Ni av ti babyer velger minste motstands vei – med bakhodet først – når de skal komme til verden. Men 10 prosent velger en mindre gunstig vei. Jordmor Ragna forklarer de ulike leiene og hva de har å si for fødselen.

– Det beste er om babyen legger seg med hodet ned, sier jordmor Ragna T. Larsen.

Nesten alle babyer legger seg med hodet ned før fødselen. Unntaket er 4 prosent som sitter med rumpa ned, og 0,4 prosent som ligger på tvers. Men selv om hodet ligger ned, er det noen som ikke roterer på best måte i fødselskanalen og dermed kommer litt skjevt til.

– På kontrollen i uke 36 er det viktig å få definert hvordan babyen ligger. Ligger ikke babyen med hodet ned, henvises kvinnene til poliklinikk for ultralyd og eventuelt forsøk på snuing, sier jordmor Ragna.

Les også: Dette må til for at du kan føde hjemme

Så vanlige er de avvikende leiene:

5,1 % avvikende hodeleie

4,4 % seteleie

0,4 % tverrleie

Ingen grunn til bekymring før uke 36
Allerede i uke 32 kan erfarne jordmødre og leger kjenne hvordan babyen ligger – enda tidligere om mor er slank. Jordmor Ragna forklarer at hun ofte kjenner etter fordi det gir verdifull informasjon om hvilke kroppsdeler det er den gravide kjenner når babyen beveger seg, men også for å slippe å skape unødvendig bekymring i jakt på hjertelyden.

– Når vi vet hvordan babyen ligger, finner vi gjerne hjertelyden med en gang. Det roer den gravide, forklarer hun.

Men fram til uke 36 kan babyen gjerne turne rundt så mye den vil. At du i uke 32 får vite at babyen ligger i seteleie, trenger du ikke å ofre for mye bekymring. Det kan fort snu – bokstavelig talt.

– Rundt 96 prosent av barna ligger med hodet ned i uke 36, sier jordmor Ragna.

Finn ut hva du bør ha med i sykehusbagen

Hun forklarer om de ulike leiene:

Bakhodet først: Ni av ti babyer velger denne måten å komme til verden på. Da er hodets diameter minst og passer best i fødselskanalen. Når fødselen nærmer seg, legger de fleste babyene seg med ryggen mot mors venstre side. Hvorfor vet man ikke, og jordmor Ragna mener at det ikke spiller noen rolle for fødselen heller. Under fødselen skal hodet ned i bekkenet, og det skal dreie 90 grader slik at babyens rygg snur seg fram mot mors mage. Da kommer hodet enklest under symfysen, og kommer også til verden med bakhodet først, og nesen ned.

Rumpa først: Hvis babyen i uke 36 ligger med rumpa ned, men at den ikke er festet, vil man noen steder forsøke å snu babyen eksternt dersom forholdene ligger til rette for det. Forblir babyen i seteleie, kan mor stort sett velge selv om hun ønsker å føde babyen i seteleie, eller om det blir keisersnitt.

– Ved mindre fødesteder er det ikke alltid kompetanse på vaginal forløsning av seteleie, og da kan kanskje ikke kvinnen velge selv, men blir forløst med keisersnitt uansett. Men min følelse er at mange velger keisersnitt når de får valget, sier jordmor Ragna.

På tvers: Bare 0,4 prosent av babyene ligger på tvers i mors mage når fødselen nærmer seg. Men i motsetning til seteleie, kan ikke babyen komme ut når den ligger på tvers. Derfor forsøker man ofte å snu babyen til hodeleie, eventuelt seteleie om mulig. Forblir babyen liggende på tvers blir det keisersnitt.

Kan forsøke å snu babyen inni magen

Om babyen ligger i seteleie eller tverrleie i uke 36, vil jordmor eller lege henvise den gravide til fødepoliklinikken. Der vurderer man om det er mulig å forsøke å snu babyen, eller om det vil bli nødvendig med keisersnitt.
– Det er ulike rutiner på snuing fra sykehus til sykehus. På Stavanger Universitetssjukehus hvor jeg jobber prøver en ekstern vending om alt ligger til rette for det, og kvinnen selv ønsker det. Det er en kraftig manipulasjon av magen, og ikke alle barn vil la seg snu. Men det lykkes relativt ofte, særlig hos fleregangsfødende, sier jordmor Ragna.

Men ettersom inngrepet ikke er helt ukomplisert, gjøres det alltid en avveiing i forkant.

– Det er en balanse mellom hvor risikabelt det er å forsøke snuing, eller om kvinnen vil forsøke seg på en høyrisikofødsel som en setefødsel tross alt er, sier hun.

Stjernekikkere: Drøyt fem prosent av babyene ligger i avvikende hodeleie ved fødselen – vanligst er at babyen er stjernekikker. Disse babyene kommer også til verden med bakhodet først, men er ikke rotert med ryggen sin fram mot mors mage – de roterer motsatt, og har ryggen mot mors rygg. Dermed ligger disse babyene med nesen i været – som om den kikker mot stjernene, når de blir født. Derav navnet stjernekikkere.

– En sjelden gang roterer de vi tror skal bli stjernekikkere mens de er langt nede i bekkenet. Men da må mor ha et romslig bekken for at de skal være mulig, sier hun.

Ansiktsfødsel: Når babyen inntar såkalt fosterstilling, hviler haken mot babyens bryst. Men enkelte babyer velger motsatt og legger hodet bakover i stedet. Da kan babyen bli født med ansiktet først. Ansiktsleie oppdages vanligvis ikke før et stykke uti fødselsforløpet. I stedet for å kjenne på et hardt bakhode, vil jordmor da kjenne på et mykt ansikt. Hvorvidt babyen kan fødes vaginalt avhenger av babyens rotering i fødselskanalen. Rundt halvparten av disse fødslene ender i keisersnitt.

