For tredje år på rad har vi satt rekord i hvor få barn vi får. I 2019 var det forventet at hver kvinne i Norge i gjennomsnitt ville få kun 1,53 barn i løpet av livet. Nedgangen i samlet fruktbarhet utgjør dermed en nedgang på nesten et halvt barn per kvinne de siste ti årene.

Sist oppdatert: 11. mars 2020

Kvinner i Norge føder stadig færre barn. Den nedadgående trenden, som startet for ti år siden, bare fortsetter. Dette kommer fram av nye fødselstall som Statistisk Sentralbyrå (SSB) har lagt fram.

Samlet fruktbarhetstall (SFT) beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn en kvinne kommer til å føde i hele sin fødedyktige periode, som ifølge SSB regnes som 15-49 år. I 2009 var tallet 1,98, og i 2019 hadde dette sunket til 1,53.

Slik er nedgangen:
Fødte i Norge:
2019: 54. 995 – 28.042 gutter og 26.453 jenter
2018: 55.120 – 28.340 gutter og 26.690 jenter
2009: 61.807 – 31.833 gutter og 29.974 jenter

Samlet fruktbarhetstall:
2019: 1,53
2018: 1,56
2009: 1,98

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Rekordlavt også blant innvandrerkvinner
At tallet er over et og et halvt barn per kvinne, kan vi takke innvandrerkvinnene for. Tradisjonelt har fruktbarheten til innvandrere ligget høyere enn blant den øvrige befolkningen, men også her synker tallet. I 2019 ble SFT blant innvandrerkvinner målt til 1,77 – en nedgang fra 1,87 året før. Dette er det laveste som er målt for denne gruppen.

– Fruktbarheten til innvandrerkvinner har sunket i om lag samme takt som befolkningen for øvrig de siste årene. Uten innvandrerkvinner hadde SFT i Norge vært 1,48, sier seniorrådgiver Espen Andersen i SSB.

Mest fruktbare i Sogn og Fjordane
De mest fruktbare kvinnene i 2019 var i Sogn og Fjordane, hvor SFT var på 1,70. Hovedstaden er fortsatt på jumboplass, og tallet for fjoråret var 1,42. Selv om Oslo har det laveste fruktbarhetstall i landet, er det ikke det laveste nivået som er målt. For å finne bunnivået i Oslo må vi tilbake til begynnelsen på 1980-tallet, og SFT var da 1,34.

Fruktbarheten gikk fra 2018 til 2019 ned i alle fylker, bortsett fra Østfold, Vest-Agder og Finnmark.

Venter med å få barn, og flere forblir barnløse
– En viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Da fruktbarheten begynte å gå ned for ti år siden begynte gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende å gå opp, presiserer Andersen.

Andre medvirkende årsaker er at andelen kvinner som forblir barnløse øker, og andelen kvinner som får tre eller flere barn har gått ned.

Fødealder, første barn
Mor:
2019: 29,8
2018: 29,5
2009: 28,1

Far:
2019: 32,0
2018: 31,8
2009: 30,9

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fruktbarhetstall fylkesvis:
Sogn og Fjordane:        1,7
Rogaland:                    1,67
Møre Romsdal:             1,64
Akershus:                    1,64
Vest-Agder:                 1,62
Hordaland:                  1,56
Finnmark:                   1,56
Aust-Agder:                1,54
Østfold:                      1,54
Buskerud:                   1,53
Trøndelag:                  1,52
Vestfold:                     1,52
Nordland:                    1,5
Telemark:                    1,49
Hedmark:                    1,48
Oppland:                     1,48
Troms:                        1,45
Oslo:                           1,42

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Mors samlivsstatus
Gift:
2019: 22.291
2018: 23.359
2009: 27.288

Samboer:
2019: 26.334
2018: 25.205
2009: 25.936

Enslig:
2019: 5.870
2018: 6.556
2009: 8.583

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Hva synes du om artikkelen?