Hordaland (47,19 %) og minst i Vest-Agder (20,7 %). Forekomsten kan naturligvis avhenge av at enkelte typer fødsler kun foregår på større fødesteder.
Kilde: Medisinsk fødselsregister

Problemer ved epidural
Selv om epidural regnes som trygt, kan det oppstå komplikasjoner. Og denne risikoen bør alltid være med i vurderingen om hvilken type smertelindring man ønsker seg.

– Det er få komplikasjoner ved epidural, men alle inngrep innebærer en risiko, sier Stensmyren.

Ettersom man må treffe helt riktig i epiduralrommet for å få ønsket virkning, er det en risiko for at man ikke treffer, eller ikke treffer helt.

– Hos noen vil en riktig satt epidural ikke ha noen virkning, og hos noen virker den bare på den ene siden av kroppen. Det vi har sett er at dette kan skyldes noe anatomisk i ryggen, for når vi prøver igjen, oppnår vi den samme effekten at bare den ene siden blir bedøvd, forklarer Stensmyren.

Overjordmor Hompland forteller at både jordmor og anestesilege prøver å gjøre endringer for å oppnå riktig effekt, men lykkes ikke alltid.

– Det er trasig å oppleve at enkelte kvinner har store smerter fordi epiduralen ikke virker selv om alle tiltak er gjort, sier hun.

Noen opplever at epiduralen gjør riene mindre hyppige, og trenger derfor drypp for å få opp hyppigheten igjen. Hompland forteller at praksisen her er i ferd med å endre seg, i hvert fall ved Stavanger Universitetssjukehus.

– Epidural kan svekke riene litt. Vi hadde en lang periode hvor vi var kjapt ute og kompenserte med drypp for å få opp intensiteten på riene igjen. Men nå er vi mer tilbakeholdne, og ser at riene tar seg opp igjen etter hvert. Å sette drypp kan ha en uheldig virkning på barnet, forklarer Hompland.

Ved bruk av epidural kreves intensivert overvåking.

Bivirkninger
Noen kan få blodtrykksfall, kløe, problemer med å tisse, hodepine eller kvalme som bivirkninger av epiduralbedøvelse. Skulle man oppleve slike bivirkninger er det viktig å opplyse om det, for flere av disse kan behandles raskt.

– Vi får rapportert at noen kvinner opplever forbigående ryggvondt og at enkelte får lekkasje fra spinalkanalen. De kan gi en spesiell hodepine. Den er også forbigående og kan behandles, sier hun.

Disse bivirkningene regnes ikke som alvorlige. I sjeldne tilfeller kan kvinnen oppleve nerveutfall etter epidural. Ved langvarig bruk av epidural med en viss type medikament, kan også barnet bli påvirket.

– Da kan det ha samme virkning som petidin og morfin, og det kan bli nødvendig med motgift. Men det ser vi ikke til vanlig, sier Hompland.

Alvorlige bivirkninger forekommer så å si aldri i Norge.

Illustrasjonsfoto hentet fra videoen om smertelindring med medikamenter

Kilder: Nhi, Tidsskrift for Den norske legeforening og NettDoktor

Podcast: Smertelindring under fødselen
Gjest: jordmor Kirsten Jørgensen

Hva synes du om artikkelen?