– Ansiktsfødsler er sjeldne. Jeg har vært jordmor lenge, og det var først i sommer at jeg opplevde ansiktsfødsel. Da kom det plutselig to med to dagers mellomrom. Det er helt spesielt å ta imot babyer som fødes med ansiktet først, sier jordmor Ragna.

Panneinnstilling: Noen babyer velger største motstands vei, og legger seg til med størst mulig diameter på hodet i fødselskanalen. Da kommer pannen først, og babyen kan som oftest ikke fødes vaginalt.

– Men noen ganger ser vi en mellomting mellom ansiktsfødsel og pannefødsel, da kan det gå, men det er lettere hos fleregangsfødende, sier hun.

Hånd ved hodet: Noen babyer kommer til verden som små supermenn – med hånden ved hodet. Om babyen kan fødes på denne måten eller ei avhenger av mors bekken, babyens hodestørrelse og hvor langt hånden er kommet opp ved hodet.

– Det tar mer plass, og vi vil helst ikke ha hånden der. Kjenner vi fingre i åpningen, forsøker vi å dytte dem opp, sier jordmor Ragna.

Dyp tverrstand: Noen babyer glemmer å rotere 90 grader når de skal ned i bekkenet ved fødselen. De bare dumper ned i samme stilling som før – med ryggen mot mors side i stedet for mot mors mage. Noen av disse barna kan fødes vaginalt, andre må forløses med keisersnitt.

– Det kan gå an å føde disse barna hvis mor har god plass i bekkenet og det er gode rier. Noen ganger kan vi også hjelpe til å vri litt med sugekopp på babyens hode, sier hun.

Les hvordan de ulike typene fødsler oppleves i fødselshistoriene

Festet eller ikke?
En ting er hvordan babyen ligger, men hva om fødselen starter uten at hodet (eller setet) er festet?

– Babyen fester seg vanligvis før termin hos førstegangsfødende, men sjelden hos fleregangsfødende, sier jordmor Ragna.

Men selv om babyen ikke har festet seg, finner mange babyer fort sin favorittstilling, og blir værende der – både i dager, uker og måneder før fødselen.

Når babyen er festet, står babyen lavt i bekkenet. Dermed er det kortere vei ut enn om babyen står høyt. Likevel føder fleregangsfødende i snitt raskere enn førstegangsfødende. Men når hodet kommer lenger ned i bekkenet, jobber riene litt annerledes fordi presset mot mormunnen øker.

– Det går som regel hånd i hånd. Jo lenger nede hodet er, jo mer åpning, forklarer hun.

Enkelte barn har det derimot veldig travelt og kommer til verden i en styrtfødsel. Det er en heftig opplevelse både for mor og barn.

Les også: Hvis du ikke rekker føden…

Andre ting som kan virke inn
Selv ved det mest vanlige leiet – hvor bakhodet kommer først, finnes det mange ulike varianter. Det er småting det er snakk om, men de kan spille inn på hvor lang tid fødselen tar.

– Det heter asyntintisme og handler om at vinkelen på babyens hode ikke er helt bein. Kanskje ligger øret litt mot babyens skulder, for eksempel. Da kan fødselen ta litt lenger tid, sier jordmor Ragna.

Avvikende leie vanligst etter nummer to
Jo mer trykk livmoren har vært utsatt for, jo større er sjansen for at babyen er mobil langt opp mot termin. Dermed øker også sjansen for at babyen ligger litt forkjært til ved fødselen. Tredjemann er altså ofte mer mobil enn storesøsknene var.

– I Norge er ikke det noe stort problem. Vi sjekker alltid leie i uke 36 og bruker også ultralyd under fødselen der vi er i tvil, sier hun.

Avvikende hodeleie oppstår underveis
Det er ofte umulig å i forkant av fødselen si noe om hvorvidt babyen ligger an til å bli født med nesa opp, hånden ved hodet, ansiktet eller pannen først eller det som er vanligst – bakhodet først. Årsaken er at mye skyldes babyens rotasjon i fødselskanalen. Og den begynner ikke før fødselen er i gang.

– Derfor følger vi godt med under fødselen. Roterer babyen som den skal? Hvilken del av babyen er det vi kjenner i åpningen? Forklarer Ragna.

Men fødehjelperne setter alltid en grense for når nok er nok. Den formidles også til den fødende. Man prøver en stund og lurer og lirker for å få babyen ut. Kommer ikke babyen ut innen fristen, blir det som regel keisersnitt.

Les om keisersnitt

Spør om du er bekymret!
Det er ikke alltid at kvinnen og jordmor er samstemte om hvordan fødselen var. En fødsel kan virke helt uproblematisk på papiret, men for kvinnen kan den likevel oppleves tøff og vanskelig. Derfor mener jordmor Ragna at kommunikasjon underveis i fødselen er utrolig viktig.

– Spør hvis du føler deg utrygg. Hva er det som skjer, hvorfor og hvordan. En bekymret mor får høyere adrenalinnivå, og det hemmer igjen hormonene som er viktig i fødselen. Det er en stor fordel om mor og jordmor kan spille på lag, sier hun.

Men selv om noen leier kan føre til flere rifter eller ende i keisersnitt, mener jordmor Ragna at vi er heldige.

– Uansett leie så får vi babyen ut. Og det er det viktigste – at mor og barn er friske, sier hun.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJeg lenger etter babyen!
Neste artikkelGreit å vite om slimproppen
DEL